Alvorlig sykdom, "ufungerende" kjæreste.

[Gjest Sarah]

Jeg har vært sammen med samboeren min i et år. For et par uker siden tenkte jeg at det kanskje er best å gjøre det slutt. Jeg er veldig glad i han, han har mange gode kvaliteter og vi koser oss mye sammen men.. Vi har også noen dårlige stunder. Jeg var rett og slett usikker, og ville tenke meg nøye om.

Men rett etter at jeg bestemte meg for at jeg må virkelig tenke over dette, fikk jeg vite at faren min er alvorlig syk. Jeg og sambo reiste med første fly for å være hos han.

Nå er ikke det beste tidspunktet å gjøre det slutt på, men å bare fortsette fordi situasjonen er sånn blir også rart.

(Jeg bor på typens hjemsted, i andre enden av landet fra mitt hjemsted. Har egentlig ikke råd til flyttebil osv, men tenkte å kanskje låne penger og bo hos faren min til jeg finner noe eget.)

Hva bør jeg gjøre? Vil bare fokusere på far, men merker at det med typen er en slags ekstra belastning. Han er ikke like "rammet" som de i familien, og skulle tatt mer tak nå synes jeg. Med praktiske ting..

Det er jo naturlig at kjærester til de i familien til den syke trår til når de nærmeste er apatiske og ute av seg. Lager mat, vasker opp, handler og gjør sånne ting som må gjøres. Samt gir støtte, klemmer, viser varme og er der for familien, og spesielt kjæresten. Så jeg blir irritert på han... Å begynne å snakke om forholdet, og gjøre ting bedre midt opp i dette går ikke helt det heller.

Å bo hos far nå, skifte adresse og få alle tingene mine dit går ikke. Dessuten sier han at han er glad for at jeg har kjæresten min ved min side nå. At han vil være en god støtte for meg fremover osv osv. Ingen vet at jeg ikke har syntes at ting har vært helt bra med typen, og at jeg har vurdert å avslutte forholdet.

Noen som har opplevd lignende?

Vil ikke gjøre det slutt og ha tingene mine i huset jeg og typen bor i, til ting endrer seg og jeg kan flytte. Og vet heller ikke helt sikkert om jeg egentlig vil gjøre det slutt. Vi har hatt en dårlig periode. Nå føler jeg ting er verre, for han er ikke den gode støtten jeg trodde han ville være i en så alvorlig situasjon.

Kanskje jeg ikke tenker klart nå, for det er mye som skjer rundt oss osv.

Jeg tror jeg ville tenkt at personen var egoistisk, om jeg hadde lest en sånn tråd om noen andre. Hvordan kan jeg tenke på det med å gjøre det slutt midt oppi dette liksom?

Det beste er kanskje å snakke med han om at jeg trenger støtte og nærhet nå? Og at hvis vi kan funke bedre sammen i dette, kan dette styrke oss?

For meg er det naturlig å vise omsorg i slike situasjoner. Å stille opp, hjelpe til der det trengs, stå på... Er vant til at andre er som meg også. Men han tenker ikke på å tilby seg å ta oppvasken engang... Heller ikke å være ekstra oppmerksom på meg og ta vare på meg da. Har hatt lyst til å kontakte et par av eksene mine som var suverene når det virkelig gjaldt, men det blir jo helt feil nå når jeg har ny type.

Hva bør jeg si til typen? Forventer jeg for mye av han..?

[Gjest Gjest]

Du må snakke med kjæresten samboeren din.

Jeg tror ikke du sorterer helt nå, men du må være ærlig, ellers vil du slite deg helt ut.

Jeg vil prøve forklare litt da jeg har noe erfaring.

Jeg fikk kreft i sommer, kjæresten min stilte opp, var med til lege og behandling.

Men noe manglet, han var der ikke, ikke emosjonelt,

Kan ikke beskrive det med andre ord.

Jeg prøvde flere ganger ta dette opp, at jeg følte han ikke var der for meg.

Han svarte med unn drage og benekte.

En uke etter ferdig behandling for kreft valgte han avslutte vårt forhold.

Det er ikke forbudt å ha betenkeligheter eller å ønske seg ut av ett forhold.

Men det er ikke greit å ikke være ærlig rundt dette, hverken mot seg selv eller mot den som du lever sammen med.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk kreft i sommer, kjæresten min stilte opp, var med til lege og behandling.

Men noe manglet, han var der ikke, ikke emosjonelt,

Kan ikke beskrive det med andre ord.

Jeg prøvde flere ganger ta dette opp, at jeg følte han ikke var der for meg.

Han svarte med unn drage og benekte.

Forstår at han ikke ville svikte deg midt oppi din sykdom, men å være der uten å være der er verre. Da kunne han jo gjort det slutt og du kunne fått mer støtte og kjærlighet fra andre som virkelig hadde ønsket å være der. Håper det går bra med deg!

Det fikk meg til å tenke, TS, at du bør finne ut om han virkelig ønsker å fortsette med deg. Gjør han ikke det, er det bare å avslutte med en gang, og kontakte ekser og det som er for å få støtte av dem.

Men om han fortsatt vil ha deg, kan dere snakke sammen og forhåpentligvis finne ut av ting så de funker nå, og så får du bare se når ting roer seg om du vil fortsette. Det er ikke å "bruke" han når du nå har det tøft, han er jo ikke særlig støttende engang. Det er å ikke bestemme seg for fort, nå som du sikkert ikke tenker helt rasjonelt. Lykke til!

[AnonymBruker]

Har hatt lyst til å kontakte et par av eksene mine som var suverene når det virkelig gjaldt, men det blir jo helt feil nå når jeg har ny type.

Ikke nødvendigvis. En av mine aller beste venner er en jeg var sammen med i to år, det ble slutt for snart tre år siden. Vi er og blir ikke annet enn venner nå. Støtter hverandre og snakker godt sammen. Om en ny mann har problemer med det, er ikke den mannen riktig for meg.

Det kommer an på hvor avklart det er mellom deg og eksene. Er det gjensidig kun vennskap? Har du hatt kontakt med dem mens du har vært sammen med nåværende, eller vil du plutselig kontakte de nå?

Jeg synes at man i slike tilfeller trenger god støtte fra de man stoler mest på. Det må typen din ta hensyn til, selv om han kanskje ikke liker det. Han selv virker temmelig sløv så...

Anonym poster: 4ac79ecd4c951000b2a461b3926e48ff

[Gjest Gjest]

Gjør det slutt! Senere kan det dukke opp noe nytt som gjør at du helst vil utesette. Nå trenger du og dine bare mennesker rundt dere som dere virkelig vil ha der!

Har han en viss medfølelse, lar han tingene dine stå i leiligheten deres til du er klar til å pakke og stikke vekk derfra.