10 mnd gammel baby, vanskelig å legge. Hvordan praktisere leggemetoder?

[AnonymBruker]

Har en på 10 mnd som har blitt helt grusom å legge. Det har ikke hele tiden vært sånn, det har gått litt i faser. Nen denne fasen har nå vart i allefall 2 mnd og jeg kjenner vi er nødt til å ta noen grep.. Ikke minst fordi permisjonen snart er over, og det sirkuset ved leggetid er ikke godt for noen av oss..

Jeg kommer ikkd til å ta noen skrikekur, bare så det er nevnt. Jeg har prøvd litt denne opp-ned metoden, men jeg føler ikke jeg får det til helt..

Greia er: går jeg ut av rommet hylskriker han. Sitter jeg hos han blir han hyper (reiser seg opp, ler, fjaser.. I det uendelige. Jeg behøver ikke å si noe eller gi oppmerksomhet, nok at jeg sitter der. Da blir han spinnvill.). Er det helt mørkt gråter han, er det på et lite nattlys blir han hyper/reiser seg/skal tulle og leke. Jeg prøver å legge han ned hver gang han reiser seg og tar han opp og trøster om han gråter, for så å legge han ned igjen. Hver gang jeg tar i han for å legge han ned begynner han og le og girer seg opp. Akkurat som det er en lek vi holder på med. Reiser jeg meg og går ut, begynner han å gråte tvert. Går jeg inn igjen for å trøste/legge ned - er han i tullemodus igjen med en gang.

Jeg holder meg rolig hele veien og sier ingenting. Evt bare synger rolig..

Slik kan vi holde på i 4-5 timer, til jeg kapitulerer og lar han bysses i søvn.. Det er jo dette han vil, men jeg synes det er slitsomt å skulle måtte bysse en snart 11 mnd gamnel baby i søvn hver kveld..

Hvordan gjør jeg det?? Går jeg ut at rommet mellom trøstingen? Eller sitter jeg der selv om han blir hyper?

Anonym poster: 0503a2971caadd8f6d013087c4540966

[AnonymBruker]

Hvordan sover han på dagen?

Min erfaring er at blir det tull med leggingen er det som oftest på tide å endre på dagsovingen.

Anonym poster: a1bc9617b000a9ef39046011c3c8356f

[AnonymBruker]

Ts her.

Han har 2 dupper. Men han trenger de.. Og det står ikke på det at han ikke er trøtt når kl er 19, han er tydelig klar for senga. Problemet er vel at han nå har blitt vant til å bysses (jeg har vært så sliten siste ukene at jeg har bare gitt etter, for det er tydelig at det er det han ønsker). Hvis han har vært lei seg pga tenner har jeg bysset og strøket til han sovnet, og dermed har det mer eller mindre blitt en (u)vane at han krever å være i armene til han sovner. Jeg vet derfor at jeg er delvis skyld i at han ikke vil legge seg til å sove nå. Men nå har jeg ladet litt batterier og føler meg klar til å ta opp kampen.

Jeg er veldig for at de skal få all den nærheten de trenger altså (er vel nettopp defor det har blitt som det har blitt..), men jeg mener også at en snart 11 mnd gammel unge ikke TRENGER å bli bysset i søvn. Iallefall ikke til vanlig.

Anonym poster: 0503a2971caadd8f6d013087c4540966

[onyx]

Ikke legg han ned igjen når han reiser seg. Han klarer fint å legge seg selv.

Angående byssing, vi bysset lenge, mest fordi jeg kveldsammet og da sovnet de ofte. Avsluttet gradvis ved legge de mens de neste sov, men ikke var helt sovnet. Skjer ennå at de bysses i søvn når de er veldig oppkavet, men heller det enn kav hele natten...

[AnonymBruker]

Min er også slik i perioder (snart 2 år nå)

Har prøvd meg fram for å finne de beste løsningene for han og oss. Når han er grei å legge så er det bare å legge han ned og gå ut av rommet. Men så har han de periodene da alt er galt. Hos oss fungerer det ikke å gå ut av rommet for da hyler han til han kaster opp, så må han bades og sengen må skiftes på, så det er ikke noe lurt.

Noen av tingene jeg har prøvd ut er:

Sitte ved siden av sengen og holde en hånd på han til han sovner

Sitte ved siden av å synge/nynne svakt

Sitte lengre unna sengen

Det jeg fant fram til at fungerte best her var å sitte et stykke unna sengen, og så gradvis over flere dager sette stolen lengre og lengre unna. Gav han NULL oppmerksomhet når han herjet og styrte på i sengen. Tilslutt så ble han trett og la seg ned.

