Kan eksmannen kreve dette?

[Britt Banditt]

Min venninne og mannen har gått fra hverandre, og skal selge huset. De eier begge to huset 50/50, og står begge på lånet. Hun har vært hjemme i noen år med barn og jobbet deltid, dette var ønsket fra hans side.

De bodde tidligere i et annet hus, men hun sto ikke som eier på huset, bare på lånet (de tok opp mer lån sammen), men han hadde kun bodd der i kort tid når hun flyttet inn (altså ikke betalt ned særlig på lånet), og hun bidro med både penger og oppussing til det tidligere huset. Pga dette så var jo en god del av egenkapitalen i teorien "hans", så han hadde altså mer egenkapital å skyte inn i hus nummer 2, men de står altså fortsatt som eiere 50/50 på det nye huset. Han er bitter, og mener nå i skilsmisseprosessen at hun skal få mye mindre når de selger huset fordi han har bidratt mest med penger på lånet og med egenkapital (selv om hun har vært hjemmeværende og bidratt på den fronten).

Kan han (med loven i hånd) kreve dette når de står som eiere av huset 50/50? Det må vel telle noe at hun har vært hjemme med barn? Eller?

[Strixvaria]

50/50 er 50/50. Blir det sak kan hun peke på at hun har brukt mer av sine midler enn han har brukt av sine til både oppussing osv. på det tidligere huset, og at hun har redusert sin stilling etter mannens ønske for å ta vare på hus og barn. Faktisk vil jeg tro at dersom han vil lage sak ut av dette kan hun kan enkelt kreve mer enn 50/50 på bakgrunn av disse opplysningene. Så lenge det står på papiret at ordningen er 50/50 er det dét som gjelder. Skal de ha andre avtaler må de gå via advokater og alternativt en rettssal. Hun bør hvertfall IKKE la seg lure til å gå med på dårligere enn 50/50!!!

[Linkas]

Det er 50/50 som står i kontrakten, da må han nok forholde seg til det.. For og være helt på den sikre siden, ville jeg hørt med en advokat eller lignende som kan dette godt. Det er mye rart som kan kreves av en eller begge parter i en skilsmisse, så er veldig lurt og ha en 3. part som kan dette inne i bildet..

Har vært gjennom dette selv, så har litt erfaring.

[Britt Banditt]

50/50 er 50/50. Blir det sak kan hun peke på at hun har brukt mer av sine midler enn han har brukt av sine til både oppussing osv. på det tidligere huset, og at hun har redusert sin stilling etter mannens ønske for å ta vare på hus og barn. Faktisk vil jeg tro at dersom han vil lage sak ut av dette kan hun kan enkelt kreve mer enn 50/50 på bakgrunn av disse opplysningene. Så lenge det står på papiret at ordningen er 50/50 er det dét som gjelder. Skal de ha andre avtaler må de gå via advokater og alternativt en rettssal. Hun bør hvertfall IKKE la seg lure til å gå med på dårligere enn 50/50!!!

Takk for svar!

Hun har ikke brukt mer penger enn han på oppussing, de tok opp ekstra lån på det tidligere huset for å pusse opp, og da satt de henne på lånet i tillegg. Men at det var hans ønske at hun jobbet lite for å være hjemme med barn, det gjør at jeg tror han stiller dårlig, og selvfølgelig at det står 50/50 i kontrakten.

[Strixvaria]

Takk for svar!

Hun har ikke brukt mer penger enn han på oppussing, de tok opp ekstra lån på det tidligere huset for å pusse opp, og da satt de henne på lånet i tillegg. Men at det var hans ønske at hun jobbet lite for å være hjemme med barn, det gjør at jeg tror han stiller dårlig, og selvfølgelig at det står 50/50 i kontrakten.

Japp. Han får ikke noe bedre enn 50/50, så han bør egentlig prise seg lykkelig over at venninna di ikke søker erstatning for redusert lønn som følge av å gått ned i deltidsstilling for å passe unger og hus. Men det tenker han ikke på..

[Gjest Marmot]

Å være hjemme med barn regnes som verdiskapning innad i ekteskapet, han kan f.eks. ha hatt mulighet til å jobbe mer eller ha en annen type jobb enn han hadde muligheten til om hun ikke hadde vært hjemme. Han kommer ingen vei med dette i retten, antageligvis.

Skal man ha særeie på hele eller deler av verdier i et ekteskap, må dette avtales i form av ektepakt før man går fra hverandre.

