Er du aktiv for å finne deg en kjæreste?

[Nettinettet]

Etter mange år i bransjen ser jeg ekstremt mange som bare klager over singel statusen sin,men så gjør de ingen endringer i livet for å få andre resultater heller. De spør om råd og får råd men de gjør ikke jobben med å følge de rådene de får.

Er det sånn at folk trives med å være martyr og få sympati fordi de aldri klarer å finne noen?

[Gjest Tidssone]

Javisst. Akkurat sånn må det være.

[AnonymBruker]

Kanskje rådene er dårlige, eller ikke passer for dem? Det er ikke slik at man MÅ følge alle rådene man får, selv om man har bedt om dem. Om jeg spør om råd til hvor jeg skal reise på ferie, og noen foreslår thailand, så MÅ jeg ikke reise dit om jeg ikke liker varme, får angst av lange flyreiser, ikke har så mange feriedager at jeg kan bruke så mye tid på flyreise, osv osv.

Folk er forskjellige. Om man er veldig sjenert, så er det klart at det ikke er så lett å følge råd som nærmest er som sosial ekstremsport å regne. Om man har høydeskrekk, så er ikke et råd om å begynne med fallskjermhopping for der får man nærkontakt med folk et godt råd. Om man har tusen matallergier er ikke matlagingskurs et råd det er lett å følge.

Det er fryktelig enkelt å gi andre råd. Å gi andre GODE råd, som passer for akkurat dem, er en helt annen sak.

Anonym poster: 83b3af1d576ee30caaa2310f48f04ebf

[Gjest Lille-pus]

Aktiv ?

Nei. Har hatt behov for de årene som har vært siden sist, det har vært slitsomme men gode år

Nå trives jeg godt med meg selv (og kattene), så jeg driver ikke 'aktiv fangst' av menn.

Avslo for noen få uker siden glatt et forslag om å være noens 'nr 2'

Men.... det hadde ikke vært trist om jeg klarte å 'forhekse' en flott mann nå

[AnonymBruker]

Aktiv? Tja, i den grad at jeg blir kjent med folk gjennom venner.

Men å bli kjent med en masse folk bare for å se, "kanskje hun er den rette? Eller hun? Nei, kanskje det er henne? Eller hun i hjørnet der? Åååååh, så mange damer, så liten tid!", det er helt splitter pine meningsløst. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk, har opplevd det selv, men jeg tror ikke på å fly rundt, hit og dit, i håp om at man skal komme over en eller annen som man kan bli sammen med "for å se om vi passer i lag".

Det tror jeg gjør det motsatte. Dreper kjærligheten. Faktisk. For da "kjenner man ikke etter" lenger, man går bare fra den ene til den tredje til den sekstifjerde.

Anonym poster: 3dfed0cb165f24376acdf60fc0d43e36

[Gjest Lille-pus]

Aktiv? Tja, i den grad at jeg blir kjent med folk gjennom venner.

Men å bli kjent med en masse folk bare for å se, "kanskje hun er den rette? Eller hun? Nei, kanskje det er henne? Eller hun i hjørnet der? Åååååh, så mange damer, så liten tid!", det er helt splitter pine meningsløst. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk, har opplevd det selv, men jeg tror ikke på å fly rundt, hit og dit, i håp om at man skal komme over en eller annen som man kan bli sammen med "for å se om vi passer i lag".

Det tror jeg gjør det motsatte. Dreper kjærligheten. Faktisk. For da "kjenner man ikke etter" lenger, man går bare fra den ene til den tredje til den sekstifjerde.

Anonym poster: 3dfed0cb165f24376acdf60fc0d43e36

Edit; iPhone og svar m/ langt sitat æ'kke lett.

Endret 26. oktober 2012 av Lille-pus

[eva-80]

Jeg er i forhold nå , men når jeg var singel og aktiv så ble det bare tull.. ble kjennt med flere men ingen passet.

Når jeg overhodet hadde ikke det i tankene så fikk jeg flere tilbud og om jeg takket ja, så ble som regel gode forhold av dem .

Jeg er det motsatte av AB over meg. Jeg tror ikke på kjærlighet ved første blikk.. Jeg kan like et utseende men trenger ganske lang tid før jeg får følelser. (minst 6 mnd ). Om personligeheten stemmer med mine ønsker.

