Datteren min gjør det dårlig på VGS. Hjelp!

[Gjest Fotballfruenr]

Min datter går nå første året på VGS. Hun har jo ikke gått så lenge, men i dag fortalte hun meg noe som fikk meg bekymret. Hun hadde ikke gjort noen av leksene hun hadde fått(hittil), hun hadde kommet forsent til mange prøver og fått to toere...

Jeg ble trist da hun sa det, for jeg VET hun kan mye bedre. Er litt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre? Noen som har noe tips?

I tillegg lurer jeg på om det kommer til å ha noe å si i framtiden at hun har slurvet en del på første året?

Hilsen bekymret mamma.

[Gjest Gunfreak]

Kanskje hun er skole lei,

[AnonymBruker]

Ikke press henne. Spør om hun trives på skolen og om hun generelt har det bra. Selv er jeg 17 år gammel og måtte droppe ut av videregående i fjord på grunn av psykiske problemer. Jeg fikk mye press på meg, og foreldrene mine skjønte ikke at de presset meg når de hver morgen ringte meg og sa at DU MÅ PÅ SKOLEN, DU MÅ GJØRE DET BRA, DU GREIER DET, DU ER FLINK. Jeg er et geni om jeg vil, men når man sliter med hodet er det faen ikke enkelt. Nå er jeg på skolebenken igjen og gjør det nesten like dårlig som i fjord, ettersom jeg sliter mer nå enn jeg gjorde tidligere.

Men så skal det sies, jeg sliter psykisk, hva din datter gjør vet jeg ikke. Du må nesten bare ta deg en prat med henne og spørre henne ut om skolen. Om hun ikke trives, er det et problem dere må ta tak i. Om hun er skolelei er det verre, spesielt om hun går allmenn, for tro meg, det blir verre... Da kan eventuelt det å skifte linje eller dele opp skoleåret være lurt (det vil si å dele opp fagene, altså at hun tar for eksempel 3 fag i år og resten av fagene neste år). Motiver henne og fortell henne hvilke konsekvenser det kan få om hun ikke fokuserer og gjør det ordentlig første året. Det KAN få konsekvenser, for det første året er ganske grunnleggende og det er viktig at hun får med seg det som skjer. Det første året er i følge de jeg kjenner som går tredjeåret, det verste. Men nå tar jeg linjen studiespesialisering som utgangspunkt, vet ikke om datteren din går yrkesfag eller studie..

Håper uansett at det ordner seg for henne. Kan godt hende hun bare er inne i en periode hvor hun er sliten og litt skolelei også, det kan fort skje. Kanskje stoffet på skolen er vanskelig, kanskje hun ikke får den hjelpen hun trenger til skolearbeid, kanskje hun har valgt feil linje, kanskje kanskje kanskje.... Sett ikke skyhøye forventninger til henne og ikke press, det er det verste man kan gjøre.

Anonym poster: 3dc8b5b51007fadc5a3ae8e527f81f62

[Bluegreen]

Min datter går nå første året på VGS. Hun har jo ikke gått så lenge, men i dag fortalte hun meg noe som fikk meg bekymret. Hun hadde ikke gjort noen av leksene hun hadde fått(hittil), hun hadde kommet forsent til mange prøver og fått to toere...

Jeg ble trist da hun sa det, for jeg VET hun kan mye bedre. Er litt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre? Noen som har noe tips?

I tillegg lurer jeg på om det kommer til å ha noe å si i framtiden at hun har slurvet en del på første året?

Hilsen bekymret mamma.

Så fint at du engasjerer deg!

Vel, nei, det trenger ikke å ha noe å si at hun har slurvet på førsteåret.

Når det gjelder råd for å få henne til å legge inn mer innsats så har jeg personlig liten tro på å "overtale" eller belønne.

Det som gjelder er å få henne til å forstå hva LITT ekstra innsats kan bety for henne senere, og dermed sørge for at det begynner å bety noe for henne.

Først da vil hun legge i arbeid.

Ungdommer har en tendens til å gjøre ting for sin egen del - dem som alle oss andre.

