Fra rølpete party jente til "flink pike" PLIS LES!

[AnonymBruker]

WOW. Dette ble litt langt, men vær så snill å les kjære KG brukere.

Hei alle sammen. Jeg skal komme med et lite innblikk i mitt liv angående «vendepunktet». Jeg er 22 år og startet tidlig å feste og ha sex. Jeg har utforsket det meste innenfor sex & fyll og har i et år prøvd å ta meg litt sammen. Jeg er kjent som «guttejenta» som alltid blir med gutta på nachspiel som aldri skuffer på fest. Jeg har alltid hatt mange kompiser, da jeg ofte finner menn som mer behagelig å være med grunnet mindre drama og synes ofte menn har bedre humor. Dette har jo sine fordeler og ulemper, og kan kanskje forklare noen av de... Jeg blir alltid rølpete og full på vær fest, og henger på byen med tidenes mest innholdsrike gjeng med mange fargerike personligheter. Jeg elsker mine venner, men føler jeg kanskje har blitt litt miljøskadet der jeg har tatt til meg maskuline holdninger og overdreven svart humor som ikke alltid passer inn på jentekvelder... Haha (Passer heller ikke til en søt lita jente som jeg) Men uansett, med et ungdomsliv fullt av ONS og fyll har jeg lenge prøvd å forandre denne tilværelsen.

Jeg tenker tilbake til hvordan jeg levde før, da jeg konstant møtte opp på skolen med angst med redsel om hva jeg gjorde i helgen. Mandager ble hettegenser-dagene da jeg gjemte meg og ikke pratet med noen, helt til neste helg kom med samme reggla.

Men en lang historie kort skaffet jeg meg kjæreste med verdens roligste og mest behagelige personlighet som varte i 3 år. Bruddet kom uventet da exen dro til Afghanistan uten samtykke fra min side. Dette ødela meg TOTALT og har brukt siste tiden på å tenke på meg selv. Jeg så ingen annen løsning en å starte på nytt. Jeg tok meg kraftig sammen i fjor da jeg startet på VGS/siste året igjen' der jeg tok opp alle fagene mine, noe som resulterte i toppkarakterer i alle fag, noe jeg fortjente etter knallhard jobbing og isolasjon fra alt som ikke hadde med skole å gjøre. Nå går jeg realfag med et ønske om å komme inn på medisin i Tromsø til neste år, noe som faktisk er realistisk =)

Poenget er at jeg har kommet på lang vei, men synes det er skummelt å ta nye menn inn til meg. Jeg har allerede truffet verdens herligste person som jeg selvfølgelig klarte å ha fylle-sex med, noe som selvfølgelig førte til lite respons fra hans side i ettertid. Jeg er ikke vant til å være flink pike, men jeg prøver hardt. Denne personen jeg sikter i mot hadde samme utdanningsikten som jeg har og vi hadde alt for mye til felles, men jeg klarte å gå tilbake til gammelt mønster der sex ble til fyll og ONS. Jeg tenker fortsatt på han, og har sendt 3 meldinger i fylla dessverre som han ikke har svart på... Og vet ikke om toget er kjørt fordi jeg la meg ut som billig og lite smart, noe jeg FAKTISK egentlig ikke er. Har ikke lyst til å være den frekke jenta lengre, men sliter med det sosiale der angsten kommer snikende vær gang jeg åpner meg.

Har også blitt flørtet åpenlyst med av menn i klassen med gode personligheter, men jeg skyver de bare unna. Jeg synes det er vanskelig å ta til meg kontakten i mellom oss uten alkohol i bilde. Hvordan kan jeg forbedre dette`? Har jeg rett og slett ødelagt holdningene mine til menn, noe som resulterer til en gammelt mønster der jeg skremmer de bort, eller er jeg bare nervøs?

Flere som har samme «slem pike» bakgrunnen som meg, som kanskje prøver å forandre seg men synes dette er vanskelig?

Ønsker meg et rolig liv sammen med en «ordentlig» mann som ikke er som jeg var før.

Har jeg skremt bort menn med min tidligere bakgrunn? Er det mulig å rette opp..

(Om dette er viktig å ta med?

Ps. Har også hatt en urolig oppvekst med mye fyll og krangling der mor og far levde et kaotisk liv. Barnevernet har vært inn i bilde, men situajsonen har blitt bedre nå.