Anonym poster: 1e4a5585b57eace5b2a6365d3632ff35

[Møffi]

På meg virker det som om du prøver litt for mye. Mulig du bare ramset opp mange ting du har prøvd over lang tid, men uansett. Her må man være konsekvent! Og som en lengre opp nevnte, ikke legg han ned igjen, det klarer han selv. Sitt f.eks i rommet på en stol litt unna, ha med lesestoff eller strikketøy trøst han når han gråter skikkelig, men la han småsutre i fred. Dette tar tid i begynnelsen, men blir bedre dag for dag. Jeg tror noe av cluet her er å ikke gi for mye oppmerksomhet, kan hende du har giret han mer opp enn å hjelpe ved å legge han ned f.eks..

En annen ting: hva skjer hvis du nynner/hysjer og klapper han på hodet og hendene?

[AnonymBruker]

Skal prøve det dere nevner med å la han legge seg ned selv igjen. Har til en viss grad prøvd d, men har lagt han ned etter gan har stått en stund og styra på. Må sikkert bare vente, selv om han står i senga og joddler i timesvis

Skal prøve å sette meg en annen plass i rommet lengre unna og, se om det blir annerledes. Men hvor mye lys skal jeg ha på da? Skal han bare skimte meg i tussmørket eller skal jeg ha på nattbordslampa? (den lyser ganske kraftig..).

Hvis jeg synger og stryker på han når han er oppi senga reiser han seg somregel og begynner å le/strekke hender og vil opp. Gjør jeg det når han ligger i armkroken, blir han stille og ligger å nyter det virker det som. Så dere skjønner kanskje hvor fristende det er å la han få viljen sin med å sovne i hendene..heh. Tar mye kortere tid.

Men uansett..det er ingen optimal løsning å satse på å bysse han i søvn hver kveld fremover på ubestemt tid, bare for å gjøre det enklere for meg selv. Tror mini har godt av å lære seg å finne søvnen selv igjen også (han var flink til det en lang periode, sikkert jeg som har klussa det til med det altfor bløte mammahjertet mitt, som ikke tåler å høre på sutring.. )

Ps. Jeg har ikke prøvd alt jeg ramset opp på en kveld altså.. Har prøvd litt forskjellig i perioder. Men det er nok uansett for mye prøving, helt enig. Men grunnen til det er at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal gjøre! Gå ut, bli sittende, lys, ikke lys, legge ned, ikke legge ned, overse? Vanskelig å holde hodet klart mens det står på er det også...

Anonym poster: 0503a2971caadd8f6d013087c4540966

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme problemet, og vi la ungen i sengen, og gikk og satte oss utenfor døren med ryggen til i en stol, og leste en bok. Han hylte og skrek, og gjorde alt for å få vår oppmerksomhet, men ble ignorert. Til slutt hørte jeg at han bare la seg ned og sovnet,

Nå må vi noen ganger sitte utenfor rommet, men de fleste kveldene står han og prater og tøyser en stund, men legger seg deretter ned. Jeg har aldri giddet og legge han ned. Det klarer han selv når han vil.

Anonym poster: cae8f9e8e6ffbe0098ef0816982847fe

[^^Belle^^]

Vi hadde akkurat likt som dere! Det eneste som funket for oss var å kutte gradvis ned på byssingen. Først sluttet vi rett før hun sovnet, så litt og litt tidligere. Det var ofte vi måtte gjøre dette mange ganger, men det ble gradvis færre ganger. Nå gjør vi unna leggingen på omtrent 5 minutter, hvor vi synger nattasang mens hun ligger i armkroken og hun legges i våken tilstand i sengen hvor hun finner søvnen selv.

[Teriyaki]

Vi har også hatt det slik, bare at vi har max brukt to timer på legging. Før sovnet han i armene mine før jeg la han ned, men så begynte jeg å legge han i senga så fort jeg merket han var klar for det (tidligere har han begynt å gråte idet han blir lagt ned hvis han ikke har sovnet).

Han tullet og styrte mye, og kastet seg ned i sengen når han så jeg reiste meg opp for å legge han ned, virket som om han syntes det var gøy. Så begynte jeg å ha en hånd på brystkassen hans i starten til han roet seg. Holdt ikke hardt, og han ble ikke sur for det, men det kunne ta tid da også. Ofte lå han og gnudde nesten en time før han sovnet. I dag var tredje dagen på rad han kun har sovet en lur på dagtid i stedet for to, og det har bare vært å legge han ned etter ammingen. Da har han snudd seg på siden og sovnet.

