Depresjon og følelser

[AnonymBruker]

Hei,

Kjæresten min lider av depresjon, jeg vet veldig lite da hun ikke vil involvere meg. Men jeg vet det er ganske ille til tider. Vi har vært sammen et halvt år, hatt det veldig fint sammen. Nå brått har hun dumpa meg, fordi vi ikke kan være sammen lenger. Følelsene bare forsvant over natta, og jeg skjønner ingenting. Vet ikke helt om jeg klarer å tro på at alle følelser bare er borte og vi er ferdige med hverandre. Noen her inne som lider av depresjon selv? og har opplevd forvirrelse i forhold til følelser?

Kanskje jeg bare prøver å lure meg selv nå, men jeg har bare en liten mistanke om at depresjon kan ligge bak. Selv om man sikkert kan slutte å være forelska uten at det er noe psykisk bak...Er bare så fortvila.

Anonym poster: f75c971af4e58851a4b084f8c3c7dc1f

[Gjesten]

Det er veldig vanlig å gå litt opp og ned mtp. følelser uansett om man er deprimert eller ikke. Jeg er selv deprimert og har opplevd å tvile på forhold både på grunn av depresjonene og helt uten grunn. Men joda, de kan spille inn. Nå er det ikke sånn at alle som er deprimerte fungerer likt, men jeg har flere ganger opplevd å være langt nede og tenke at jeg kanskje burde slå opp, uten at det virker like logisk for meg når ting går bedre igjen. Uansett hva, så høres det litt voldsomt ut å slå opp på grunn av at følelsene forsvant over natten, det kan jo for alt vi vet være en liten "hikke" bare.

Jeg foreslår at du tar en prat med henne og hører hva hun tenker nå, og om hun er sikker på at det er dette hun ønsker.

[AnonymBruker]

Heisann.

Først og fremst; så leit å høre!!

Jeg har PTSD og hadde ganske kraftige depresjoner for noen år tilbake. Hadde store svigninger i forhold til humør og følelser generelt. Jeg var sammen med en på tiden da det var som værst, hvor jeg til slutt følte meg nummen og følelsesløs. Jeg greide ikke å kjenne på følelser i det hele tatt. Valgte derfor å gjøre det slutt, siden jeg ikke var i stand til å hverken føle eller gi noe i det forholdet.

Det hadde ingenting med daværende kjæreste å gjøre, noe han dessverre ikke skjønte. Og nå i ettertid ser jeg at jeg var ganske ''kald'' der og da, nå som jeg er i kontakt med følelser igjen på godt og vondt.

Sier ikke at det er sånn for hennes vedkommende, men i og med at du sier at hu er deprimert, så er det i allefall en liten mulighet for at noe lignende har skjedd.

Kanskje du skulle ta en prat med henne? Ikke noe press, men hvis hu vil prøve å forklare..?

Anonym poster: 33b3e231b33381119141c9b29ba7b4a9

[AnonymBruker]

Vi har pratet om det, og hun er sikker på at det ikke kan være oss. At det bare ikke går. Og jeg skjønner ingenting av hva som har skjedd. For bare litt over en uke siden hadde vi det helt fint. Nå har hun blitt helt kald og annerledes. Jeg er bare helt knust. Trenger ikke ha noe med depresjon å gjøre heller, bare synes det er så merkelig hvor fort ho kom over meg! Var som å skru av en bryter.

TS

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

[Gjest Antonym]

Jeg kan snakke for meg selv.

Det er vanlig når noen er deprimert at de mister følelsene for de rundt seg. Med varierende grad av selvinnsikt.

Jeg opplevde det sånn i mitt eneste forhold.

Følelsene for partner ble borte. Det var skremmende. Som om jeg visste de var der men ikke kunne føle det. Jeg tenkte det var på grunn av depresjonen men greide ikke være sikker. Så det ble masse leting etter følelsene, testing. Tanker om at det er borte og at jeg burde dra etterfulgt av tristhet og gråt fordi jeg var jo så glad i denne personen.

Hørtes kanskje selvimotsigende ut men...det blir forvirrende.