Setter pris på konkrete svar. Takk for meg=)

Anonym poster: 427df4bd8814b4050785bf0fe44744a9

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke noe svar til deg, men har lyst å gi deg en klem

Anonym poster: 9e61a3b6d9f4706b563d0fb07142e598

[AnonymBruker]

Dette ble skrevet i full hast, og ser at det ble noen skrivefeil. Men håper dere forstår uansett. Takk for at dere leser. Dere er herlige =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[Gjest -Ninni-]

WOW. Dette ble litt langt, men vær så snill å les kjære KG brukere.

Hei alle sammen. Jeg skal komme med et lite innblikk i mitt liv angående «vendepunktet». Jeg er 22 år og startet tidlig å feste og ha sex. Jeg har utforsket det meste innenfor sex & fyll og har i et år prøvd å ta meg litt sammen. Jeg er kjent som «guttejenta» som alltid blir med gutta på nachspiel som aldri skuffer på fest. Jeg har alltid hatt mange kompiser, da jeg ofte finner menn som mer behagelig å være med grunnet mindre drama og synes ofte menn har bedre humor. Dette har jo sine fordeler og ulemper, og kan kanskje forklare noen av de... Jeg blir alltid rølpete og full på vær fest, og henger på byen med tidenes mest innholdsrike gjeng med mange fargerike personligheter. Jeg elsker mine venner, men føler jeg kanskje har blitt litt miljøskadet der jeg har tatt til meg maskuline holdninger og overdreven svart humor som ikke alltid passer inn på jentekvelder... Haha (Passer heller ikke til en søt lita jente som jeg) Men uansett, med et ungdomsliv fullt av ONS og fyll har jeg lenge prøvd å forandre denne tilværelsen.

Jeg tenker tilbake til hvordan jeg levde før, da jeg konstant møtte opp på skolen med angst med redsel om hva jeg gjorde i helgen. Mandager ble hettegenser-dagene da jeg gjemte meg og ikke pratet med noen, helt til neste helg kom med samme reggla.

Men en lang historie kort skaffet jeg meg kjæreste med verdens roligste og mest behagelige personlighet som varte i 3 år. Bruddet kom uventet da exen dro til Afghanistan uten samtykke fra min side. Dette ødela meg TOTALT og har brukt siste tiden på å tenke på meg selv. Jeg så ingen annen løsning en å starte på nytt. Jeg tok meg kraftig sammen i fjor da jeg startet på VGS/siste året igjen' der jeg tok opp alle fagene mine, noe som resulterte i toppkarakterer i alle fag, noe jeg fortjente etter knallhard jobbing og isolasjon fra alt som ikke hadde med skole å gjøre. Nå går jeg realfag med et ønske om å komme inn på medisin i Tromsø til neste år, noe som faktisk er realistisk =)

Poenget er at jeg har kommet på lang vei, men synes det er skummelt å ta nye menn inn til meg. Jeg har allerede truffet verdens herligste person som jeg selvfølgelig klarte å ha fylle-sex med, noe som selvfølgelig førte til lite respons fra hans side i ettertid. Jeg er ikke vant til å være flink pike, men jeg prøver hardt. Denne personen jeg sikter i mot hadde samme utdanningsikten som jeg har og vi hadde alt for mye til felles, men jeg klarte å gå tilbake til gammelt mønster der sex ble til fyll og ONS. Jeg tenker fortsatt på han, og har sendt 3 meldinger i fylla dessverre som han ikke har svart på... Og vet ikke om toget er kjørt fordi jeg la meg ut som billig og lite smart, noe jeg FAKTISK egentlig ikke er. Har ikke lyst til å være den frekke jenta lengre, men sliter med det sosiale der angsten kommer snikende vær gang jeg åpner meg.

Har også blitt flørtet åpenlyst med av menn i klassen med gode personligheter, men jeg skyver de bare unna. Jeg synes det er vanskelig å ta til meg kontakten i mellom oss uten alkohol i bilde. Hvordan kan jeg forbedre dette`? Har jeg rett og slett ødelagt holdningene mine til menn, noe som resulterer til en gammelt mønster der jeg skremmer de bort, eller er jeg bare nervøs?

Flere som har samme «slem pike» bakgrunnen som meg, som kanskje prøver å forandre seg men synes dette er vanskelig?

Ønsker meg et rolig liv sammen med en «ordentlig» mann som ikke er som jeg var før.

Har jeg skremt bort menn med min tidligere bakgrunn? Er det mulig å rette opp..

(Om dette er viktig å ta med?

Ps. Har også hatt en urolig oppvekst med mye fyll og krangling der mor og far levde et kaotisk liv. Barnevernet har vært inn i bilde, men situajsonen har blitt bedre nå.

