Utroskap

[Gjest EP]

I et stort rom inne i meg, er jeg verdens lykkligste mann, sammen med verdens nydligste kvinne. Hun min sjelefrend.

I et lite rom inne i meg, som bare jeg vet om, er jeg død og vil aldri igjen bli levende.

En død så fryktelig fornedrende, drepende sårende, så ulykkesalig at denne delen av sjelen min alltid vil bære med seg et ufulkomment ytre i alle mine neste liv.

Det døde rommet i meg, ble skapt av den jeg elsker mest her i verden, det menneske og min sjelefrend, som jeg igjen og igjen har truffet på alle sjelers vandring til fornyelse.

Ikke på grunn av hennes utroskap, men hennes svik mot vår tidlige forelskelse i form av noen fornedrende ord ,ord som jeg aldri skulle vite noe om, ord som hun skrev til "han", ord som skapte det døde rommet i meg, for alltid!

Bare min sjelefrend kan vekke den døde delen av meg til live, fortell meg bare hvorfor du sa til han, det som drepte meg og gjorde meg og min sjel så ufulkommen til å gå videre.

Tror ikke jeg kan gå videre, vil ikke kunne treffe henne neste gang, i mitt neste liv, jeg er ufullkommen, ufullkommen bare for noen ord til en annen "han"..

"Vi er verdens lykkligste gifte par, men en liten del av meg vil for alltid være død"

[AnonymBruker]

Så lenge du er bitter vil du ikke være attraktiv for henne. Så lenge dere var i begynnelsen av forholdet og ikke i noe fast forhold så har hun ikke gjort noe galt. Kanskje hun ubevisst fanget opp denne bitterheten din og derfor ikke likte deg helt og fortalte om det til noen annen?

Anonym poster: 60109ebe77f4c574bed847997525dead

[Gjest EP]

Ikke bitter, veldig attraktiv for henne, fast forhold, fortalte ikke om bitterhet til noen annen!

Utro i fylla med en idiot som hun syntes synd på som var forlatt, han veldig pågående. Dialogen hennes etterpå, veldig intimt og seksuell ladet, og sa jeg bare var en hun hadde tatt kaffe med, veeldig feil, hun løy....Fordi hun hadde fortalt så mye fint om meg og var forelsket, fikk han dårlig samvittighet dagen etter i en dialog, da var hun plustelig stor jente og sa at han ikke skulle ha dårlig samvittighet, jeg var jo plutselig ingenting. Hører med til historien at hun gråt var fra seg seg når jeg ville gå fra henne og viste hva som ble sagt. Vi er gift i dag, veldig lykkelige. Nevner jeg denne hendelsen for henne, så bare gråter hun og blir sint! Ikke selve utroskapen som er problemet for meg her, men innholdet i en dialog som var helt sykt jævlig vondt for meg!

Attraktiv? har en fysikk og et utseende som ikke akkurat jobber mot meg, kanskje derfor også jeg er er så såret...Vilt å tenke seg at jeg utleverer meg på denne måten, selv om jeg er anonym, dette er vel ting som jeg rett og slett bare må bære med meg i livet videre og vite at hun som gjorde dette mot meg i dag er veldig gift med meg og forelsket i meg. Skjønner veldig lite av mine egne sår, de bare er der og blir liksom aldri borte, men jeg viser det ikke til noen, kanskje bare en gang og det er her, men aldri mer!

Ha det fint :-D

[tom1986]

Hun sa det til han fordi hun likte han svært godt og sexen var bra. Hun var forelsket i han. Der, får det deg til å føle deg bedre?

Du skulle aldri ha tatt henne tilbake etter at du fant ut om utroskapet. Dette vil nå ligge som et konstant stress- og uromoment i ditt liv, noe du selv bekrefter her. Det vil aldri gå bort. I stedet for å dumpe dette ludderet og så kommet deg videre i livet, valgte du å pine deg selv i lang, lang tid. Meningsløst...

[Gjest Gjest]

Harde ord i siste innlegg her... Antagelig fra en ung og uerfaren person. For livet er ikke svart/hvitt og rett fram. Det er skuffelser, sorg, sykdom, adskillelse og tap, men også lykkelige stunder. For å føle lykke må man håndtere sorg og tap. Og da kan det være rett å leve videre i et forhold som har en sorg i seg, fordi forholdet også har lykke i seg.