Hva er det kjipeste/ mest gniene du har opplevd mtp barn?

[AnonymBruker]

(Inspirert av tråden der barnet har med seg saft på eddik- eller sennepsflaske)

Hva er det kjipeste eller mest gniene du har opplevd, det det kan gå utover barnet?

Hva synes du om foreldre med slike prinsipper?

Jeg er 80-talls barn. Når vi feiret bursdag var pølse med brød og pizza gjengangerne, i tillegg til sjokoladekake, gele og brus. Fancy kaker, godteposer osv var ikke vanlig.

Dette gjaldt alle i klassen, utenom ei jente. I hennes bursdag var det alltid betasuppe til mat. Som voksen nå tenker jeg at det er jo myyyye bedre enn pølse med brød, men på barneskolen var dette max nedtur. Dette førte jo også til at vi syns denne jenta var litt rar, og vi syns det var litt kjedelig i bursdagen hennes. De hadde alltid kake, men det var saft isteden for brus.

Vi tenkte at de var fattige, hehe. Nå som voksen tror jeg det var prinsipper fra foreldrene sin side. Har jobbet noen år sammen med moren til denne jenta, så har lært familien å kjenne.

Det er vel og bra med prinsipper, men tror nok ikke foreldrene alltid tenker over hvor mye det kan gå utover barnet deres.

Anonym poster: 7ffcf2f649a548abe56fd2844378966f

[Sulosi]

En i klassen på barneskolen hadde kun ett eneste bursdagsselskap i løpet av de 6 årene vi gikk på skolen. Det mest spesielle var imidlertid at selskapet ble holdt på en helt annen årstid enn den hun var født i..

[Gjest Indra]

Opplevde under oppveksten flere venner som ikke hadde tv. Fint med prinsipper, men det endte jo opp med at disse barna kom på besøk til andre for å se barne-tv og etter hvert andre ting.

[Kontormus]

Hadde en klassevennine med fire søsken. De hadde det sikkert trangt økonomisk for moren måtte sy klærne hennes. Og hun kunne ikke sy! Man kan jo tenke seg et par gule bukser som er klippet og sydd sammen slik man ser dem. Åltså ingen søm i rompa og trådendene hang der hvor stoffet var klippet. Og de andre ungene lo, selv om de nok skjønte hvorfor det var slik, og at latteren ikke nødvendigvis ikke var ondsinnet. Og det var bare èn ting av mange. Hun klarte heller ikke lese, men læreren tvang henne til høytlesning.

Uff, blir bare lei meg når jeg tenker på det...

[AnonymBruker]

Hadde en klassevennine med fire søsken. De hadde det sikkert trangt økonomisk for moren måtte sy klærne hennes. Og hun kunne ikke sy! Man kan jo tenke seg et par gule bukser som er klippet og sydd sammen slik man ser dem. Åltså ingen søm i rompa og trådendene hang der hvor stoffet var klippet. Og de andre ungene lo, selv om de nok skjønte hvorfor det var slik, og at latteren ikke nødvendigvis ikke var ondsinnet. Og det var bare èn ting av mange. Hun klarte heller ikke lese, men læreren tvang henne til høytlesning.

Uff, blir bare lei meg når jeg tenker på det...

Når jeg leser sånne historier undrer jeg meg alltid over hvordan det gikk med personen som voksen. Vet du det forresten?

Anonym poster: 9a0892219b391b21fef608c9adb083e7

[Gjest Gjest]

det kipeste jeg har opplevd er å ha ett barn som kommer trist hjem fra skolen hver dag. lærere ppt og barnevern var inni bildet og det var selfølgelig mor som måtte være problemet. jeg sammarbeidet godt med alle etater for å løse barnets problemer. ett brev fra såkalla faginstans til ppt står der,at i skolen finnes ikke mobbing og dei andre elevene ikke tørr dette.

jeg forsatte min leit etter hjelp og fikk time hos bup. etter ett års utrednign konkluderer bup med at barnets problemer kunn har sin årsak i nettopp mobbing. bup kontaktet skolen umidelbart og skolen måtte bøye seg i støvet og gjennomføre tiltak. det er nå blitt mye bedre for mitt barn og mitt barn smiler igjen!

