Døm mannen min - eller meg?

[AnonymBruker]

Vært sammen med kjæresten min som jeg bor med nå, i overkant av 1 år. Vi er i midten av 20 årene. Ingen av oss har barn. Vi planlegger fremtiden sammen.

Desverre er jeg usikker. Redd for å satse på noe som ikke vil vare, eller som ikke vil gå godt i lengden. Jeg er i den alderen nå at jeg ønsker å finne mannen jeg vil få familie med, å starte et liv med.

Jeg ramser opp for meg selv. Positive og negative sider ved kjæresten min. Jeg ender opp med en bunke positive, og bare ett par negative. Desverre veier de negative punktene nokså mye, da de er alfa omega.

Det er to store negative ting med kjæresten min. Og det er følgende:

1. Jeg kan ikke stole på han. Fra 1-10, så stoler jeg kanskje 4 på han. Dette er grunnet hans seksuelle fortid. Jeg vet at det er fortid, men alikevell sier det noe om en person. Det skjedde også rett før han møtte meg. (kjøpt sextjeneste en gang, og hatt sex med evig mange kvinner langt nede på rangstigen for å si det på den måten.) Så for han er ikke sex noe mellom to personer som er glad i hverandre. Han har et stort sexbehov, noe som er på grensen til nymphoman (dette er grunnen for hans desperate valg av damer)

2. Han kommuniserer ikke om dype følelser. Jeg føler jeg aldri vet hva han tenker om oss, hvor glad han er i meg ect. I tillegg er han veldig konfliksty og sier det jeg vil høre, for å unngå drama. Han åpner seg egentlig veldig lite. Det eneste han kan prate om er materalistiske ting, aldri noe dypere. Prøver jeg å innlede en samtale, setter han piggene ut med en gang. Han sier han elsker meg, hver dag men som en vane på en måte. Han sier aldri når han ikke har det bra, eller når det er noe han vil endre på i vårt forhold. Han tar ingen intiativ til prat. JEG må alltid ta opp gang på gang og ruske opp dersom vi har hatt en krangel. Eneste han tenker på er penger og materialistiske ting.

Disse punktene irriterer meg grenseløst, da jeg er stikk motsatt på begge punkter. Jeg kommuniserer godt. Forteller om godt og vondt. Jeg har en "fin og plettfri" fortid, og er vel den fornuftige av oss.

Ellers har vi det strålende når vi har det godt. Vi ler og koser oss, og blir som to nyforelskede 14 åringer. Han er veldig behjelpelig av seg med å vaske/rydde, og organisere ting. Sånn sett en veldig bra mann.

Desverre er han så lukker, og jeg får han ikke til å åpne seg. Og når han ikke åpner seg følelsesmessig og forteller meg ting, så begynner jeg å lure, bli tvilsom og usikker. Tilslutt ender det med at jeg ikke klarer å stole på han, fordi han ikke åpner hele hjertet sitt for meg.

Jeg har aldri tvilt så mye på han før. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, for jeg vil jo ikke at det skal bli slutt.

Anonym poster: 6af79b618ed16d68b34f94a3af321e01

[Havbris]

Jeg bet meg fast i en setning: "jeg kommuniserer godt". Er du så sikker på det? Er du sikker på at du ikke overkjører mannen? Du forventer at han skal ha det samme behovet som deg for å snakke om "dype" ting, følelser, hvordan man har det til enhver tid osv.

Er du god til å lytte? Er du god til å respektere at han er annerledes enn deg selv? Kanskje kjenner han veldig på forventningene som du har? Kanskje opplever han at du vil at han skal være annerledes? Kanskje føler han ikke behov for å sette diagnoser på forholdet til enhver tid? Mye av dette kan få en partner til å krype inn under skallet.

Og kanskje mener han faktisk at han elsker deg når han sier det hver dag, selv om du opplever det som "en vane".

Hvis noen i dette forholdet har et problem så tror jeg at det er deg.

[AnonymBruker]

hvis det ER viktig for deg med god kommunikasjon (noe som er basic i ethvert forhold i mine øyne) så burde du ta det alvorlig og si noe om at du er usikker i forhold til det. og om det er noe som er vanskelig for han så finnes det jo par- terapi som kan hjelpe dersom det er snakk om at dette er essensielle ting som gjør at forholdet kan forsette eller rakne... det kan være fint med en tredje upartisk person som vil lytte til dere begge...? hvis begge er glad i hverandre og egentlig ønsker å leve sammen vil jeg si at det er verdt en tur... men det vet du vel selv best-om dette er noe for dere...?

Anonym poster: 1fef421372d66b336793c46ab2bc4820

[AnonymBruker]

er du sikker på at det er HAN du tviler på, og ikke Deg selv..?

Anonym poster: 1fef421372d66b336793c46ab2bc4820