[Gjest Marmot]

Japp. Han får ikke noe bedre enn 50/50, så han bør egentlig prise seg lykkelig over at venninna di ikke søker erstatning for redusert lønn som følge av å gått ned i deltidsstilling for å passe unger og hus. Men det tenker han ikke på..

Da kan hun jo gjøre, men det hadde hun ikke kommet noen vei med. Norges rettspraksis og lover baserer seg på at voksne mennesker klarer å ta gode valg for seg selv. I tillegg har jo han forsørget henne mens hun var hjemme, så "erstatning" har hun jo allerede fått.

Endret 26. oktober 2012 av Marmot

[AnonymBruker]

Japp. Han får ikke noe bedre enn 50/50, så han bør egentlig prise seg lykkelig over at venninna di ikke søker erstatning for redusert lønn som følge av å gått ned i deltidsstilling for å passe unger og hus. Men det tenker han ikke på..

Det er faktisk ikke så enkelt, han kan faktisk kreve skjevdeling:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Dette er noe eksmannen må kreve og resultatet beror på en konkret vurdering, og det er litt for lite opplysninger i HI til å kunne si noe om hva resultatet av dette vil kunne bli, hvor mye han faktisk hadde i egenkapital f.eks.

At man kan oppnå eierskap i kraft av såkalt husmorsameie, krever som tidligere nevnt at det at man har vært hjemmeværende har gitt den andre ektefellen mulighet til å jobbe mer enn det man ellers kunne ha gjort. Det er også et krav at man har vært gift i lengre tid. I Husmordommen hadde partene vært gift i rundt 20 år. Altså: man kan ikke opparbeide seg en sameieandel på 50 % på to år.

Anonym poster: 79bf4a46daf6815fbf3d1daafaaa2c67

[Strixvaria]

Da kan hun jo gjøre, men det hadde hun ikke kommet noen vei med. Norges rettspraksis og lover baserer seg på at voksne mennesker klarer å ta gode valg for seg selv. I tillegg har jo han forsørget henne mens hun var hjemme, så "erstatning" har hun jo allerede fått.

Det stemmer ikke helt. Verdien som skapes i hjemmet er ikke lik den verdien mannen bidrar med i form av forsørgelse/inntekt. Hun har også hatt jobb, men deltid, og har følgelig ikke hatt mulighet til å spare EK slik mannen hadde gjort da de kjøpte bolig nr.2. Altså har hun ikke bare oppgitt egne karrieremuligheter, muligheten til å tjene penger tilsvarende 100% stilling og godene det medbringer, men hun har brukt av sin tid og sine midler til å ta vare på hus og barn. Vi vet ingenting om hvordan den økonomiske fordelingen har vært i praksis, men jeg vil også tro at siden mannen i forholdet har hatt råd til å samle opp masse EK mens de bodde i hus 1, er det en god indikator på at han ikke nødvendigvis har betalt den største byrden, eller at han har betalt mye mer enn kvinnen. Så at han forsørget henne er ikke en riktig påstand.

[Strixvaria]

Det er faktisk ikke så enkelt, han kan faktisk kreve skjevdeling:

Dette er noe eksmannen må kreve og resultatet beror på en konkret vurdering, og det er litt for lite opplysninger i HI til å kunne si noe om hva resultatet av dette vil kunne bli, hvor mye han faktisk hadde i egenkapital f.eks.

At man kan oppnå eierskap i kraft av såkalt husmorsameie, krever som tidligere nevnt at det at man har vært hjemmeværende har gitt den andre ektefellen mulighet til å jobbe mer enn det man ellers kunne ha gjort. Det er også et krav at man har vært gift i lengre tid. I Husmordommen hadde partene vært gift i rundt 20 år. Altså: man kan ikke opparbeide seg en sameieandel på 50 % på to år.

Anonym poster: 79bf4a46daf6815fbf3d1daafaaa2c67

Problemet ligger i at den økte EK hos mannen ikke eksisterte før ekteskapet/samboerskapet ble inngått, men ble muliggjort fordi mannen kunne arbeide mer mens kvinnen tok seg av hjemlige sysler, samtidig som økonomien ble delt, og følgelig fikk han anledning til å spare mer penger enn henne.

Avtalen om 50% sameie ble inngått da partene kjøpte huset de nå krangler om, og den kommer følgelig ikke som følge av et husmorsameie.