årsaken til at det ikke ble grepet fatt i var self at dem som mobbet mest,var barn av lærere og ledere ved skolen!

[Minya]

En i klassen på barneskolen hadde kun ett eneste bursdagsselskap i løpet av de 6 årene vi gikk på skolen. Det mest spesielle var imidlertid at selskapet ble holdt på en helt annen årstid enn den hun var født i..

Kan hende foreldrene hennes var litt sære og feiret bursdagen hennes ni måneder før fødselsdagen? Jeg vet om noen som regner år fra unnfangelsen i stedet for fødselen. Litt sært.

[Kontormus]

Når jeg leser sånne historier undrer jeg meg alltid over hvordan det gikk med personen som voksen. Vet du det forresten?

Anonym poster: 9a0892219b391b21fef608c9adb083e7

Jeg var vel den eneste som inviterte henne hjem, og hadde henne på overnatting. Mine foreldre var greie sånn, hentet henne og kjørte henne hjem. Husker dukkene hun hadde, det var hjemmelagde filledukker. Jeg var enebarn og hadde omtrent alt som kunne kjøpes for penger når det kom til dukker og dukkesenger osv. Så byttet vi, jeg syns de slitte dukkene hennes var så fine.

Men jeg vet ikke hvordan hun har det i dag, og det hender jeg sitter og lurer...

[Gjest Erm]

(Inspirert av tråden der barnet har med seg saft på eddik- eller sennepsflaske)

Hvilken tråd er det?

[Dricka]

Jeg var den ungen på barneskolen som ble fryst ut av hele klassen. Jeg hadde ikke gjort dem noen ting. Det gikk rykter om mine foreldre som foreldrene til elevene hadde fortalt barna og det gikk utover meg. Vi var 50 i klassen og jentene var de verste.

Om jeg møter de ute den dag i dag gidder de ikke si hei til meg heller.

Var veldig trist der og da, for jeg var den eneste som ikke ble bedt i bursdager, fikk være med på ting som skjedde på skolen. Jeg sleit veldig mye. Var innom barnevernet, PPT, BUP, helsesøstere osv.

[Kontormus]

Hvilken tråd er det?

"Bør vi si fra til henne?"

[lillemeg90]

En barndomsveninne der familien var jehovas vitner. Fikk ikke være med i selskapene, og heller ikke når vi skulle synge bursdagssang i klasserommet, sa måtte hun bli tatt ut på gangen først... Husker jeg alltid syntes så synd på hene, og ville jo så gjerne ha henne med.

Få år etter ble barna tatt av barnevernet... Var nok mer enn vi visste.

[Gjest Cupcakegirl]

(Inspirert av tråden der barnet har med seg saft på eddik- eller sennepsflaske)

Hva er det kjipeste eller mest gniene du har opplevd, det det kan gå utover barnet?

Hva synes du om foreldre med slike prinsipper?

Jeg er 80-talls barn. Når vi feiret bursdag var pølse med brød og pizza gjengangerne, i tillegg til sjokoladekake, gele og brus. Fancy kaker, godteposer osv var ikke vanlig.

Dette gjaldt alle i klassen, utenom ei jente. I hennes bursdag var det alltid betasuppe til mat. Som voksen nå tenker jeg at det er jo myyyye bedre enn pølse med brød, men på barneskolen var dette max nedtur. Dette førte jo også til at vi syns denne jenta var litt rar, og vi syns det var litt kjedelig i bursdagen hennes. De hadde alltid kake, men det var saft isteden for brus.

