Er jeg overflatisk og fordomsfull?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat møtt drømmemannen. Han er kjekk, morsom, reflektert, kunnskapsrik, engasjert, snill, frekk og alt man kan ønske seg i en person. Jeg er i den alderen hvor en potensiell partner må være en jeg ønsker å stifte familie med - og som ville det samme med meg. Der er vi på nett. Problemet er at han har dysleksi - og selv om han tross det har klart å få seg en bra utdanning, er jeg skeptisk fordi jeg vet at dette er veldig arvelig, og ser for meg barn som kommer til å slite gjennom skolegangen. Selv hadde jeg det veldig lett på skolen, og ønsker den samme fordelen for barna mine. Det trekker ned inntrykket av ham og gjør meg usikker på hva jeg vil. Jeg er også veldig opptatt av rettskriving og har generelt fordommer mot folk med mye skrivefeil.

Kan noen snakke meg til fornuft? Eller hva tenker dere.

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat møtt drømmemannen. Han er kjekk, morsom, reflektert, kunnskapsrik, engasjert, snill, frekk og alt man kan ønske seg i en person. Jeg er i den alderen hvor en potensiell partner må være en jeg ønsker å stifte familie med - og som ville det samme med meg. Der er vi på nett. Problemet er at han har dysleksi - og selv om han tross det har klart å få seg en bra utdanning, er jeg skeptisk fordi jeg vet at dette er veldig arvelig, og ser for meg barn som kommer til å slite gjennom skolegangen. Selv hadde jeg det veldig lett på skolen, og ønsker den samme fordelen for barna mine. Det trekker ned inntrykket av ham og gjør meg usikker på hva jeg vil. Jeg er også veldig opptatt av rettskriving og har generelt fordommer mot folk med mye skrivefeil.

Kan noen snakke meg til fornuft? Eller hva tenker dere.

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

Haha, det skulle vært spørsmålstegn helt til slutt, ikke punktum!

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

[Gjest Snuppi]

Jeg har akkurat møtt drømmemannen. Han er kjekk, morsom, reflektert, kunnskapsrik, engasjert, snill, frekk og alt man kan ønske seg i en person. Jeg er i den alderen hvor en potensiell partner må være en jeg ønsker å stifte familie med - og som ville det samme med meg. Der er vi på nett. Problemet er at han har dysleksi - og selv om han tross det har klart å få seg en bra utdanning, er jeg skeptisk fordi jeg vet at dette er veldig arvelig, og ser for meg barn som kommer til å slite gjennom skolegangen. Selv hadde jeg det veldig lett på skolen, og ønsker den samme fordelen for barna mine. Det trekker ned inntrykket av ham og gjør meg usikker på hva jeg vil. Jeg er også veldig opptatt av rettskriving og har generelt fordommer mot folk med mye skrivefeil.

Kan noen snakke meg til fornuft? Eller hva tenker dere.

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

Trenger du virkelig å poste dette på KG?

Du har jo svart på spm ditt selv.

- men ja, du er fordomsfull. Enkelte vil gjerne hevde at du er overfladisk også.

[AnonymBruker]

neinei,du får vel vente til du finner deg en som er like perfekt som deg.

Drømmemannen til sex&city folka er der ute og venter på deg,ikke kast det bort på denne syke tullingen!

Anonym poster: 7facf9f3b7f91739666bd775aef45f23

[AnonymBruker]

Trenger du virkelig å poste dette på KG?

Du har jo svart på spm ditt selv.

- men ja, du er fordomsfull. Enkelte vil gjerne hevde at du er overfladisk også.

Nei, jeg trenger vel ikke å poste det, men ingenting som blir postet her inne er vel strengt tatt nødvendig å poste, så jeg kan ikke forstå hvorfor dette er verre å spørre om enn andre ting? Jeg spør om det fordi det plager meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det slutt av denne grunnen, men det plager meg at jeg i det hele tatt tenker sånn.

TS

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

[Gjest Snuppi]

Nei, jeg trenger vel ikke å poste det, men ingenting som blir postet her inne er vel strengt tatt nødvendig å poste, så jeg kan ikke forstå hvorfor dette er verre å spørre om enn andre ting? Jeg spør om det fordi det plager meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det slutt av denne grunnen, men det plager meg at jeg i det hele tatt tenker sånn.

TS

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

Da må du lære deg å tenke på en annen måte.

Se mannen for den han er.

Endret 24. oktober 2012 av Snuppi

[Carrot]

Men hva med dine gener i alt dette, de vil jo også påvirke barnet - hvaom du lar en person som er perfekt på alle andre måter gli bort fordi du er for naiv til å innse at det er så mye mer som er viktig i et langt samliv enn den lille biten der?

Forøvrig syns jeg han fortjener at du er ærlig på dette så han kan velge bort deg..

[Gjest Maria_Marihøne]

Ja, du er overflatisk og fordomsfull. Men det vet du jo fra før. Enten så må du se forbi dysleksien og fokusere på alle hans gode egenskaper, eller så få du nesten være ærlig med han(og deg selv) og si at dette er noe du ikke klarer å overse.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal gjøre det du føler for. Om du ikke vil ha han som far til dine barn, så er det helt greit. Men du må også være klar over at når du får barn er det jo alltids risiko for at barnet kan få et større eller mindre handicap som ikke en gang trenger å være arvelig. Og sett i forhold til andre ting, vil jo dysleksi fremstå som et relativt lite "handicap".

