Barn i voldelige hjem utvikler egne strategier mot volden.

[Gjest Gjest]

Jeg blir så fortvilet når jeg leser artikler av den typen som er beskrevet nedenfor, der barn direkte eller indirekte utsettes for vold av en av foreldrene (eller begge ?).

Er det virkelig så ille som det beskrives i artikkelen ?

Barn i voldelige hjem utvikler egne strategier mot volden.

Sitat fra Aftenposten:

"David (16) lever i et voldsvelde. Han har sett moren bli slått helseløs av stefaren. Sett henne bløende bli hentet av ambulanse og sendt på sykehus. David må hver dag finne måter å beskytte moren, og setter dermed sitt eget liv i fare. Han bruker sin egen spinkle kropp for å verne moren mot stefarens slag og spark."

"Sissel, 12 år:

... Men da tok han og stoppet bilen og kasta henne ut og kjørte sin vei. Hun fortalte at på motorveien hadde hun prøvd å rømme ut av bilen. Han hadde tatt henne og slått hodet hennes inn i bildøren, flere ganger. Hun hadde løpt sin vei, og han hadde dratt henne etter håret. Så hadde et gammelt par kjørt forbi, og så hadde han satt seg inn i bilen og kjørt sin vei. Det gamle paret hadde kjørt henne hjem."

"Flere av ungdommene beskriver hvordan de merker små forandringer i hjemmet. Isabell (18) forteller at hennes måte å roe ned en voldelig stefar var å snakke negativt om moren, samt å ta på seg skylden for alt.

Under selve voldsepisoden går barna imellom. David forteller om da stefaren kastet moren «fra vegg til vegg» og han står gråtende og ser på.

- Jeg turte ikke å gjøre noe... Jo, jeg turte å si: «Vær så snill, ikke drep henne....» Da slapp han taket rundt henne..."

"- På tross av langvarig og grov vold, opplever mange at de aldri får kontakt med barnevern eller politi. De opplever at hjelpeinstansene er til for de voksne, og derfor må de hjelpe seg selv, sier Carolina Øverlien."

Dette er bare tragisk.

[Gjest O___o]

Ja. Det stemmer.

Barna utvikler strategier allerede fra de er nyfødt.

Et barn som opplever at mor og far kommer når det skriker, fordi h*n prøver å uttrykke sult/magesmerter/et behov for søvn osv

vil skrike når h*n opplever et behov for det.

Et barn som har forsøkt å skrike for de samme tingene - men som ikke opplever en reaksjon fra foreldrene

- vil slutte å skrike og omsider slutte å uttrykke sult/tørst/tretthet osv.

Barn som er utsatt for vold/overgrep blir eksperter på å bli vare for lyder/lukter/tegn osv som kan utløse en negativ reaksjon hos en av forelderene.

[Sinner]

Joda så ille kan det være. Disse barna vokser også gjerne opp med senskader som ikke er lett å fange opp. Psykosomatiske lidelser f.eks.

Endret 1. november 2012 av Sinner

[AnonymBruker]

Det er faktisk ofte verre enn det artikkelen beskriver. Fordi selv om ungene blir tatt vekk fra den voldelige/alkoholiserte foreldren så er de fortsatt traumatiserte lenge etterpå.

Mange sliter med dårlig selvfølelse, mindreverdighetskompleks, at det er noe i veien med de, skam, skylfølelse i voksen alder. Disse følelsene kan igjen føre til problemer med kjærlightsforhold, konsentrasjon,spiseforstyrrelser, osv.

Jeg skulle ønske det var mer fokus på at barn som blir utsatt for omsorgssvikt ofte har en tung bagasje de bærer resten av livet, som ikke forsvinner selv om foreldren forsvinner ut av livet deres.

Anonym poster: b3c80c4c7dc0125c870954a502e56d7f

[Gjest rabrabara]

Ja, de utviker strategier og det blir en slags dynamikk hvor de tilpasser egen adferd etter voldsutøver. I slike voldsrelasjoner vil faktisk enkelte prøve å utløse eller provosere fram volden fordi de ikke greier å leve med spenningen i oppbyggingen mot mye voldshendelser. Så vil de føle skyld i ettertid. Noen gjør det for å skåne mor eller for å "tilpasse" utbruddene til ulike aktiviteter i livet, som familiesammenkomster etc. De vet at volden kommer, så de prøver å time den slik at det passer inn...

Det er mer fokus på det nå, håper det fortsetter.