Vi tenkte at de var fattige, hehe. Nå som voksen tror jeg det var prinsipper fra foreldrene sin side. Har jobbet noen år sammen med moren til denne jenta, så har lært familien å kjenne.

Det er vel og bra med prinsipper, men tror nok ikke foreldrene alltid tenker over hvor mye det kan gå utover barnet deres.

Anonym poster: 7ffcf2f649a548abe56fd2844378966f

En kan absolutt lage bursdagsmat som ikke MÅ være direkte usunn, men jeg syns nå unger skal få kose seg i bursdager jeg da:) De løper det av seg etterpå likevel Jeg har vært utfor en liknende som deg, og vi trodde de var medlemmer av en skummel sekt eller noe som forbød å kose seg. Det stemte delvis da. LOL

[AnonymBruker]

Min mamma var/er veldig sparsommelig og har fobi mot å kaste noe, og fobi mot å kjøpe nytt. I tillegg forrakter hun de som følger saueflokken og mente at moteklær bare var teit. Av typen som elsker gjenbruk og arveklær. Hun kunne sikkert syntes det var en god ide å bruke rengjorte eddikflasker til saftflasker, og hun syntes det var tullete med moteklær og å følge saueflokken hva klær angår så lenge man hadde arveklær som var brukelige. Husker jeg hadde en gutteunderbukse som var arvet fra en eldre fetter, og at mine uniformssko var helt annerledes enn alle de andre sine. Jeg klarte meg ganske greit fordi jeg var så sta, men jeg har et søsken som ble mye ledd av pga håpløse og rare klær. Som voksen er også for miljø og gjenbruk, men for meg er det viktig at barna mine ikke skiller seg ut på noen måte med mindre de selv velger det. Må også legge til at jeg ikke kommer fra et fattig hjem, så min mors sparsommerlighet og gjenbrukshang var ikke resultat av dårlig råd eller nød. Kun litt gjerrig legning.

Anonym poster: 29c7f0af96fafb018a932ad6668eb30c

[AnonymBruker]

Hmm.. Jeg husker vi alltid ble skuffet da vi kom i bursdagene til ei venninne på barneskolen.

En standard bursdag pleide å bestå av hjemmelaget pizza / taco / pølse i brød, og med en dessert i form av brus, hjemmelaget kake / is / gele / godteriposer.

Dette var noe de andre foreldrene fikk til å ordne selv om de alle jobbet fulltid, og jeg husker at iallfall foreldrene mine investerte noe tid i å gjøre det koselig.

Moren til hun vi skulle til var hjemmeværende. Likevel fikk vi alltid servert grandiosa ferdigpizza, eller en taco der halve ingrediensene i grønnsakene manglet (f.eks bare paprika og mais som innhold).

Desserten var like gnien - en ferdigkake hun hadde hatt i microen.

Må nevnes at de absolutt ikke hadde dårlig råd heller, virket bare som at de ikke ville "spandere" noe på fremmede barn.

Kjedelig... og til slutt følte vi at det ikke var "verdt det" å gå i bursdagen hennes.

Anonym poster: 59dca6200e4c57f00eda825eb33fc3e3

[fruBeist]

Hmm.. Jeg husker vi alltid ble skuffet da vi kom i bursdagene til ei venninne på barneskolen.

En standard bursdag pleide å bestå av hjemmelaget pizza / taco / pølse i brød, og med en dessert i form av brus, hjemmelaget kake / is / gele / godteriposer.

Dette var noe de andre foreldrene fikk til å ordne selv om de alle jobbet fulltid, og jeg husker at iallfall foreldrene mine investerte noe tid i å gjøre det koselig.

Moren til hun vi skulle til var hjemmeværende. Likevel fikk vi alltid servert grandiosa ferdigpizza, eller en taco der halve ingrediensene i grønnsakene manglet (f.eks bare paprika og mais som innhold).

Desserten var like gnien - en ferdigkake hun hadde hatt i microen.