[Pene sko...]

Er det sånn at folk trives med å være martyr og få sympati fordi de aldri klarer å finne noen?

Mange synes det nok er enkelt å bare sette seg ned en plass for å synes synd på seg selv fremfor å gjøre en innsats.

Selv har jeg så smått begynt å plassere meg ut på markedet igjen. Så undertiden er jeg åpen for dates igjen.

Endret 26. oktober 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Det er jo stor forskjell på hvor mye innsats folk trenger å legge i å finne seg en kjæreste, ikke bare hva man må gjøre for å få personen til å like seg, men hvor lett man liker andre. Enkelte kan jo bare gå bort til en de synes ser attraktiv ut, flørte litt, ha sex og så bli sammen.

Anonym poster: 5c6ad2f7ba57947401c8f090b97e4d27

[AnonymBruker]

Da jeg ble singel etter et langt samboerskap, meldte jeg meg inn på en nettdatingside og ble vel noe mer sosial. Det sosiale var jo mest fordi det ble frigitt mer tid og energi, men jeg har også vært mer oppmerksom på menn jeg møter. Har sagt ja til en del dater, litt for å "øve" på å bli kjent med menn i den settingen. Jeg har også tatt noen grep for å ha det best mulig med meg selv, og trives godt alene. Da jeg møtte en jeg falt for tidligere i høst var jeg faktisk klar for det, og nå er jeg muligens på vei ut av singeltilværelsen. Så jeg har vel vært litt aktiv. Men jeg tenker også at det kunne tatt flere år før jeg møtte ham, og det kan hende det ikke blir noe langt forhold selv om det kjennes lovende ut nå.

Uansett: Jeg kjenner meg ikke igjen i noen martyrrolle, og synes ikke de av mine venner som har vært single i alle år spiller på den rollen i det hele tatt. Når det gjelder så personlige ting som forhold og hvordan være mest mulig klar for det, så hjelper det ikke med gode råd så lenge en selv ikke er der at en greier å integrere rådene. Dessuten er det umulig å gi råd om hvordan en person skal endre seg - utover å oppmuntre til å være den beste utgaven av seg selv. Det å faktisk bli det er en jobb det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne på.

Anonym poster: 225c00ba918ece8856b7b004610b131e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på kjærlighet ved første blikk..

Vi kjente hverandre fra før og hadde en god del kontakt i en tre måneders tid, sånn ca, før vi møtte hverandre. Men første gangen jeg så henne var bare helt fantastisk. Hun hadde på seg noe så sjeldent som en kjole. En kjole med blomster på. Og det skjønneste smil. Hun kom syklende bort på en gammel sykkel. Dette var i skillet mellom vår og sommer og solen skinte og alt var bare så nydelig og så perfekt. Det var kjærlighet ved første blikk og en opplevelse jeg aldri tror jeg kommer til å oppleve igjen.

Jeg har møtt og blitt kjent med mange både pene, vakre, skjønne, hyggelige, nydelige og fantastiske jenter/kvinner etter den gang. Men for meg er de bare flotte kvinner på lik linje med alle andre kvinner eller menn.

Hun som jeg forelsket meg i var det noe unikt med.

Anonym poster: 3dfed0cb165f24376acdf60fc0d43e36

[Gjest Nikee]

Aktiv? Nei, jeg tror heller på at jeg skal være singel en periode og bli kjent med meg selv før jeg involverer meg i et forhold igjen. Jeg var i et langt forhold som tok slutt for et par måneder siden.

Min erfaring er dog, av å se på venninner som har vært single i 1,2 ++ år, at å det bevisst gå på jakt ikke nødvendigvis er en god sak. Jeg ser selv på dem at de blir litt, hmm, desperate? Og alle avslag eller flørter som ikke går lenger på en måte knekker dem. Ikke alle da, men slik jeg ser det gjør det vondt verre.

Jeg har så langt observert at de som ikke er aktive, men heller slapper av og tar det med ro og alt som det kommer, er mer fornøyde med tilværelsen sin enn dem som hele tiden jakter eller vil ha en kjæreste.

For min del tar jeg det som det kommer nå, jeg trives med meg selv og de jeg er med, og de jeg blir kjent med - men jeg orker ikke den "jakten".

