Litt småfrustrasjon

[AnonymBruker]

Fikk vite at 2 på jobb er graivide denne uken.. Ble glad på deres vegne, men kjenner jeg ble litt irritert (spesielt på hun ene..) Hun ene gikk vist på pillen når hun ble gravid, og det var ikke planlagt i hele tatt (har flere barn fra før).. Litt kjedelig å høre når vi har prøvd i over et år og holder på med utredning at noen klarer å bli gravid uten å legge noe innsats i det. (Hun andre haddde begynt å prøve, men var ikke helt klar for at det skulle klaffe så fort)

Så er det litt på det om jeg blir gravid i nærmeste fremtid, da er vi 3 stykk av 15 som går ut i permisjon på et halvt år. (vet jeg bør være egoistisk og ikke tenke på de andre og jobb når det gjelder slikt, men gjør det likevel)

Anonym poster: bbf1707f96e9ddfc4890bee9a489e877

[Karabista]

I den situasjonen du er i er det siste du skal tenke på jobb... Jeg tenkte sånn da vi var underbemmannet og i frykt for å ødelegge for andre utsatte jeg prøvingen.. men nå har jeg prøvd i over 3 år og ennå ingen spire. Så man vet ikke hvor lang tid det kan ta, for noen tar det kort tid, andre litt tid og noen veldig lang tid eller aldri..

Jeg kjenner selv jeg er litt deppa pga kollegaer som er gravid, en som venter nr 4! og en som venter barn nr 3.. fikk vite det når jeg nettopp fikk vitaat det siste av de 3 nedfryste eggene ikke overlevde tining.. For å si det sånn: når man selv sliter med å få barn unner jeg dem det å kunne få barn, men jeg må også få lov til å gi meg tid til å komme meg på beina igjen og da er alt svart til å begynne med.. To IVF igjen iallefall...