Jeg oppmuntret min skoleleie lillesøster med å si "du trenger ikke å gjøre det godt på videregående fordi du har et definert mål - men fordi det å ha et fullstendig vitnemål som du kan legge i skuffen til du er klar til å bruke det, er masse verdt i seg selv".

Det fungerte for henne, selv om hun ikke så noe poeng med videregående da hun gikk der.

Lykke til

[Gjest Fotballfruenr]

Anonym: takk for et så langt (og ikke minst hjelpende svar!)

Det kan nok stemme det du sier, og mange av de forslagene du kommer med er nok riktige. Vel, hun trives veldig godt, men jeg tror kanskje ikke hun har tatt det alvorlig nok? Hun har fokusert veldig på det sosiale, tror eg, og ikke klart å følge med i timen. Dette må hun jo endre, og jeg får prøve å hjelpe henne. Det kan vel fikses fortsatt? Det er vel ikke kjørt enda med framtiden med tanke på jobb osv? Jeg har veldig lite kunnskap om dette... Det er vel derfor jeg stresser meg opp også.

[Rubies_]

Jeg foreslår at du snakker med henne og finner ut hva som foregår. Dette stikker nok dypere enn at hun "ikke gidder". Det er tydelig at hun ikke prøver i det hele tatt. Kanskje går det på trivsel, kanskje er hun forferdelig skolelei (ikke uvanlig etter 10 års skolegang), men uansett hva årsaken er, er det forferdelig viktig for henne å gjennomføre! Så derfor er du nøkkelpersonen i livet hennes nå, du må hjelpe henne til å forstå hvor viktig generell studiekompetanse er for fremtiden. Og du må hjelpe henne med hva enn det er som plager henne.

Det kan være så enkelt som at hun bare mangler motivasjon. Det forferdelig vanskelig å strekke seg mot et mål man ikke har. Det er enklere for en som vet at han vil bli lege, fordi han har indre motivasjon som gjør at han står på for å nå sitt mål. Vet man ikke hva man skal bruke kompetansen til, er det enda vanskeligere å motivere seg til å sitte på skolebenken i 190 dager i året, eller hva det er.

[Gjest Fotballfruenr]

Så fint at du engasjerer deg!

Vel, nei, det trenger ikke å ha noe å si at hun har slurvet på førsteåret.

Når det gjelder råd for å få henne til å legge inn mer innsats så har jeg personlig liten tro på å "overtale" eller belønne.

Det som gjelder er å få henne til å forstå hva LITT ekstra innsats kan bety for henne senere, og dermed sørge for at det begynner å bety noe for henne.

Først da vil hun legge i arbeid.

Ungdommer har en tendens til å gjøre ting for sin egen del - dem som alle oss andre.

Jeg oppmuntret min skoleleie lillesøster med å si "du trenger ikke å gjøre det godt på videregående fordi du har et definert mål - men fordi det å ha et fullstendig vitnemål som du kan legge i skuffen til du er klar til å bruke det, er masse verdt i seg selv".

Det fungerte for henne, selv om hun ikke så noe poeng med videregående da hun gikk der.

Lykke til

Takk for svar! Og tips. Det du sa til din lillesøster var veldig fint (og bra) sagt. Får vel bare engasjere meg og få henne til å skjønne at det viktig å gjøre det bra på VGS.

[AnonymBruker]

Anonym: takk for et så langt (og ikke minst hjelpende svar!)

Det kan nok stemme det du sier, og mange av de forslagene du kommer med er nok riktige. Vel, hun trives veldig godt, men jeg tror kanskje ikke hun har tatt det alvorlig nok? Hun har fokusert veldig på det sosiale, tror eg, og ikke klart å følge med i timen. Dette må hun jo endre, og jeg får prøve å hjelpe henne. Det kan vel fikses fortsatt? Det er vel ikke kjørt enda med framtiden med tanke på jobb osv? Jeg har veldig lite kunnskap om dette... Det er vel derfor jeg stresser meg opp også.

Selvfølgelig kan det fortsatt fikses. Alt hun trenger er litt motivasjon og et lite spark i rumpa slik at hun skjønner hvor viktig skolen er. Det er ikke kjørt enda med tanke på fremtiden, jobb osv, det er det så visst ikke. Gjør hun det så dårlig at snittet ligger på 2/stryk til våren, er det ikke verre enn at hun må ta opp igjen skoleåret. Og regner med at hun vil fullføre det i år fremfor å ta det opp igjen neste år.