Så så lenge han ikke virker veldig tydelig trøtt i totiden, som er da han pleide å sove lur nummer to, så lar vi vær å legge han da, og det har gått helt fint. Han har blitt pittelitt mer klengete siste halvtimen før leggetid kanskje, men ikke så mye at vi føler vi er nødt til å gi han lur nummer to. Han er stort sett i godt humør selv om han blir litt klengete.

[AnonymBruker]

Leggingen i kveld ble høylytt for å si det mildt. Prøvde å sette meg litt unna i kveld, men det funket dårlig.. Kastet smokken og kosen ut av sengen konsekvent, sånn at jeg skulle komme bort. Han ble så fortvilt da han ikke kom inntil meg at han gråt til han brakk seg.. Enda jeg tok han opp og trøstet. Lot han ikke stå og gråte heller, han ble rett og slett bare dødelig fornærma. Så ble det litt byssing i fanget for å roe han til slutt. Han var helt anpusten stakar etter maaaange turer opp i fanget og ned i senga igjen var han så utslitt, da satt jeg og strøk han over håret og kinnet mens han lå og pusta (han var helt tappa, tror ikke han hadde mer krefter igjen). Til slutt sovna han sånn, mens jeg strøk han.. Hoff, vet ikke om dette var optimalt akkurat? Vil så gjerne at han bare skal være fornøyd, men det er vel umulig om man skal venne av byssing...

Er det slik det skal være??

Anonym poster: 0503a2971caadd8f6d013087c4540966

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese boka sove uten gråt http://www.bokkilden.no/SamboWeb/enkeltSok.do;jsessionid=EC48590F04F6CBB1AC03EA0B389A2FF3.node2?enkeltsok=Sove+uten+gråt+Elizabeth+Pantley&button=%C2%A0

Den kommer med praktiske løsninger for de fleste problemer, og du slipper en baby som må gråte seg i søvn. Metodene tar litt tid, men det er det vel verdt?

Anonym poster: 5eda8ea03ed6489a2531614286063802

[charactouy]

Ikke optimalt, men det kan likevel være starten på å finne en god rutine/rytme som fungerer for dere.

Det var i ca samme alder at vårt barn begynte å tulle med legginga. Etter et par mnd med tull i alle ender, så fant jeg ut at nok var nok.

Første uka satt/lå jeg på golvet helt inntil senga og surfet på mobilen/leste/spilte nintendo DS eller hva det måtte være. Første kvelden var barnet rasende, men sovnet etter et par timer. Andre kvelden gikk det lettere, og siden har vi nesten ikke opplevd gråt ifbm legging i det hele tatt - annet enn ved sykdom o.l. Barnet er nå snart 1,5 år.

Etter hvert som barnet aksepterte det, flyttet jeg meg lengre unna senga, til jeg endte opp på gulvet utenfor soverommet og til slutt kunne gå ned trappa. Vi brukte 2mnd på prosessen (kunne sikkert kortet det ned litt), men for meg var det verdt å bruke den tida siden jeg opplevde at barnet følte seg trygg hele veien

[AnonymBruker]

Han har deg surret rundt lillefingeren sin!

Han skjønner jo at om han gråter så kommer du tilbake, reiser han seg kommer du, gråter han blir han tatt opp. Dette VET han, han er 10 måneder!

Legg han, slukk lyset og gå ut. Ha døren på gløtt. Gråter han så titter du inn og sier at det er natt, at han skal sove. La han ligge litt og gjenta det hele. Innen noen få kvelder er det slutt på tullet, og han skjønner at det ikke hjelper å gråte seg opp igjen.

Dette er ikke slemt, dette vil gi han ro og trygghet. Han vil forstå at du er der, men at han skal sove. Du skjønner jo selv at den gråten han kommer med kun er for oppmerksomhet, og det er akkurat det du gir ham.

Smertegråt er noe helt annet...

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

[AnonymBruker]

Da du tar han opp for så å legge han ned igjen blir han jo bare forvirret! Selvsagt fortsetter han å gråte da, for da tar du han jo opp igjen.

Han forstår ikke at han skal legge seg dersom du tar han opp av senga. Det gjør han bare mer forvirret og usikker på om det er leggetid eller om han skal få komme opp.

Ganske logisk om du tenker på det.

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

[AnonymBruker]

Han har deg surret rundt lillefingeren sin!

Han skjønner jo at om han gråter så kommer du tilbake, reiser han seg kommer du, gråter han blir han tatt opp. Dette VET han, han er 10 måneder!

Legg han, slukk lyset og gå ut. Ha døren på gløtt. Gråter han så titter du inn og sier at det er natt, at han skal sove. La han ligge litt og gjenta det hele. Innen noen få kvelder er det slutt på tullet, og han skjønner at det ikke hjelper å gråte seg opp igjen.

