Jeg lyver om kjæreste og venner og karriere ... vond følelse...

[AnonymBruker]

I begynnelsen av 20-årene studerte alle vennene mine i Oslo. Jeg prøvde også å studere, men klarte det ikke. Begynte å jobbe, men klarte ikke det heller.

Har en god del problemer, og de siste årene har jeg egentlig slitt med det.

Vennene mine har flyttet en etter en etter endt utdannelse, pga jobbmuligheter og/eller kjæreste, og ifjor høst flyttet min siste venninne ut av Oslo for å jobbe et annet sted i Norge.

Det siste året har jeg slitt veldig med ensomhet, da jeg ikke har noen andre venner enn disse venninnene mine.

Vi har litt kontakt på nettet, men de er jo veldig opptatt med jobb, samboer og det sosiale livet der de bor.

Etter å ha bodd over 1 år alene i Oslo, begynte jeg tidlig i høst å fortelle at jeg hadde begynt å studere igjen. Venninnene mine syns det var kjempebra.

Jeg fortalte etterhvert at jeg hadde fått mange nye venner på studiet, og de syns det var bra at jeg endelig hadde fått meg venner igjen.

Nylig fortalte jeg de at jeg hadde fått meg kjæreste på studiet ... MEN ALT ER LØGN!

Jeg har det så vondt med meg selv, og jeg ser alle venninnene mine som legger ut bilder av sitt sosiale liv med kjæreste, nytt sted, ny jobb, nye venner.

Og jeg legger aldri ut bilder fordi jeg ikke har noe liv ...

Nå sitter jeg fint i det, for idag spurte min ene venninne om jeg ikke snart skulle legge ut noen bilder, men siden jeg er en person som aldri legger ut bilder på facebook, brukte jeg det som unnskylding.

Men de vil nok begynne å lure på hvorfor jeg ikke blir tagget i noen bilder snart ...

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: b115dfe7f3d59b66b55a81648a7e2694

[Gjest linsina]

Kjære deg, leit å høre at du er i en slik situasjon! Hvis du ønsker kan du gjerne sende meg en PM, så kan vi snakke der, kjenner igjen ensomheten du snakker om, men har heldigvis kommet meg over den delen av livet nå og har det superbra! Alt ordner seg for snille jenter

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg ville snakka det bort.. Du kan ikke fortsette å lyve om dette i lang tid, for det blir oppdaget, og da vil det bare være mer ubehagelig. Du kan fortelle dem at han fyren du datet ikke var noe for deg, og at du ikke treffer han noe særlig ennå. At du ikke treffer venner så mye fordi du ikke orker. Si at du savner dine gamle venner, og sliter med å finne noen som kan måle seg. Å lyve på seg et studie? Syns du er på tynn is.. Du kan jo enten si sannheten, eller at det ikke var noe for deg eller bare si at du ikke takla det. Det moralsk riktige å gjøre er å fortelle sannheten, men jeg vet hvor vanskelig det kan være! Klem fra meg til deg

Anonym poster: f204d3d00ceac07bbd1cd96f7a33ed82

[AnonymBruker]

Kjære deg, leit å høre at du er i en slik situasjon! Hvis du ønsker kan du gjerne sende meg en PM, så kan vi snakke der, kjenner igjen ensomheten du snakker om, men har heldigvis kommet meg over den delen av livet nå og har det superbra! Alt ordner seg for snille jenter

Takk for det, men vi kan godt prate her enn så lenge ...

Jeg kommer nok til å si at jeg ikke klarte å gå på studiet, at jeg mistet kontakten med vennenen mine på studiet og at det ble slutt med kjæresten ...

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Kanskje jeg følte meg mindre verdt og ville være litt ovenpå jeg også?

Anonym poster: b115dfe7f3d59b66b55a81648a7e2694

[Rubies_]

Hva med å begynne å fortelle sannheten fra nå av? Det som er kjipt med løgn er at det vil smelle tilbake i ansiktet ditt før eller siden. Og du ser jo allerede at historiene dine ikke holder sammen. Noen vil pusle bitene sammen og innse at du er en løgner. Det er verre at de finner det på egenhånd, enn at du forteller.

Du har et problem. Hvis du føler at du trenger å lyve til vennene dine for å være interessant, bør du jo kanskje jobbe med deg selv og selvtilliten din. Det ville virkelig økt selvtilliten din om du kom deg ut, fant på noe gøy, var litt sosial og fikk deg noen hobbyer. Man trenger forresten ikke være tagget i bilder på Facebook for å være en interessant person.

[AnonymBruker]

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å få nye venner. Har bodd mange år i Oslo, og jeg har både studert og jobbet, men de eneste vennene mine er de jeg har hatt gjennom mange år.

Venninnene mine klarte fint å få nye venner gjennom studie og jobb selv om vi gamle vennene hang sammen.

Anonym poster: b115dfe7f3d59b66b55a81648a7e2694

[Rubies_]

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å få nye venner. Har bodd mange år i Oslo, og jeg har både studert og jobbet, men de eneste vennene mine er de jeg har hatt gjennom mange år.

Venninnene mine klarte fint å få nye venner gjennom studie og jobb selv om vi gamle vennene hang sammen.

Anonym poster: b115dfe7f3d59b66b55a81648a7e2694

Det er tydeligvis enklere for noen å få seg venner enn andre. Jeg har aldri hatt problemer med å komme i kontakt med folk, så jeg vet ikke hvordan det er. Men jeg merker jo at de som ofte går alene er de som ikke tar kontakt rett og slett. Tar du kontakt med folk? Deltar du på sosiale aktiviteter der du har sjansen til å komme i kontakt med noen? Man kan ikke sitte rundt og vente på at noen andre skal ta steget å si hei, man må ta initiativ til å få venner selv.