Endret 26. oktober 2012 av Nikee

[eva-80]

Vi kjente hverandre fra før og hadde en god del kontakt i en tre måneders tid, sånn ca, før vi møtte hverandre. Men første gangen jeg så henne var bare helt fantastisk. Hun hadde på seg noe så sjeldent som en kjole. En kjole med blomster på. Og det skjønneste smil. Hun kom syklende bort på en gammel sykkel. Dette var i skillet mellom vår og sommer og solen skinte og alt var bare så nydelig og så perfekt. Det var kjærlighet ved første blikk og en opplevelse jeg aldri tror jeg kommer til å oppleve igjen.

Jeg har møtt og blitt kjent med mange både pene, vakre, skjønne, hyggelige, nydelige og fantastiske jenter/kvinner etter den gang. Men for meg er de bare flotte kvinner på lik linje med alle andre kvinner eller menn.

Hun som jeg forelsket meg i var det noe unikt med.

Anonym poster: 3dfed0cb165f24376acdf60fc0d43e36

Sukkersøt historie og er glad for at du fikk oppleve det. Men jeg regner også med at at du kjennte henne og hennes meninger og holdninger på forhånd gjorde det lettere å like henne godt.

Og så var dere heldige med været og omstendigheter

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg er ikke aktiv, men klager heller ikke.

[AnonymBruker]

Og så var dere heldige med været og omstendigheter

Og, ikke minst, hverandre.

Anonym poster: 3dfed0cb165f24376acdf60fc0d43e36

[Nettinettet]

Kanskje rådene er dårlige, eller ikke passer for dem? Det er ikke slik at man MÅ følge alle rådene man får, selv om man har bedt om dem. Om jeg spør om råd til hvor jeg skal reise på ferie, og noen foreslår thailand, så MÅ jeg ikke reise dit om jeg ikke liker varme, får angst av lange flyreiser, ikke har så mange feriedager at jeg kan bruke så mye tid på flyreise, osv osv.

Folk er forskjellige. Om man er veldig sjenert, så er det klart at det ikke er så lett å følge råd som nærmest er som sosial ekstremsport å regne. Om man har høydeskrekk, så er ikke et råd om å begynne med fallskjermhopping for der får man nærkontakt med folk et godt råd. Om man har tusen matallergier er ikke matlagingskurs et råd det er lett å følge.

Det er fryktelig enkelt å gi andre råd. Å gi andre GODE råd, som passer for akkurat dem, er en helt annen sak.

Anonym poster: 83b3af1d576ee30caaa2310f48f04ebf

Hvis vi dropper å basere det hele på råd da, (selv om jeg vet om mange i bransjen som gir gode indivduelle råd til sine kunder) men på de tingene man selv vet at man kanskje må jobbe med for å få det litt bedre med seg selv. De tingene som er ganske så åpenbare når det kommer til hvorfor man ikke har fått seg en kjæreste.

Ta de som melder seg på nettdating f.eks så sitter de der bak PC'en og skriver med folk i flere måneder men treffer dem aldri, og så klager de over at nettdating ikke fungerer. Det blir ikke noe fangst ut av det

Det er jo stor forskjell på hvor mye innsats folk trenger å legge i å finne seg en kjæreste, ikke bare hva man må gjøre for å få personen til å like seg, men hvor lett man liker andre. Enkelte kan jo bare gå bort til en de synes ser attraktiv ut, flørte litt, ha sex og så bli sammen.

Anonym poster: 5c6ad2f7ba57947401c8f090b97e4d27

Nettopp. Og da hjelper det ikke å sette seg ned å synes synd på seg selv fordi alle andre har det så mye enklere. Man får ikke kjæreste av det heller. Noen må jobbe mer med seg selv for å bli flinkere, mer sosial, mindre sjenert, få bedre selvtilitt, ha mer tro på seg selv, endre livsstil, osv osv for å finne en man trives sammen med.

Man kan ikke legge seg ned å dø fordi man har vært mindre heldig med utseende og dermed ikke bare kan stå der å få oppmerksomheten automatisk.

[Nettinettet]

Aktiv? Nei, jeg tror heller på at jeg skal være singel en periode og bli kjent med meg selv før jeg involverer meg i et forhold igjen. Jeg var i et langt forhold som tok slutt for et par måneder siden.