Setter pris på konkrete svar. Takk for meg=)

Anonym poster: 427df4bd8814b4050785bf0fe44744a9

Kan nok dessverre hende at denne fyren har glippet for deg. (Men hva vet egentlig jeg om det?).

Uansett, det virker jo som du er inne på et bra spor og at du har gjort mye positivt for deg selv. Ikke la dette med denne ene fyren ødelegge den utviklingen du har hatt. Ta det da heller som en erfaring, og at du kanskje må finjustere deg litt til.For alt du vet kan det jo også være helt andre grunner til at han skygger unna. Ikke legg for mye i det og ikke la det komme i veien for deg!

Fortsett på den gode stien du er inne på, så tror jeg helt sikkert du kommer til å møte en flott fyr etter hvert. Lykke til!

[AnonymBruker]

Kan nok dessverre hende at denne fyren har glippet for deg. (Men hva vet egentlig jeg om det?).

Uansett, det virker jo som du er inne på et bra spor og at du har gjort mye positivt for deg selv. Ikke la dette med denne ene fyren ødelegge den utviklingen du har hatt. Ta det da heller som en erfaring, og at du kanskje må finjustere deg litt til.For alt du vet kan det jo også være helt andre grunner til at han skygger unna. Ikke legg for mye i det og ikke la det komme i veien for deg!

Fortsett på den gode stien du er inne på, så tror jeg helt sikkert du kommer til å møte en flott fyr etter hvert. Lykke til!

Ok, jeg skal nok gjørde det beste jeg kan. Jeg kan alltids prøve =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg fikk lyst til sende deg noen ord.

da jeg leste innlegget ditt ble jeg kjempe imponert, jeg mener du er svært våken og reflektert særlig med tanke på din unge alder.

Jeg mener du helt sikkert vil treffe en som er rett for deg.

Det haster ikke, bruk tiden på din side og ikke hopp til, du har mye og bidra med og trenger ikke hoppe til.

Gjør deg heller opp en mening om hva du vil ha i ett forhold, det vil gjøre deg mer bevist.

Videre tror jeg at du kan ha nytte av å snakke med en person som kan hjelpe deg å rydde litt i handlings mønsteret ditt tidligere vedrørende menn.

Dette kan gjøre deg mer bevist, og kanskje hjelpe på angsten.

Hilsen Voksen Dame

[Lilliani]

Wow, skulle nesten trodd du satt å skrev om meg! Jeg har vært der, og jeg kom meg ut av knipa, men det krevde sitt.

På ungdomsskolen og de første årene på vgs var jeg en av svært få som drakk og dro på fest. Var en av gutta, av samme grunnene som deg, var rølpete, vulgær og ga blanke i hva andre og foreldrene mine sa. Gjorde det jeg følte for selv, egentlig. Levde livets glade dager, og tenkte ikke på konsekvenser. Men de kom, skal jeg si deg!

Jeg var bare veldig fokusert på at jeg ønsket å forandre meg. Sluttet en periode å dra på byen, fokuserte på skolen og snakket en del med foreldrene mine. Fikk veldig gode råd fra dem om alt mulig, noe som hjalp veldig. Å ha noen å snakke med hjelper som regel alltid! Når russetiden kom opptrådde jeg som sjåfør, og drakk bare et par glass vin den ene kvelden. Hadde det kjempegøy - som søt og uskyldig. Faktisk hadde jeg det mye mer morro denne tiden enn jeg noen gang har hatt!

Jeg synes det er kjempeimponerende at du har funnet ut at du vil ta tak i livet ditt, ts! Om du føler for det må du bare sende meg en pm, også!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg fikk lyst til sende deg noen ord.

da jeg leste innlegget ditt ble jeg kjempe imponert, jeg mener du er svært våken og reflektert særlig med tanke på din unge alder.

Jeg mener du helt sikkert vil treffe en som er rett for deg.

Det haster ikke, bruk tiden på din side og ikke hopp til, du har mye og bidra med og trenger ikke hoppe til.

Gjør deg heller opp en mening om hva du vil ha i ett forhold, det vil gjøre deg mer bevist.

Videre tror jeg at du kan ha nytte av å snakke med en person som kan hjelpe deg å rydde litt i handlings mønsteret ditt tidligere vedrørende menn.

Dette kan gjøre deg mer bevist, og kanskje hjelpe på angsten.