Følelsene kom tilbake når depresjonen dro. Så glad jeg ikke gjorde det slutt. Vet jeg ikke hva jeg hadde gjort etterpå ;(

[AnonymBruker]

Vi har pratet om det, og hun er sikker på at det ikke kan være oss. At det bare ikke går. Og jeg skjønner ingenting av hva som har skjedd. For bare litt over en uke siden hadde vi det helt fint. Nå har hun blitt helt kald og annerledes. Jeg er bare helt knust. Trenger ikke ha noe med depresjon å gjøre heller, bare synes det er så merkelig hvor fort ho kom over meg! Var som å skru av en bryter.

TS

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

Det er ikke sikkert at hun innerst inne har kommet over deg. Men det er utrolig hva negative tanker kan få folk til å gjøre.

Følte også at det var som å slå på en bryter når jeg fikk den ''nummenheten'', det var ganske enkelt helt jævlig å ikke være i stand til å føle det samme som jeg følte for 2-3dager siden. Å ikke føle noe som helst for noenting.

Anonym poster: 33b3e231b33381119141c9b29ba7b4a9

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar, hjelper å høre litt andres erfaringer

Det som var skremmende var også måten hun dumpa meg på, så kald.

Jeg knakk jo sammen, var ikke en klapp på skulderen en gang.

Jeg hadde aldri klart å se en jeg er glad i ha det så vondt og bare gå derfra etter 10 min.

Kan være jeg bare leter etter grunner som er basert på noe annet enn at hun bare ikke er forelska lenger, i håp om at hun en dag vil innse at vi kan være sammen likevel. Er vel dette med at jeg har hørt hvordan depresjon kan klusse med følelser. Og håper det i vår tilfelle skal være sånn.

Føler bare det er helt feil hele bruddet. Spesielt siden ho 2 dager før ho dumpa meg var helt som normal i oppførsel. Sier ho er helt sikker på dette da, finnes ikke tvil om at følelsene er borte.

Hvor lenge er det vanlig at det går før følelser kan komme tilbake og en depresjonsfase er over?

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar, hjelper å høre litt andres erfaringer

Det som var skremmende var også måten hun dumpa meg på, så kald.

Jeg knakk jo sammen, var ikke en klapp på skulderen en gang.

Jeg hadde aldri klart å se en jeg er glad i ha det så vondt og bare gå derfra etter 10 min.

Kan være jeg bare leter etter grunner som er basert på noe annet enn at hun bare ikke er forelska lenger, i håp om at hun en dag vil innse at vi kan være sammen likevel. Er vel dette med at jeg har hørt hvordan depresjon kan klusse med følelser. Og håper det i vår tilfelle skal være sånn.

Føler bare det er helt feil hele bruddet. Spesielt siden ho 2 dager før ho dumpa meg var helt som normal i oppførsel. Sier ho er helt sikker på dette da, finnes ikke tvil om at følelsene er borte.

Hvor lenge er det vanlig at det går før følelser kan komme tilbake og en depresjonsfase er over?

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

Akkurat det hadde ikke jeg heller klart, hadde da fortsatt et snev av samvittighet, selvom resten var borte. Det er litt vanskelig å svare på vegne av andre, siden jeg ikke kjenner hverken jenta eller historien hennes.

Tror du det kan ha skjedd noe? Som har ført til en slik reaksjon?

Det er nok veldig inviduelt, så det tør jeg ikke å svare på.

Anonym poster: 33b3e231b33381119141c9b29ba7b4a9

[Papirbit]

Det kan skyldes depresjon ja,som andre sier,men det må nødvendigvis ikke være det.

Kanskje ho virkelig mener at dere ikke passer sammen?

Poenget er at ho egentlig ikke vil være sammen med deg,hvis ho så angrer om et halvt år spiller ingen roll for deg akkurat nå...

Det er ikke sånn at du kan gå bort til henne,kysse henne på pannen og si "kjære,eneste grunn til at du slår opp er fordi du er deppa og tenker ikke klart..Derfor har jeg bestemt at vi fortsatt er sammen.