Min erfaring er dog, av å se på venninner som har vært single i 1,2 ++ år, at å det bevisst gå på jakt ikke nødvendigvis er en god sak. Jeg ser selv på dem at de blir litt, hmm, desperate? Og alle avslag eller flørter som ikke går lenger på en måte knekker dem. Ikke alle da, men slik jeg ser det gjør det vondt verre.

Jeg har så langt observert at de som ikke er aktive, men heller slapper av og tar det med ro og alt som det kommer, er mer fornøyde med tilværelsen sin enn dem som hele tiden jakter eller vil ha en kjæreste.

For min del tar jeg det som det kommer nå, jeg trives med meg selv og de jeg er med, og de jeg blir kjent med - men jeg orker ikke den "jakten".

Da er du mer aktiv når det kommer til ditt eget kjærlighetsliv enn det 70% her inne er... fordi du ser hva som er viktig å ha som grunnlag før man i det hele tatt kan begynne å se etter en kjæreste! De som er aktive bare fordi de vil ha seg en kjæreste og ikke har det bra med seg selv, kaster egentlig bare bort tiden sin. Ingen vil være glad i deg som du er, før du er deg selv og er glad i deg selv

Flere burde gjøre som deg!! Kjempe bra jobba!!! :D

Endret 26. oktober 2012 av Nettinettet

[Gjest Wolfmoon]

Men er virkelig problemet for de fleste å finne seg en kjæreste? Mitt problem er nemlig å finne den riktige kjæreste, der begge får riktige følelser for hverandre og er klare for å starte et forhold. Føler at alle så lett får følelser og finner noen som også faller for meg.

Jeg kan jo ikke skifte personlighet for å få en kjæreste, det blir neppe noen særlig lykkelige av.

[Gjest Nikee]

Da er du mer aktiv når det kommer til ditt eget kjærlighetsliv enn det 70% her inne er... fordi du ser hva som er viktig å ha som grunnlag før man i det hele tatt kan begynne å se etter en kjæreste! De som er aktive bare fordi de vil ha seg en kjæreste og ikke har det bra med seg selv, kaster egentlig bare bort tiden sin. Ingen vil være glad i deg som du er, før du er deg selv og er glad i deg selv

Flere burde gjøre som deg!! Kjempe bra jobba!!! :D

Tusen takk for fine ord!

Jeg kan helt ærlig si at jeg har hatt en, muligens to venninner, som er nære venninner som støtter meg i min tankegang om å være singel. Etter det ble slutt, fikk jeg min sørgeperiode, men før det var gått et halvt år begynte hintene: når skal du bli med ut og treffe kjekke gutter? Meld deg inn på sukker/match så finner du en flott mann som vil ha deg! Bare vent når du har vært singel så lenge som jeg har, så har du det ike så godt! Osv.

Det er noe av det jeg har fått høre, og jeg blir litt provosert i grunn. Jeg vil være singel, jeg vil trives i mitt eget selskap før jeg inviterer noen andre inn. Ja selvfølgelig savner jeg den gode kjærestekroken å ligge inntil eller sex (nå er det så lenge siden at ), men jeg orker ikke jakten. Nei jeg gidder rett og slett ikke

Og jeg gidder i alle fall ikke når jeg ser den statistikken jeg ser blant egen omgangskrets og de egentlig ikke har det så godt når det kommer avslag på avslag, og alt de vil er å få en mann, uansett hva.

Endret 26. oktober 2012 av Nikee

[Nettinettet]

Ja er det ikke rart med det? Enten så sier veninnene at man ikke skal stresse med å finne en kjæreste, eller så sier de at man må være mer aktiv.. men veldig få ser på den situasjonen hver person er i, og om de virkelig er klar for å involvere seg med noen akkuratt nå. Jeg tror det viktigste en hver person kan gjøre for sitt eget kjærlighetsliv er å lytte til seg selv og hva man selv kjenner at man ønsker. Er man ferdig med tidligere forhold? Er man fornøyd med livet man har selv? Vil man miste seg selv igjen i ett eventuelt nytt forhold fordi man ikke er sterk nok psykisk, osv osv..

Kjenner man at man har det bra med seg selv og er klar for å dele livet med noen så er det bare å sette i gang, men før det bør man akseptere at man ikke får det bedre med seg selv ved å få seg en kjæreste.

Endret 26. oktober 2012 av Nettinettet