Hilsen Voksen Dame

Jepp, det skal jeg gjøre. Har faktisk tidligere fått hjelp av psykolog, men psykologen mente jeg var for frisk til å være i "terapi" og mente det var andre som trengte det mere. Dette sa hun grunnet fordi jeg skulle studere medisin, og da var jeg oppegående.. Er meget uenig, men kanskje jeg skal spørre på nytt?! Takk for hyggelig svar =) Jeg skal absolutt fortsette i den riktige retning, og er faktisk stolt over meg selv =)

Jepp, det skal jeg gjøre. Har faktisk fått tidligere hjelp av psykolog, men psykologen mente jeg var for frisk til å være i "terapi" og mente det var andre som trengte det mere. Dette sa hun grunnet fordi jeg skulle studere medisin, og da var jeg oppegående.. Er meget uenig, men kanskje jeg skal spørre på nytt?! Takk for hyggelig svar =) Jeg skal absolutt fortsette i den riktige retning, og er faktisk stolt over meg selv =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[AnonymBruker]

Wow, skulle nesten trodd du satt å skrev om meg! Jeg har vært der, og jeg kom meg ut av knipa, men det krevde sitt.

På ungdomsskolen og de første årene på vgs var jeg en av svært få som drakk og dro på fest. Var en av gutta, av samme grunnene som deg, var rølpete, vulgær og ga blanke i hva andre og foreldrene mine sa. Gjorde det jeg følte for selv, egentlig. Levde livets glade dager, og tenkte ikke på konsekvenser. Men de kom, skal jeg si deg!

Jeg var bare veldig fokusert på at jeg ønsket å forandre meg. Sluttet en periode å dra på byen, fokuserte på skolen og snakket en del med foreldrene mine. Fikk veldig gode råd fra dem om alt mulig, noe som hjalp veldig. Å ha noen å snakke med hjelper som regel alltid! Når russetiden kom opptrådde jeg som sjåfør, og drakk bare et par glass vin den ene kvelden. Hadde det kjempegøy - som søt og uskyldig. Faktisk hadde jeg det mye mer morro denne tiden enn jeg noen gang har hatt!

Jeg synes det er kjempeimponerende at du har funnet ut at du vil ta tak i livet ditt, ts! Om du føler for det må du bare sende meg en pm, også!

Lykke til!

Så godt å høre at du føler deg igjen. Jeg har alltid følt meg alene om dette. Bra du kom deg ut av knipa=) Jeg har kommet en lang vei, men sliter som sagt med følelser og slikt enda...

Jepp, det skal jeg gjøre! Takk

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[Pene sko...]

Noen klarer det, andre ikke.

[tom1986]

Folk forandrer seg ikke (studier bekrefter at personlighet er svært stabil etter barndommen). Atferd kan kanskje endre seg (i kortere perioder), men vi er den vi er. Aksepter hvem du er og du vil få det bedre med deg selv. Du er en rølpete partyjente, som også kan gjøre det bra på skolen.

[AnonymBruker]

Noen klarer det, andre ikke.

Håper jeg klarer det =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[Pene sko...]

Håper jeg klarer det =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

Det håper jeg også. Jeg fikk nemlig hjertet mitt tråkket på for en stund siden av en slem partypike som kalte seg kjæresten min og skulle være så ordentlig for å imponere meg, men det varte ikke lenge. Dum som jeg var falt jeg for hennes utseende og synes det var gøy at 9 av 10 menn snudde seg etter henne på gata. : /

Igjen: Jeg håper du klarer det. Det er bare tale om å virkelig gå inn for det.

Må forresten si kudos for godt skolearbeid, TS. Det står det respekt av!

Endret 25. oktober 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Folk forandrer seg ikke (studier bekrefter at personlighet er svært stabil etter barndommen). Atferd kan kanskje endre seg (i kortere perioder), men vi er den vi er. Aksepter hvem du er og du vil få det bedre med deg selv. Du er en rølpete partyjente, som også kan gjøre det bra på skolen.

Hehe, jeg har muligens en morsom personlighet som muligens kan oppfattes som rølpete. Men jeg tviler at et slikt liv er vanlig, det dreier seg om å bli voksen tror jeg... Men personlighet er personlighet! Er bare sjeldent man mestrer skolen så bra å fester så mye... Finner det ikke naturlig og det er meget slitsomt. Dette handler om mere en festing Men takk for interessant svar =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

[Gjest O___o]

Jeg forstod ikke spørsmålet...

[SmartA]

Kjære TS: STÅ PÅ!!!!

Hærregud jente, du bør gi deg selv et par solide klapp på skuldra. Hvis du virkelig har så gode karakterer at medisinstudiet er realistisk, så har du jo serriøst tatt grep!!!

Når dette er sagt, så lurer jeg på om du kanskje er litt for hard mot deg selv når det gjelder denne mannen...? Okei, så hadde dere fyllesex, og siden har du ikke hørt et kvekk. Been there, done that (og jeg har ALLTID vært hun superskikkelige, kjempeflinke jenta, så det er ikke bare deg... ;o) ).