Kan jo være at det er det som er grunnen,men man vet aldri.

Hvis du virkelig vil ha henne, foreslår jeg at du viser det og sier at selv om ho ikke vil ha deg, så stiller du opp for henne. Hva som skjer videre bestemmer bare ho.

[Gjesten]

Du kan jo prøve å spørre om en spesifikk grunn? Si du trenger det for å kunne komme deg videre. Det er vanskelig å komme over noe sånt uten å vite hva som skjedde.

[AnonymBruker]

Vi har hatt en krangel, hvor har sagt ting jeg tror kan ha gått inn på henne. Var mye dumt som kom fra meg, om hvordan hun egentlig ikke ville ha meg osv.

Hun er ikke alltid like flink til å gi meg bekreftelse, og dette har ført til mye usikkerhet hos meg. Men jeg har unnskyldt meg og prøvd å forklare. Jeg er ellers veldig tålmodig og lar henne styre mye, men hun kan nok føle at hun ikke helt strekker til og ikke kan gi med den oppmerksomheten og sikkerheten jeg trenger.

Nei det er vel umulig å vite om det kan skyldes depresjon eller at hun oppriktig mener at vi ikke skal være sammen. Er ikke mye jeg får gjort med situasjonen akkurat nå. Får vel bare ta tiden til hjelp.

Så det beste jeg kan gjøre er bare å la henne vite at jeg er her om hun skulle trenge meg? Er redd for at jeg blir tvert avvist da, at hun ikke trenger meg.

Virker som hun er så utrolig ferdig med meg :S selv om vi er enige om at alt vi har hatt har vært veldig fint og at vi kommer til å savne det!

Noen flere råd til hvordan jeg burde oppføre meg mot henne? Ta avstand og la ho være eller snakke vennskapelig? Regner med at hun også har en slags sorgreaksjon, selv om det ikke virker sånn...

TS

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

[Gjest Madrs]

Det er en test leger og behandlere innen psykiatrien bruker for å finne grad av depresjon som heter MADRS.

Den kan man ta på seg selv og. Jeg gjør det. Og om du greier å huske at du ikke er lege eller psykolog er ikke testen mer komplisert enn at du kan ta den på andre.

Legger linken her

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html

[Gjest AB]

Vi har hatt en krangel, hvor har sagt ting jeg tror kan ha gått inn på henne. Var mye dumt som kom fra meg, om hvordan hun egentlig ikke ville ha meg osv.

Hun er ikke alltid like flink til å gi meg bekreftelse, og dette har ført til mye usikkerhet hos meg. Men jeg har unnskyldt meg og prøvd å forklare. Jeg er ellers veldig tålmodig og lar henne styre mye, men hun kan nok føle at hun ikke helt strekker til og ikke kan gi med den oppmerksomheten og sikkerheten jeg trenger.

Nei det er vel umulig å vite om det kan skyldes depresjon eller at hun oppriktig mener at vi ikke skal være sammen. Er ikke mye jeg får gjort med situasjonen akkurat nå. Får vel bare ta tiden til hjelp.

Så det beste jeg kan gjøre er bare å la henne vite at jeg er her om hun skulle trenge meg? Er redd for at jeg blir tvert avvist da, at hun ikke trenger meg.

Virker som hun er så utrolig ferdig med meg :S selv om vi er enige om at alt vi har hatt har vært veldig fint og at vi kommer til å savne det!

Noen flere råd til hvordan jeg burde oppføre meg mot henne? Ta avstand og la ho være eller snakke vennskapelig? Regner med at hun også har en slags sorgreaksjon, selv om det ikke virker sånn...

TS

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

Hvis du vil være der for henne, så er det nok at du lar henne vite det. Men ikke press deg på, hvis hun absolutt ikke vil ha kontakt, det vil nok bare gjøre vondt verre.

Så er det viktig at du ikke lar livet ditt stå på vent, jeg skjønner at du har det vondt nå. At du er knust og at et liv uten henne er utenkelig, men du må tenke på deg selv oppi alt dette også.