Må nevnes at de absolutt ikke hadde dårlig råd heller, virket bare som at de ikke ville "spandere" noe på fremmede barn.

Kjedelig... og til slutt følte vi at det ikke var "verdt det" å gå i bursdagen hennes.

Anonym poster: 59dca6200e4c57f00eda825eb33fc3e3

Hvordan kan du vite at de ikke hadde dårlig råd? Det med maten kan jo være at hun bare var elendig på kjøkkenet

[AnonymBruker]

De hadde flere millioner i banken, stort hus, hytte, flere biler, osv. Believe me, de hadde ikke dårlig råd, og jeg vet middagene de hadde til vanlig var helt normale og ikke dårlige.

Imidlertidig var de svært gjerrige i forhold til å spandere ting på andre, noe som kom frem i flere andre situasjoner.

De var typisk veldig sånn at de alltid ville være dem som kom best ut av situasjonen, og har dessverre videreført dette til hun jenta i senere tid :/

Anonym poster: 59dca6200e4c57f00eda825eb33fc3e3

[momo]

Gikk selv med for små klær og lappa sammen, da min mor skulle spare. Så fikk jeg for store klær og sko til og vokse inn i. Støvlene og skøytene jeg fikk sist, er for store den dag i dag.

Men ellers husker jeg ikke noen som hadde mer eller mindre i bursdager.

[Karmosin]

Åh, foreldre med prinsipper... Jeg husker bursdagene til en jeg kjente som tunge å komme gjennom, både på grunn av et utall prinsipper for hva man lar barn spise og en meget engasjert mor som menget seg med oss ungene. Hun var veldig rar og luktet veldig parfyme og jeg følte meg veldig utrygg rundt denne dama, som selvfølgelig bare mente vel. Ett år hadde de bøyd seg for barnets ønske og serverte Grandiosa. Det var imidlertid så dristig at de ikke kunne servere saft til maten som de pleide (brus var fy), så vi fikk melk. Det er ikke godt med helmelk til grandis. Godteriet var popcorn, uten salt, for salt var ikke bra for oss små. Det er heller ikke godt med helmelk og usaltet popcorn... Men litt kake var lov, merkelig nok.

Popcorn var egentlig også ganske dristig i det hjemmet, sønnen deres fikk vanligvis gulrøtter i stedet for godteri. Da de innførte ukepenger gikk det uavkortet til godis, selvfølgelig. Det var en periode på i hvert fall fem år hvor jeg så ham med en potetgullpose nesten hver dag.

Selv vokste jeg opp med arvede klær og trangt hobbybudsjett, men mat var den tingen det aldri ble spart på. Jeg fikk bakoversveis da en venninne fortalte, som om det var den mest selvfølgelige ting i verden, at hun vanligvis ikke ble mett av middag. Middagen hos dem var over når det ikke var mer mat igjen, og det ble ikke laget nok til at alle kunne bli mette for de måtte spare til et eller annet møbel. Hos oss var middagen over når alle var mette og fornøyde, og vi spiste en hel del restemiddager. Venninnen min visste knapt nok hva rester var for noe. Etter hvert fant jeg ut at sånn var det hos flere jeg kjente, og jeg mente da og mener fortsatt at matgjerrige mennesker fortjener juling.

[Anciol]

Jeg hadde rike men sparsommelige foreldre som laget alt hjemmelaget, og de laget en enkel og fin bursdagsfest for meg med hjemmebakt froskekake, hjemmelaget pizza, hjemmelagede chips, og hjemmelaged knask:) Var en skikkelig hit, blant de i klassen på barnskolen en stakket stund, men det var sandkorn i lykken.

De andre foreldrene snakket nedsettende om mine foreldre fordi mamma er en karriere kvinne med egen bedrift og pappa var professor !

Ble mobbet for foreldrene mine sine inntekter og moteklærene mine som jeg fikk av farmor fordi hun jobbet i motebutikk og fikk moteklær billig!