[Anglofil]

Ja, du er fordomsfull og overfladisk.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat møtt drømmemannen. Han er kjekk, morsom, reflektert, kunnskapsrik, engasjert, snill, frekk og alt man kan ønske seg i en person. Jeg er i den alderen hvor en potensiell partner må være en jeg ønsker å stifte familie med - og som ville det samme med meg. Der er vi på nett. Problemet er at han har dysleksi - og selv om han tross det har klart å få seg en bra utdanning, er jeg skeptisk fordi jeg vet at dette er veldig arvelig, og ser for meg barn som kommer til å slite gjennom skolegangen. Selv hadde jeg det veldig lett på skolen, og ønsker den samme fordelen for barna mine. Det trekker ned inntrykket av ham og gjør meg usikker på hva jeg vil. Jeg er også veldig opptatt av rettskriving og har generelt fordommer mot folk med mye skrivefeil.

Kan noen snakke meg til fornuft? Eller hva tenker dere.

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

Først: Det skrives overfladisk.

Og jeg hadde vært mer bekymret for deg og dine holdninger, for at du viderefører slike holdninger til barn. Det er skremmende.

Anonym poster: 7abde3d5e6a61df87518fff925f2f9d6

[Capt. Obvious]

Om du ikke klarer å se bort fra det, så bør du være ærlig om det, hvis ikke kommer det nok bare til å spinne i bakhodet dit i overskuelig fremtid. Og han fortjener også å vite hva slags holdninger du har til dysleksi all den tid du ønsker et seriøst forhold med han og stifte en potensiell familie. Han fortjener å kunne ta et valg.

Jeg vet hvertfall at jeg selv hadde ønsket muligheten til å velge henne bort dersom jeg fant ut at hun så for seg det perfekte familieliv, med perfekte barn og uten hindringer.

[Lille Solstråle]

.

 

Endret 17. april 2024 av Lille Solstråle

[Gjest Gjest]

Er jeg overflatisk og fordomsfull?

...veldig opptatt av rettskriving og har generelt fordommer mot folk med mye skrivefeil.

Kan noen snakke meg til fornuft? Eller hva tenker dere.

Anonym poster: d3379acb06353b5a9d546f8364f0b243

Jeg tenker nei!

[Gjest HunterLady]

Dersom barnet ditt får dysleksi så er det ingen krise. Det finnes utrolig mye bra hjelpeapparater i samfunnet vårt idag som hjelper de som sliter på skolen. Spesialpedagogene er veldig flinke og det er ikke like tabubelagt lengre å ha lese-og skrivevansker.

Jeg synes du er usedvanlig overfladisk og fordomsfull dersom du lar dette avgjøre om du vil ha barn med mannen eller ei.

Endret 24. oktober 2012 av HunterLady

[Gjest Maria_Marihøne]

Først: Det skrives overfladisk.

Og jeg hadde vært mer bekymret for deg og dine holdninger, for at du viderefører slike holdninger til barn. Det er skremmende.

Anonym poster: 7abde3d5e6a61df87518fff925f2f9d6

Crap. Jeg var usikker på hvordan det staves, men jeg skrev med t fordi jeg tenkte at ts, som liksom er så opptatt av rettskriving hvert fall hadde skrevet riktig. Så feil kan man ta

[Thorn]

Jeg skjønner egentlig ganske godt hva du mener, da jeg selv sliter litt med fordommer når det gjelder skrivefeil... Men hvis det kun er redsel for at barna skal få dysleksi som gjør at du tviler, tror jeg at du gjør en stor feil om du velger han bort. For det første er det minst like stor sjanse for at barna skal arve din måte å ta ting på. For det andre: tenk hvor godt rustet dere vil være til å hjelpe barnet? Faren med sine erfaringer læremessig og psykisk, og dine rettskrivingskunnskaper? Det er også mye mer fokus på dette i skolen nå enn tidligere, så barna vil gjerne ikke ha det like vanskelig som sin far hadde det, om det skulle bli aktuelt. I tillegg, som flere andre skriver, garantier for at man får et friskt barn har man aldri. Dysleksi er langt i fra det verste som kan skje.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gjøre det du føler for. Om du ikke vil ha han som far til dine barn, så er det helt greit. Men du må også være klar over at når du får barn er det jo alltids risiko for at barnet kan få et større eller mindre handicap som ikke en gang trenger å være arvelig. Og sett i forhold til andre ting, vil jo dysleksi fremstå som et relativt lite "handicap".

Signerer denne glatt.

Man har ingen garanti for hvordan ens unger blir. Det kan være arv, tilfeldigheter og skade. Dysleksi trenger ikke å være et stort handicap. Det har jo mannen bevist. Her fikk jeg adhd i fanget. Jeg vet det kommer fra mannen, men ikke hvor langt tilbake jeg må gå. Ingen andre har diagnosen enn et søskenbarn som er like gammelt som mitt barn.

Er mannen den rette så hadde ikke dysleksi spilt noen rolle.

Anonym poster: de7a0753e84e928b892d4ca9d38166f8

[Gjest Gjest]

Syns det er sinnsykt overfladisk og hult. Hva slags liv har du hatt egentlig hvis dette kan være noe du tenker på som et reelt problem? Tydeligvis lever vi mange av oss på helt forskjellige planeter.

[Gjest Chloè]

Du er begge disse tingene. Du må ikke tro at bare foreldrene er perfekte og flinke på skolen så blir barna det. Mamma er arkitekt og hadde 6 i alle fag på skolen, jeg er..vel motsatt av alt som har med det å gjøre. Kan såvidt holde en blyant eller dele

Til den fine mannen din : Kom til meg