Bestemor..

[AnonymBruker]

Er død..å jeg får ikke ro. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ønsker bare å vite at hun "er" her...

Anonym poster: 4b3c2bb9acdd98ca7f3d16d1b25e4e58

[Gjest Wanderlust]

Kondolerer! Trist å lese

Har du en form for tro? For meg hjalp det å bare ha håpet om at man en gang treffes igjen, i en eller annen form. Det er ikke viktig for meg å tilhøre en religion for å kunne ha det håpet. Jeg tenkte også at de jeg har mistet lever gjennom mine og andres gode minner.

Jeg har mistet flere av mine nærmeste. I starten er det ufattelig hardt, man syns det er fryktelig urettferdig... sorgen er vond å bære. Det hjelper kanskje ikke at jeg sier det nå, men tiden vil hjelpe deg her. Etterhvert vil sorgen du føler bli svakere, og istedet vil du kjenne glede når du tenker på personen du mistet som du var så glad i. Sorgen vil dessverre aldri bli borte, men de gode minnene vil bli sterkere og sterkere etterhvert som tiden går.

Døden er dessverre en naturlig del av livet. Jeg tror det er viktig å være glad for den tiden man hadde sammen og tenke på seg selv som heldig som fikk den tiden.

[AnonymBruker]

Da anbefaler jeg deg å prate med en som kan kommunisere med den andre siden. Jeg har kun gode erfaringer med det. Og det letter så mye at ord ikke strekker til. Håper ting ordner seg for deg.

Anonym poster: 2c6af5abf134e87b9a7e42ed04978f6f

[AnonymBruker]

Takk for svar.. først og fremst vil jeg bare si at jeg ikke har noen religion nei. Har aldri helt forstått meg på det med religion. Det er jo så mange, og det er for meg veldig ulogisk. Selv om mange har likhetstrekk,så er det fremdeles forskjeller. Jeg tenker at det må jo være enten eller. Men skal ikke gå videre inn på det. Jeg tror(håper) at det er mer mellom himmel og jord, og at døden ikke betyr slutten..Jeg vil så gjerne få et tegn, men vet ikke hvordan man går frem..vet ikke hvem jeg kan kontakte, er redd for å møte på noe lureri...Jeg må ha et tegn for å komme meg videre føler jeg...Hun var mitt alt. Jeg bodde hos henne store deler av livet..hun var min venn,bestemor,mamma,pappa...ja,hun fylte så mange roller på én gang...hvordan kan hun bare plutselig være heelt borte...? -TS-

Anonym poster: 4b3c2bb9acdd98ca7f3d16d1b25e4e58

[AnonymBruker]

Død er vanskelig å takle for de fleste. Enkelte finner opp, og overbeviser seg selv om at personene fortsatt eksisterer på ett eller annet plan. På kort sikt kan dette kanskje virke tilfredsstillende, men i det lange løpet er det best å innse realiteten. Hun finnes som minne, altså hun finnes i dere. Det er en mye vakrere tanke enn å håpe på at hun finnes "ett eller annet rart sted", og forgjeves prøve å få kontakt.

Anonym poster: 21efb6a8cdc2285a959167997f9c3546

[kontoinformasjon]

Jeg tror ikke på Gud i den forstand folk flest gjør. Det var ikke før jeg begynte på master-oppgaven at jeg forstod at det nesten må finnes en skaper i en eller annen form. Universet er for komplekst til at alt det vi ser rundt oss kun kan oppstå ved en tilfeldighet.

At utallige milliarder atomer skal utgjøre en menneskekropp er en ting, men jeg kan ikke vri hodet mitt rundt at atomer kan utgjøre det som vi mennesker kaller "sjel". Jeg tror definitivt at det finnes et liv etter døden og sjelen lever videre. Om det er i paradis, helvete, himmelen eller gjennfødelse skal jeg ha usagt.