Evige sex-problemet.

[AnonymBruker]

Vi har vært forskjellige seksuelt sett fra tja, ca 1-2 mnd inn i forholdet. Jeg bare merket at han ikke var like ivrig, og det er greit og normalt.

Men innen vi hadde vært sammen i 10 mnd så var det kun jeg som tok initiativ.

Jeg ba om kommunikasjon, møtes halvveien, kompromiss.. Han forble lite samarbeidsvillig og DA gikk jeg rett i masefella! inkludert sutring.

Men jeg var og er lei meg..

Og midt oppi dette klarte jeg å bli gravid, og vi er nå i tillegg småbarnsforeldre!

Rett etter fødselen dog, så begynte han å ta initiativ igjen.. Han hadde fått gløden tilbake sa han.

Men pr da var jeg sår, utmattet og oppslukt av baby. Jeg hadde bla jobbet og spart vettet at meg spesielt mye under graviditeten siden han ikke har eller villa ha jobb (deprimert). Enda en "greie" jeg har mast og sutret mye om, samt at han sløser mye mer enn meg, med mine penger., og det har jeg også sutret enda mer om

Så, jeg må ta min del av skylda her.

Uansett.. Etter fødsel har jeg falt litt sammen. Fysisk og psykisk. Har fått noen fysiske plaget, samt at jeg er bekymret og stresset for barnet. Dette et ting jeg forstår er krevende for han og jeg oppsøker hjelp for det.

Det var bare en kommentar han kom med som satte situasjonen litt på spissen.. Og de var at han trodde vi hadde fått gløden tilbake da jeg fødte, men at det var så avtennende med min angst at den var borte. Jeg blir litt skeptisk, for hvis det et GLØD som er problemet her.. Etter å ha vært sammen under 2 år.. Ja da vet jeg ikke..

Er nemlig fortsatt forelsket selv. Men lurer på om han egentlig noensinne har vært det..

Mulig vi burde søke oss til familierådgivning, eller er ikke dette alvorlig nok? Noen råd?

Anonym poster: 1c89d2e22cfcc1fea20f6cfe6142ad87

[Nettinettet]

Denne hører vel egentlig hjemme i samlivsforumet, men familierådgivning er nok nødvendig her ja. Lykke til!

[AnonymBruker]

Ja... Oops!

Anonym poster: 1c89d2e22cfcc1fea20f6cfe6142ad87