Trofasthet..viktigste egenskap?

[Gjest Anonymous]

Jeg har opplevd at kjæresten min var utro mot meg. Det var et helvete i et halvt år, men vi fant tilbake til hverandre. Det er nå litt over 6 år siden. Jeg mener imidlertid noe som det virker som jeg er alene om å mene.

Jeg tenker at vi har bare et liv. Det finnes utrolig mange fine gode mennesker her i verden, kan jeg da forlange at han kun skal være sammen med meg og bare meg?? Det er godt mulig at et annet menneske kan tilføre livet hans noe essensielt(utroskap er langt fra bare ren sex) som jeg ikke har tilført, er det feil av meg å faktisk unne ham det? Jeg elsker ham jo og unner han av den grunn alt det beste. Min mening etter min erfaring er at utroskap ikke er all verden. Trofasthet er bare en egenskap som partneren bør ha, det finnes mange andre egenskaper som er mye viktigere. Må si at min mening er basert på at han har vært utro en gang, det var ikke one night stand, men pågikk til og fra over 3 måneder.Vi bodde fra hverandre da det skjedde og forholdet vårt var ikke bra.

Det ble slutt mellom oss etter disse 3 månedene, hun andre var ikke årsak til dette.

Kjæresten min ville hverken ha henne eller meg. Det var slutt mellom oss i 4 måneder, da fant vi tilbake til hverandre igjen. Jeg ga aldri slipp på han, fordi jeg viste at vi er skapt for hverandre. Og at det er er vi som alltid hører sammen. Det var selvfølgelig ikke lett å bli hjertevenner igjen, men nå 7 år etter er forholdet vårt sterkere enn noensinne. Jeg har snakket en del med henne som han var utro med, og det styrker min teori om at utroskapet ikke var en lettvint greie for han.

Jeg synes om at alt annet stemmer så er ikke utroskap nok til å avslutte et forhold. Er forholdet sterkt nok, så er det verdt å kjempe for. Jeg er utrolig glad vi ikke ga opp. Vi elsker hverandre utrolig høyt i dag, har fått en nydelig gutt sammen, og giftet oss på 11 års dagen vår 180502.

Hvis noen har synspunkter så hadde det vært fint å høre dem.

Hanne.

[Gjest Anonymous]

Trofasthet er ikke en egenskap, det er en selvfølge.

Mann 31

[Gjest Anonymous]

Her er to ting som jeg syns er viktig.

1. Ikke bagateliser utroskapen. Det er så lett å la seg friste og tro at det ikke gjør noe. Jeg tror det er viktig å ha det klart for seg at er man man utro, så er man heldig hvis forholdet til kjæresten fortsettter.

2. Sett utenfra eller på avstand i tid slik som du sier. Så er det lett å si at man skal fortsette som før. Men det er vel ikke noe man bare bestemmer seg for. Enten så klarer man det eller så klarer man det ikke. Eller så prøver og prøver og prøver prøver man å klare det.

Jeg er i den siste kategorien som prøver og prøver. Og etter nesten to år med sånn prøving, så er jeg ikke så mye nærmere målet. Bare veldig mye mer sliten. Forholdet holder nok, for vi har så mye å miste, og vi er så glade i hverandre, nå som før. Men at forholdet og vi kommer styrket ut at dette. Er noe viss vass!

Du er heldig som har fått snakket med henne. Jeg ser at andre som også har vært oppi dette syns det har hjulpet.

Jeg har et sterkt behov for å snakke med henne jeg også. Men hun vil ikke, er fryktelig sinna på meg og på han som har røpet hennes identitet.

Han er også livredd for at jeg skal ta kontakt.

Lurer på hva de er redd for at jeg skal få vite?

Til slutt. Jeg ser at ditt budskap er til de som kaster mannen på dør i sinne. Da er jeg enig med deg, men selv om de hadde besinnet seg og tatt opp kampen for å gjenvinnne tillit og selvrespekt (!) og hva det nå er. Så hender det at jeg misunner dem som bare sa: NEIIII og UUUUT !

Kanskje er det der de fleste ender opp uansett.

(tøbba igjen)