Sliten og lei.. Noen som har det likt? Langt innlegg..

[AnonymBruker]

Hei! Håper noen tar seg tid til å svare på her og kanskje dele litt erfaringer hvis noen har opplevd lignende tidligere..

Jeg er en jente tidlig i 20-årene, jeg har et stabilt forhold, bra jobb, gode venner, snill familie, begynt på høyskole (begynte egentlig i fjor, men fikk kyssesyken i 2. semester så måtte begynne 1.året bachelor på nytt i år ) Problemet er at jeg ikke klarer å se noe av det positive i livet mitt, finner feil om og om igjen, jeg finner feil med meg selv hele tiden, steber så til de grader til perfeksjon og jeg tror selvtilliten min fikk en real knekk under kyssesykperioden og det faktum at jeg måtte starte 1 året om igjen.. var så godt i gang.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette fingeren på det, men jeg føler meg helt tom hvis dere skjønner? Tom og lei, gråter veldig mye, føler meg mye sliten og mye hodepine. Føler jeg er verdens dårligste datter, kjæreste og venninne og skjønner ikke hvorfor folk gidder å omgås meg. Akkurat nå føler jeg også at jeg skyver folk fra meg med mine negative tanker og det vil jeg jo absolutt ikke Ser andre venner og venninner som har det bra, de er positive og klarer å nyte livet og bevege seg fremover mens jeg føler jeg står på stedet hvil.. Føler hele livet mitt er et stort kaos som jeg ikke greier å finne ut av.. Studiet jeg går på er krevende, men det tapper meg for energi, spesielt når jeg vet jeg kunne vært ca halvveis med en bachelor nå, det irriterer meg noe helt sinnsykt.

Jeg setter også helt ekstremt høye krav til meg selv, jeg prøver å ha ukesmål, månedsmål som er veldig vanskelige å nå og da blir jeg alltid skuffa over meg selv. Føler jeg ikke klarer noe. Et eksempel er kosthold og trening, her kan jeg sette konkrete mål også klarer jeg det ikke.. Eller pensum lesing..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, følte bare for å lufte meg litt og kanskje få noen gode tilbakemeldinger? Hvis det er noen som har vært i lignende situasjoner hvor de har følt seg ubrukelige, dumme, slitne og mislykka så vil jeg veldig gjerne ta i mot tips til hva dere har gjort for å få det bedre!

Jeg orker ikke denne tilværelsen stort lenger, savner meg selv. Føler jeg har mistet den jeg var, den glade positive jenta.. Nå har jeg nesten blitt en innesluttet grå mus

Sorry hvis dette ble rotete, hodet mitt er et eneste kaos akkurat nå..

Anonym poster: 572260b8ddfaee790ed670b13dac490d

[AnonymBruker]

Det kan kanskje høres ut som om at du er deprimert? Har du tatt en prat med fastlegen din? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å starte der.

Anonym poster: 209a268b1c8713677e1caab28ec88e09

[Silfen]

Høres ut som du kan ha en depresjon eller noe. Ta kontakt med legen din.

[Merete76]

depressjon? sette for høye krav til deg sjelv? ta en prat med legen. mange gange ser andre ut til at det supert men de fleste sliter med forskjellige ting. det som skjer, er at alle lader som om de har det kjempebra, så når vi ( og det oplever de fleste )har problemer, tenker man at ingen andre har det eller har had det slikt da alle skryter av hvor bra de har det og så føler man seg endda mer som en idiot.

[Gjest Gjest]

Har det akkurat likt for tiden! Gråter hele tiden, føler ikke jeg kan bidra med noe til vennene mine, kjæresten eller familie så bare dytter dem unna, noe som resulterer i at jeg sitter igjen og føler meg helt alene og enormt ensom. Skolen er bare et ork også, føler ikke jeg får til noe, og vil egentlig bare flytte hjem til foreldrene mine igjen. Savner virkelig meg selv, den livsglade og positive jenta jeg engang var. Alt er bare så tungt nå for tiden.

[Sugar&Spice]

Kom deg til fastlegen. Håper du har en som du føler du kan snakke godt med. Bare det at du har skrevet dette innlegget er en start. Lykke til, og en million klemmer til deg.

Hilsen en som har kommet seg ut av det.

[Gjest RockOn]

Jeg tror ikke det er uvanlig å kunne bli deprimert etter å ha hatt en så utmattende sykdom som kyssesyken. Jeg hadde sykdommen veldig ung, men jeg husker at jeg var utslitt. Og hvis ikke jeg husker helt feil, så blir man rammet hardere av denne sykdommen jo eldre man er (men dette kan være noe jeg har fått for meg, hadde som sagt sykdommen veldig ung og mener de sa jeg var heldig fordi jeg var såpass ung).