[AnonymBruker]

Ja jeg kommer til å si til henne at jeg bryr meg om henne, at jeg er der for henne selv om vi ikke lenger er sammen. Men at ho selv må si ifra om ho trenger meg. Da vet ho hvertfall, selv om ho virker tilfreds med å miste meg.

Nei, uansett hva som er grunnlaget så er det et brudd og må bearbeides som det. Er helt forferdelig, å miste den man elsker, er forelska i og absolutt ikke føler seg ferdig med. Men blir vel bedre med tiden

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

[AnonymBruker]

Lykke til!

Anonym poster: 33b3e231b33381119141c9b29ba7b4a9

[AnonymBruker]

Takk

Anonym poster: 6a0b80466814abbeda7b70adad9f61d2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Hvis jeg føler at jeg er til belastning for de rundt meg, så går dte en tid, før jeg får så dårlig samvittighet at jeg forlater dem, før de forlater meg. Ingen god løsning, siden jeg egentlig trenger han/dem og fortsatt har følelser for dem. Mne jeg tror det er ganske vanlig å "skyve" folk unna, når man har det sånn. Jeg har i alle fall en tendens til å gjøre det.

Anonym poster: ed59776f1b34fd8c207fb31780c2a0ea

[Gjest BP]

Her er en tråd fra SOL om samme tema.

Det er og en ting til som ofte skjer når man er deprimert. Hukomelsen kan forfalskes sånn at den deprimerte "glemmer" de gode tingene og har en tendens til å huske/overdrive de dårlige. Kan påvirke synet på et forhold og. Det har jeg selv opplevd. Plutselig hadde ikke forholdet vært noe bra på mange år, kanskje aldri.

[Gjest BP]

Glemte linken

http://debatt.sol.no/content/depresjon-og-kjaerlighet

[Wildrose]

Hei,

Kjæresten min lider av depresjon, jeg vet veldig lite da hun ikke vil involvere meg. Men jeg vet det er ganske ille til tider. Vi har vært sammen et halvt år, hatt det veldig fint sammen. Nå brått har hun dumpa meg, fordi vi ikke kan være sammen lenger. Følelsene bare forsvant over natta, og jeg skjønner ingenting. Vet ikke helt om jeg klarer å tro på at alle følelser bare er borte og vi er ferdige med hverandre. Noen her inne som lider av depresjon selv? og har opplevd forvirrelse i forhold til følelser?

Kanskje jeg bare prøver å lure meg selv nå, men jeg har bare en liten mistanke om at depresjon kan ligge bak. Selv om man sikkert kan slutte å være forelska uten at det er noe psykisk bak...Er bare så fortvila.

Anonym poster: f75c971af4e58851a4b084f8c3c7dc1f

Følelsene kan absolutt føles anderledes når man er dypt deprimert. Ofte, vil den deprimerte trekke seg unna, tenke at de ikke orker mer, klarer ikke å forholde seg til andre menensker og følelser.Selvsagt kan det være at følelsene har vært mindre en stund, men hvis det er lite tegn på det, og hun er deprimert nå, ja så er sjansen stor for at det er deprisjonen som påvirker. ( slike dype deprisjoner som det høres ut som hun har periodeevis, kan få de deprimerte til å forandre oppførsel, spesielt om hun har bipolar lidelse) Jeg snakker av egen erfarig på dette. Men, jeg kan jo selvsagt ikke vite hvordan din kjære har det.

Jeg synes du har gjort det riktig, ved å fortelle henne at du er der for henne, uansettt. Som flere skriver her inne, ikke mas for mye på henne, men vær stødig og klar på at du er der for henne. Det er viktig at du prøver å leve livet ditt så godt du kan, hvis dere blir sammen igjen, vil det kreve mye av deg når hun har periodnene sine. Du må klarer å leve samtidlig som du blir noe utestegnt fra henne periodevis, ja så er det absolutt håp, slik jeg ser det. Jeg håper dere finner ut av det , veldig lykke til <3

Endret 24. oktober 2012 av Wildrose