[AnonymBruker]

Som tidligere nevnt vil det her dreie seg om skjevfordeling. Jeg er ingen jurist, men har vært gjennom noe av det samme og har fått bekreftet følgende av advokat:

Dersom mannen allerede eide huset da de giftet seg, vil han isolert betraktet ha krav på egenkapitalen i det nye huset som stammer fra salget av det første huset. Det er verdiene etter at dette er fratrukket som i utgangspunktet skal fordeles 50/50.

Dette gjelder også dersom begge har bidratt til betjening av lån osv. Det er mulig at andre hensyn også kan gjøres gjeldende her, men dette er altså en isolert betraktning.

Anonym poster: c2076b468cadc4319276572e9aadbd2d

Anonym poster: c2076b468cadc4319276572e9aadbd2d

[Guybrush]

Du sier at disse to har puttet forskjellige summer inn i egenandelen er det så? Og de har betalt forskjellig på lån og avdrag?

Har de da en kontrakt seg imellom som sier at de eier huset 50/50? Bare fordi man er ansvarlig for lånet 50/50 betyr ikke det at man eier huset delt - slik jeg har forstått det. Eierforhold i en bolig reguleres vel juridisk utifra hvem som har skutt inn mest penger i det, bidratt mest til verdistigning samt betalt mest på lånet.

Correct me if im wrong

[AnonymBruker]

Problemet ligger i at den økte EK hos mannen ikke eksisterte før ekteskapet/samboerskapet ble inngått, men ble muliggjort fordi mannen kunne arbeide mer mens kvinnen tok seg av hjemlige sysler, samtidig som økonomien ble delt, og følgelig fikk han anledning til å spare mer penger enn henne.

Avtalen om 50% sameie ble inngått da partene kjøpte huset de nå krangler om, og den kommer følgelig ikke som følge av et husmorsameie.

Mannen hadde egenkapital før ekteskapet ble inngått.

Anonym poster: 79bf4a46daf6815fbf3d1daafaaa2c67

[AnonymBruker]

Du sier at disse to har puttet forskjellige summer inn i egenandelen er det så? Og de har betalt forskjellig på lån og avdrag?

Har de da en kontrakt seg imellom som sier at de eier huset 50/50? Bare fordi man er ansvarlig for lånet 50/50 betyr ikke det at man eier huset delt - slik jeg har forstått det. Eierforhold i en bolig reguleres vel juridisk utifra hvem som har skutt inn mest penger i det, bidratt mest til verdistigning samt betalt mest på lånet.

Correct me if im wrong

Eierforhold blir i utgangspunktet bestemt ut fra hvem som er registrert som hjemmelshaver i grunnboken, jfr. tingl. § 14 (1).

Anonym poster: 79bf4a46daf6815fbf3d1daafaaa2c67

[Britt Banditt]

Du sier at disse to har puttet forskjellige summer inn i egenandelen er det så? Og de har betalt forskjellig på lån og avdrag?

Har de da en kontrakt seg imellom som sier at de eier huset 50/50? Bare fordi man er ansvarlig for lånet 50/50 betyr ikke det at man eier huset delt - slik jeg har forstått det. Eierforhold i en bolig reguleres vel juridisk utifra hvem som har skutt inn mest penger i det, bidratt mest til verdistigning samt betalt mest på lånet.

Correct me if im wrong

De står oppført på skjøtet 50/50. Altså hos Statens Kartverk, ikke bare hos banken.

[AnonymBruker]

De står oppført på skjøtet 50/50. Altså hos Statens Kartverk, ikke bare hos banken.

Sakens kjerne her er ikke eierforholdet i det nåværende huset, men at mannen allerede formelt var eier av det første huset da de giftet seg. Eventuell overskudd fra salget av dette første huset har han rett på alene, også dersom det er benyttet som egenkapital ved kjøp av det andre huset.

Anonym poster: c2076b468cadc4319276572e9aadbd2d

[Britt Banditt]

Sakens kjerne her er ikke eierforholdet i det nåværende huset, men at mannen allerede formelt var eier av det første huset da de giftet seg. Eventuell overskudd fra salget av dette første huset har han rett på alene, også dersom det er benyttet som egenkapital ved kjøp av det andre huset.

Anonym poster: c2076b468cadc4319276572e9aadbd2d

Det var ment som et svar til Guybrush om at de ikke bare står på lånet sammen, men også selve skjøtet.