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis enklere for noen å få seg venner enn andre. Jeg har aldri hatt problemer med å komme i kontakt med folk, så jeg vet ikke hvordan det er. Men jeg merker jo at de som ofte går alene er de som ikke tar kontakt rett og slett. Tar du kontakt med folk? Deltar du på sosiale aktiviteter der du har sjansen til å komme i kontakt med noen? Man kan ikke sitte rundt og vente på at noen andre skal ta steget å si hei, man må ta initiativ til å få venner selv.

Vel, det er litt vanskelig når det står en liten gjeng sammen og prater. Da er det ikke bare bare å gå bort å si hei.. Man føler seg trygg i en gjeng, og alene er man redd.

Har prøvd å komme i kontakt med folk opp gjennom årene, men det har vært vanskelig. Enten har de vært veldig avvisende, eller ledd av meg, sett rart på meg, vært frekke mot meg, prøvd å drite meg ut.

Jeg har også tatt kontakt med ensomme ulver, men de har ikke vist interesse tilbake.

Det var en jente som jeg ga og ga til, men hun ga aldri noe tilbake. Var jo bare meg som pratet, og jeg er ganske sjenert selv, mens hun helle ville være ifred og lese bøker.

Anonym poster: b115dfe7f3d59b66b55a81648a7e2694

[Havbris]

Det første du må gjøre er å legge alle kort på bordet for vennene dine. Da kommer du ut av det grepet som gjentatte løgner har på deg. Løgner avler løgner, og du spinner deg selv inn i et nett som blir vanskelig å komme ut av.

Vær ærlig og fortell hvordan du har det. Kanskje er ikke alle vennene dine så vellykket som du tror, og kanskje kan dere hjelpe hverandre? Om de er lojale venner så tåler de det du forteller.

[Gjest Summers]

TS, slapp av, du ar bare pyntet på sannheten, du lever ikke en løgn og du kommer til å få en drøss av venner og sikkert kjæreste også. Studiet har nettopp startet, men meld deg inn i noen av instituttforeningene(da blir du kjent med medstudenter) og meld deg inn i fakultetsforeningene, jobber man frivillig får man venner og være på internfester og arrangementer. Studenter er generelt sosiale, men de som jobber i foreninger er ekstremt sosiale. Fakultetspuben har også åpend på dagtid slik at studenter som ikke kjenner så mange slipper å spise alene. Det er blikjenthelg i starten av hvert semester. Studiet ditt har sikkert turer og fester de også.

Kan også anbefale friluftsgruppa om du liker slikt og det gir ganske bra bilder til facebook:-)

Fortell gjerne om situasjonen til vennene dine om det letter på presset, men det trenger ikke vite noe om det er det mest komfortable for deg.

Dette ordner seg og si ifra om du trenger mer konkrete tips.

Edit: det å få venner tar faktisk en del tid, spesielt om man ikke var heldig med fadderuka.

Edit2: er en del som har fått venner gjennom KG, kanskje du kan skrive på utdanningsorumet hva du studerer og spørre om det er noen andre som vil bli kjent, kan jo ta den på anonym og kanskje poste litt senere om du ikke vil at personen du blir kjent med skal vite om situasjonen, eventuelt legge kortene på bordet til personen og ha en å snakke med.

Endret 25. oktober 2012 av Summers

[Chloe-]

TS, slapp av, du ar bare pyntet på sannheten, du lever ikke en løgn og du kommer til å få en drøss av venner og sikkert kjæreste også. Studiet har nettopp startet, men meld deg inn i noen av instituttforeningene(da blir du kjent med medstudenter) og meld deg inn i fakultetsforeningene, jobber man frivillig får man venner og være på internfester og arrangementer. Studenter er generelt sosiale, men de som jobber i foreninger er ekstremt sosiale. Fakultetspuben har også åpend på dagtid slik at studenter som ikke kjenner så mange slipper å spise alene. Det er blikjenthelg i starten av hvert semester. Studiet ditt har sikkert turer og fester de også.

Kan også anbefale friluftsgruppa om du liker slikt og det gir ganske bra bilder til facebook:-)

Fortell gjerne om situasjonen til vennene dine om det letter på presset, men det trenger ikke vite noe om det er det mest komfortable for deg.

Dette ordner seg og si ifra om du trenger mer konkrete tips.

Edit: det å få venner tar faktisk en del tid, spesielt om man ikke var heldig med fadderuka.

Edit2: er en del som har fått venner gjennom KG, kanskje du kan skrive på utdanningsorumet hva du studerer og spørre om det er noen andre som vil bli kjent, kan jo ta den på anonym og kanskje poste litt senere om du ikke vil at personen du blir kjent med skal vite om situasjonen, eventuelt legge kortene på bordet til personen og ha en å snakke med.

Slik jeg forstår det går ikke TS på noe studie. Så da blir vel instituttforeningene, fakultetsforeningene, studentpuben, studieturer og KGs utdanningsforum ganske feil.

Endret 25. oktober 2012 av Chloe-

[Gjest Summers]

Slik jeg forstår det går ikke TS på noe studie. Så da blir vel instituttforeningene, fakultetsforeningene, studentpuben, studieturer og KGs utdanningsforum ganske feil.

Ah, så ikke at det også var løgn. Men, går jo an å finne på mye sosialt utenfor studiene også, melde seg inn i turisforeningen, politisk parti, veldedig organisasjon, dra på aktivietsreiser osv. Og bare si til vennene at hun sluttet på studiet og at det ikke fungerte med kjæresten.