Dårlig kjemi med ansatt i barnehagen

[AnonymBruker]

Har et lite "problem" med ped-leder på min sønns avdeling, hun er sikkert hyggelig hun men jeg klarer bare ikke å føre en samtale med henne.. har det ikke sånn med de andre ansatte. Hun virker ofte usikker, flakker mye med blikket når hun snakker og ser sjelden direkte på meg. Det er som regel hun som er der når jeg henter barnet.

Hun er ikke flink til å fortelle om hvordan dagen har vært, kommer mer med kommentarer som at han er litt våt på sokkene i dag, han har vært litt sutrete, trøtt, spist lite osv. Greit nok det, men hvis det ikke er noe negativt å si sier hun ingenting. Hun smiler også lite, noe som gjør meg usikker da jeg er en person som synes det er viktig å smile for å lette på stemningen. Tror bare vi har dårlig kjemi rett og slett.

Noen som har opplevd det samme? Hvordan takler en dette? Merker jo at jeg blir usikker selv av dette og sliter med å spørre om det jeg lurer på.

Kjenner jeg blir litt lettet de dagene hun har fri..

Hun er ikke veldig ung eller helt nyutdannet heller, vil tippe hun er rundt 35 år.

Anonym poster: 93586213accae1171df5996e7da13299

[AnonymBruker]

Du må nok nesten bare bite tenna sammen, egentlig..

Anonym poster: 288b2b79c7ea860771513e4c221c05f8

[Gjest pysepusen]

Sånn hadde vi det i fjor. Det er nok bare å bite tennene sammen

[AnonymBruker]

Så lenge barna er fornøyd og har det fint, kan jeg godt leve med at jeg ikke har like god kjemi med alle voksenpersoner barna er i kontakt med. Sånn vil det nok være opptil flere ganger i oppveksten.

Du får bare forholde deg mer til de andre ansatte når det er mulig, og ellers oppføre deg så nøytralt og greit du kan når du må ha kontakt med henne. Det kan jo ikke dreie seg om så veldig mye kontakt, så hvis barnet er fornøyd etter hele dager i barnehagen, så ser jeg ikke helt problemet

Anonym poster: d36390e36a5b1bbb4010c28b13794731

[absinthia]

Du kan godt fortelle det til lederen i barnehagen, slik at pedlederen får en sjanse til å bli bedre på hva og hvordan hun kommuniserer. Kanskje er hun usikker? Det jobbes hele tiden med forbedring i barnehagen og ledelsen bør være glad for at foreldre kommer med innspill på hvordan de vil bli møtt.

Lederen kommer ikke til å " sladre" og si at det er deg som har tatt dette opp om du ikke vil det ( om det er en rimelig proff leder da..)

Endret 26. oktober 2012 av absinthia

[AnonymBruker]

Vi har også ei sånn i bhg til stesønnen min. Har bare innsett at vi ikke kan ha like god kjemi med alle så jeg bare spør om det jeg lurer på og er blid mot henne så går det som det går. Så lenge gutten er fornøyd er det det viktigste..

Anonym poster: bce90c108e0b8122f1cd30880d297163

[Ciara]

Vi har også en ansatt i barnehagen jeg ikke har god kjemi med, men det gjør meg ingenting. Mens jeg har hyggelige samtaler med andre, er jeg og denne personen rent profesjonelle og korte i tonen. Null problem. Det viktige er at hun er flink med barna, for det er hun.

[makkapakka]

Lureste er å ikke lage problem ut av det. Bare konstatere fakta, hun er sånn, og gjøre det beste ut av det. Jeg henvendte meg ofte til de andre for å høre om ting jeg, når ped lederen var vanskelig å kommunisere med.

[Gjest imli]

Det er jo ingenting å gjera med dette? Så lenge ho er rimeleg flink med ungane. Ein kan ikkje like alle

[BunnyBlue]

Er hun sjenert? Kanskje du ser skummel ut? Jeg er ikke sjenert, men av og til låser det seg helt for meg om jeg skal prate med enkelte, av uvisse grunner. For meg hjelper det å bli "dratt" igang, og at samtalepartneren styrer samtalen, kanskje det kan funke her og?

Still spørsmål, om hun kun forteller om dagens nedturer, spør om hva som har skjedd av oppturer, om de har gjort noe spesielt etc. Verdt et forsøk dersom det fører til at du får den infoen du ønsker:)

[fruBeist]

Det er ikke alle mennesker man har like god kjemi med. Noen trenger og litt tid til å bli kjent med mennesker. Jobber selv som assistent i barnehage, og det er foreldre jeg snakker mere med enn andre. Det går f.eks et barn sitt andre år på avdelinga nå, som har et søsken som gikk på avdelinga for to år siden. Det er først nå de seneste månedene at jeg føler jeg har fått en lettere kontakt med mor.

I utgangspunktet liker jeg ikke folk, spesielt folk jeg ikke kjenner. Derfor kan det ta litt tid før jeg blir varm i trøya overfor foreldre. (ikke like folk=jeg er dårlig på overfladisk småprat og en smule sjenert. Unger derimot trenger jeg ikke å småprate med, så foretrekker de framfor ukjente voksne )

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg oppfatter henne ikke som spesielt sjenert, men vi har forskjellig måte å være på/snakke på. Hun er flink med barnet såvidt jeg vet, vi har vel bare ikke den rette kjemien oss imellom. Kan bli litt usikker for jeg hører hun snakker i vei med andre i garderoben.

Jeg hverken ser skummel ut eller virker skummel, tvert imot Får vel bare gjøre det beste ut av det. Synes det er pinlig å ta det opp med ped-leder.

Anonym poster: 93586213accae1171df5996e7da13299

[BunnyBlue]

Da får du bare spørre konkret da, "hvilke positive hendelser har skjedd i dag", om hun DA kun forteller om våte klær og sure miner, da vet du med sikkerhet at det iallefall ikke er hos deg kommunikasjonsbristen ligger