Jeg skjønner at dette kan bli en komplisert sak. Jeg mener vel egentlig at om han ville ha igjen egenkapitalen (som hun har bidratt til å øke, ved å betale ned på deres FELLES lån på tidligere bolig (selv om hun ikke sto på boligen, bare huslånet)) så burde de ha skjevfordelt det når de kjøpte hus nummer to, f.eks. at han sto med 60% eierandel og hun 40%. Da hadde han fått igjen "sin del" (som jeg egentlig mener er begges, siden han bare hadde bodd i det tidligere huset i kort tid før hun flyttet inn og bidro), men det var vel en felles forståelse den gang om at denne egenkapitalen egentlig var begges da de flyttet inn i hus nummer to, noe som selvfølgelig ble endret av samlivsbruddet og bitterhet.

[AnonymBruker]

Det var ment som et svar til Guybrush om at de ikke bare står på lånet sammen, men også selve skjøtet.

Jeg skjønner at dette kan bli en komplisert sak. Jeg mener vel egentlig at om han ville ha igjen egenkapitalen (som hun har bidratt til å øke, ved å betale ned på deres FELLES lån på tidligere bolig (selv om hun ikke sto på boligen, bare huslånet)) så burde de ha skjevfordelt det når de kjøpte hus nummer to, f.eks. at han sto med 60% eierandel og hun 40%. Da hadde han fått igjen "sin del" (som jeg egentlig mener er begges, siden han bare hadde bodd i det tidligere huset i kort tid før hun flyttet inn og bidro), men det var vel en felles forståelse den gang om at denne egenkapitalen egentlig var begges da de flyttet inn i hus nummer to, noe som selvfølgelig ble endret av samlivsbruddet og bitterhet.

Jeg ble selv overrasket over at reglene er som de er, og ja, de kan virke urimelige i enkelte tilfeller. Men at man i utgangspunktet har rett til å ta med seg ut av ekteskapet det man hadde med seg inn høres kanskje ikke så urimelig ut. Det blir bare litt vanskeligere å akseptere når den faktiske verdiskapningen (i form av verdistigningen på huset) ihvertfall delvis skjer etter at ekteskapet ble inngått og begge har bidratt til å betjene lån osv. Men dette har så vidt meg bekjent ingenting å si for den juridiske vurderingen.

Men det er selvfølgelig ingenting i veien for å avtale en annen fordeling hvis den strengt juridiske virker urimelig for begge parter, jeg har vært inne på tanken selv...

Anonym poster: c2076b468cadc4319276572e9aadbd2d

[AnonymBruker]

Det var ment som et svar til Guybrush om at de ikke bare står på lånet sammen, men også selve skjøtet.

Jeg skjønner at dette kan bli en komplisert sak. Jeg mener vel egentlig at om han ville ha igjen egenkapitalen (som hun har bidratt til å øke, ved å betale ned på deres FELLES lån på tidligere bolig (selv om hun ikke sto på boligen, bare huslånet)) så burde de ha skjevfordelt det når de kjøpte hus nummer to, f.eks. at han sto med 60% eierandel og hun 40%. Da hadde han fått igjen "sin del" (som jeg egentlig mener er begges, siden han bare hadde bodd i det tidligere huset i kort tid før hun flyttet inn og bidro), men det var vel en felles forståelse den gang om at denne egenkapitalen egentlig var begges da de flyttet inn i hus nummer to, noe som selvfølgelig ble endret av samlivsbruddet og bitterhet.

Nei, det var faktisk hans valg. Man kan kreve skjevdeling så lenge verdien er i behold, dvs. sporbar.

Nå er det godt mulig at han ikke får medhold i skjevdelingskravet sitt fullt ut, men at han bare får skjevdelt egenkapitalen han hadde da de ble gift. Det er bare vanskelig å si hvordan dette kommer til å ende på forhold, med forholdsvis lite opplysninger.

Anonym poster: 79bf4a46daf6815fbf3d1daafaaa2c67

[Løvetanten]

"Erstatning" for årene hjemme kan hun bare glemme. Hun er et fritt menneske og jeg kan ikke tro at hun ble tvunget til å være hjemmeværende mot sin vilje. Hun sa ja.

Forøvrig er de ikke gift, har ikke et langt forhld bak seg og hjemmelen om såkalt hustrubidrag brukes så unntaksvis at det nå kan betegnes som en sovende paragraf.