Kanskje du er på et stadium for øyeblikket, der det kan være lurt å ta en ting om gangen? Husk dette, kjære deg: Menn/partnere kommer og går. Det eneste som INGEN kan ta fra deg er den kompetansen / utdannelsen du sitter inne med. Det er DITT. ALLTID.

Så kanskje dette er tiden for å fokusere beinhardt på studier, berge seg inn på legestudiet (som jeg oppfatter at er det du virkelig vil), og finne seg til rette der? Så får mannfolkene komme etter hvert? Bare en tanke, du.

Hvis du føler at han fyren virkelig er noe for deg, så går det alltids an å ta kontakt med ham, og si at du føler at du kanskje gav et feil inntrykk sist, og spørre forsiktig om han kanskje vil drikke en kaffekopp med deg en dag. Eller du kan se det som at en fyr som mister interessen umiddelbart fordi dere hadde sex i fylla kanskje ikke er helt noe for den "nye" deg? Dere var tross alt to om fylle-sexen, husk det. It tankes two to tango, liksom... ;o) Jeg aner ikke hva som er rett for deg, dette er bare noen tanker.

Og kanskje det er lurt av deg å begrense alkoholinntaket en smule akkurat nå. Det går fint an å ta noen drinker på fest, men uten å hive nedpå til du mister vurderingsevnen. Tenk på hva som er bra for DEG - det er vel neppe å bli hinsides full, er det vel?

Uansett synes jeg at du høres ut som ei flott jente, med masse guts. Håper virkelig at du får plass på legestudiet, du høres ut som en som virkelig har noe der å gjøre. Rock on, girl!

[tom1986]

Hehe, jeg har muligens en morsom personlighet som muligens kan oppfattes som rølpete. Men jeg tviler at et slikt liv er vanlig, det dreier seg om å bli voksen tror jeg... Men personlighet er personlighet! Er bare sjeldent man mestrer skolen så bra å fester så mye... Finner det ikke naturlig og det er meget slitsomt. Dette handler om mere en festing Men takk for interessant svar =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

Du har en merkelig oppfatning av det å være flink. Pliktoppfyllende atferd og nøkternhet er langt fra de mest fremtredende karakteristikkene av å være begavet, flink eller talentfull.

Vær den du er og slutt å prøv å tilpasse den en forvrengt og gal oppfatning av hva det vil si å være flink.

[AnonymBruker]

Har vært der. Har snudd. Tok tak i meg selv sa jeg var 17. Det krevde mye. Jeg var skoleflink men var i ett resurssvakt miljø og for å bli akseptert og godtatt ble jeg nesten den verste. Har i dag lang univ.utdanning, krevende lederjobb og gode venner. Men du må holde deg unna fyll og mannfolk ei stund. Til du har funnet deg selv.

Jeg var også "prektig" en periode, for å kompensere på en måte, og var redd for at folk skulle tro at jeg var som jeg hadde vært (selv om dette var folk som ikke kjente meg fra den tiden). Nå har jeg fått dette på avstand, er trygg på meg selv og kan være meg selv.

Du må bare bestemme deg!

Anonym poster: a41820c34802f3086ffe20add9b981fc

[Alvina]

Jepp, det skal jeg gjøre. Har faktisk tidligere fått hjelp av psykolog, men psykologen mente jeg var for frisk til å være i "terapi" og mente det var andre som trengte det mere. Dette sa hun grunnet fordi jeg skulle studere medisin, og da var jeg oppegående.. Er meget uenig, men kanskje jeg skal spørre på nytt?! Takk for hyggelig svar =) Jeg skal absolutt fortsette i den riktige retning, og er faktisk stolt over meg selv =)

Jepp, det skal jeg gjøre. Har faktisk fått tidligere hjelp av psykolog, men psykologen mente jeg var for frisk til å være i "terapi" og mente det var andre som trengte det mere. Dette sa hun grunnet fordi jeg skulle studere medisin, og da var jeg oppegående.. Er meget uenig, men kanskje jeg skal spørre på nytt?! Takk for hyggelig svar =) Jeg skal absolutt fortsette i den riktige retning, og er faktisk stolt over meg selv =)

Anonym poster: 5325ee55a030995e647e674adbc0276d

Hm... troll?

er rådet at du legger fortiden bak deg og arkiverer det som fortid.

Endret 25. oktober 2012 av Alvina

[pingu 78]

you go girl! men ikke bli helt "kjærring" da!