Dette er ikke slemt, dette vil gi han ro og trygghet. Han vil forstå at du er der, men at han skal sove. Du skjønner jo selv at den gråten han kommer med kun er for oppmerksomhet, og det er akkurat det du gir ham.

Smertegråt er noe helt annet...

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

Jeg kan nok være enig i at han såkalt surrer meg rundt lillefingren når det gjelder denne såre gråten ved leggetid. Men uansett, denne metoden blir litt for hard kost for meg. Greit han skjønner mye, men samtidig er man jammen ikke gamle karen når man er 10 mnd heller... Jeg vil heller ikke at han skal "skjønne at det ikke nytter å gråte seg opp igjen", det er jo i praksis skrikekur det.. Vil han skal roe seg og legge seg til og sove fordi han er trygg og synes det er greit, ikke fordi han skjønner det ikke nytter... Det må være en mellomting, tenker jeg.

Anonym poster: 0503a2971caadd8f6d013087c4540966

[AnonymBruker]

Han kommer ihvertfall ikke til å legge seg ned av seg selv fordi han er trygg dersom du fortsetter å ta han opp!

Kall det gjerne skrikekur, selv syntes jeg det blir helt feil. Ungen skriker ikke fordi han har det vondt, han skriker fordi han vet at du kommer og tar han opp!

Han tenker: Skriker jeg kommer mamma og tar meg opp!. Da du så legger han ned IGJEN blir han jo bare forvirret og tenker: Nå la hun meg igjen, da kan jeg skrike så kommer hun og tar meg opp igjen.

Så lenge du viser ham at du er der (i døråpningen) skjønner han at han er trygg. Begynner du å sitte inne hos han så kommer han til å skrike dersom du går ut, fordi han da vet at du kommer tilbake.

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

[charactouy]

Bullshit.

Mitt barn har stadig korte perioder der det ikke vil legge seg. Under siste periode, praktiserte vi opp-ned. Barnet gråt og ble løftet opp, roet seg og ble lagt. Det gjentok vi 5 ganger første kvelden, 3 ganger andre kvelden og siden ikke. Barnet lærer nemlig da at "mamma kommer, hvis jeg trenger noe så får jeg det, men jeg får ikke gjøre som jeg vil, og det er bra". Ikke "jeg bestemmer over mamma", som mange later til å tro. Nettopp det at barnet blir lagt ned igjen (barnet kjenner jo at det er trøtt og at det er godt å legge seg, selv om det ikke greier å sovne), signaliserer fra mor at "det er ikke du som bestemmer om du får stå opp om natta, selv om du får det du trenger".

[AnonymBruker]

Bullshit.

Mitt barn har stadig korte perioder der det ikke vil legge seg. Under siste periode, praktiserte vi opp-ned. Barnet gråt og ble løftet opp, roet seg og ble lagt. Det gjentok vi 5 ganger første kvelden, 3 ganger andre kvelden og siden ikke. Barnet lærer nemlig da at "mamma kommer, hvis jeg trenger noe så får jeg det, men jeg får ikke gjøre som jeg vil, og det er bra". Ikke "jeg bestemmer over mamma", som mange later til å tro. Nettopp det at barnet blir lagt ned igjen (barnet kjenner jo at det er trøtt og at det er godt å legge seg, selv om det ikke greier å sovne), signaliserer fra mor at "det er ikke du som bestemmer om du får stå opp om natta, selv om du får det du trenger".

Bullshit!

Det er like effektivt at barnet ser at du er der, det er fullstendig bortkastet og kun forvirrende for barnet å bli tatt opp for så å bli lagt igjen. Det sier seg selv.

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

[charactouy]

Bullshit!

Det er like effektivt at barnet ser at du er der, det er fullstendig bortkastet og kun forvirrende for barnet å bli tatt opp for så å bli lagt igjen. Det sier seg selv.

Anonym poster: 893268c313ace53b41796aa76983909a

Bullshit.

Når barnet bruker mer enn 45 minutter (det lengste vi har forsøkt før vi avbrøt) på å roe seg og sovne ved tilsyn i døren med 2-minutters intervaller, men 30 minutter ved å bli løftet opp og få trøst for så å bli lagt igjen, så sier det seg selv at det å løfte opp barnet gjør at barnet lettere finner søvnen enn det å la det gråte.

Forøvrig aner ikke et 10mnd barn om du har vært borte i 2-3 minutter eller 20-30 minutter - alt barnet vet er at det gråter og du ikke er der.

Endret 24. oktober 2012 av charactouy