At hun trives godt er bra, det er det aller viktigste. Har hun et drømmeyrke eller en drømmejobb, så kan dette være en god motivasjon. Det er ikke så lett å finne motivasjon om man er skolelei eller generelt ikke glad i skole, men DA er det ok å presse litt på. For om det er latskap eller det faktumet at hun er skolelei som er problemet, må det tas tak i på en grei måte. Forklar henne enkelt hvor viktig det er med skole og utdannelse, og at første året på videregående ikke er tull og at det faktisk er viktig.

Og du må huske at om det ikke går bra nå, så kan det gå bedre senere! Fremtiden hennes er ikke ødelagt om hun gjør det litt dårlig på skolen nå i høst. Bare husk å minne henne på hvor viktig skolen er. Selv har jeg endelig forstått konsekvensene jeg kan få med dårlige karakterer og høyt fravær, og det er ikke kult å innse det heller, hehe...

Anonym poster: 3dc8b5b51007fadc5a3ae8e527f81f62

[Genesis]

Anonym: takk for et så langt (og ikke minst hjelpende svar!)

Det kan nok stemme det du sier, og mange av de forslagene du kommer med er nok riktige. Vel, hun trives veldig godt, men jeg tror kanskje ikke hun har tatt det alvorlig nok? Hun har fokusert veldig på det sosiale, tror eg, og ikke klart å følge med i timen. Dette må hun jo endre, og jeg får prøve å hjelpe henne. Det kan vel fikses fortsatt? Det er vel ikke kjørt enda med framtiden med tanke på jobb osv? Jeg har veldig lite kunnskap om dette... Det er vel derfor jeg stresser meg opp også.

Altså, hvis hun har lyst på høyere utdanning må hun jo ha ok karakterer for å komme inn på det hun vil. Karakterkravene varierer fra linje til linje, men sånn grovt sett stiller du svært svakt hvis du ikke har minimum 4-4.5 i snittkarakter. Studiemulighetene (hvertfall offentlig) vil da blir veldig begrenset. Om hun går et eller annet yrkesrettet vet jeg ikke så mye, men har da inntrykk av at så lenge du står i alle fag og får lærlingplass så ordner det seg som regel. Om hun har tenkt å gå inn i et ukvalifisert yrke spiller jo ikke karakterene noen stor rolle, da er personlige egenskaper og motivasjon viktigere. Men vær klær over at de aller fleste arbeidsgivere krever vitnemål fra vgs, og det er nok mer kritisk at hun ikke har høyt fravær. Dette teller veldig negativt på alle arbeidsplasser av naturlige grunner.

Jeg vil jo oppfordre deg til å få henne til å ta i et tak. Du stiller veldig svakt uten utdanning i dag, og de færreste trives i en butikkjobb over en lengre periode.

[Gjest Wanderlust]

For ordens skyld:

1. Det viktigste er å ikke stryke. Oppnår hun 2 eller høyere i alle fag VED SLUTTEN AV SKOLEÅRET(ikke til jul, da kan hun stryke og til og med ikke få karakter i faget. Det gjør det betraktelig vanskeligere å forbedre seg neste halvår, men betyr IKKE at hun vil stryke i faget. Det som tells er at hun får 2 eller høyere til standpunkt på slutten av året).

2. Angående videre utdanning, er det IKKE alle fag fra 1. klasse som er endelige og som vil stå på vitnemålet når hun er ferdig med VGS. Det er KUN avsluttende fag som vil stå på vitnemålet, dvs. de fagene hun kun har 1. året.

3. Datteren din kan ta opp fag som privatist gjennom hele VGS. Går hun i 3. kan hun fortsatt ta opp fag fra 1. klasse, for eksempel.

[AnonymBruker]

Men IKKE mas på henne.. Ta det bare opp 1-2 ganger.

Jeg ble enda mer umotivert da mamma masa på meg. (Er 19 år nå.)

Anonym poster: 061263df0cb5e4da85b5ec43a8d6fc14

[Strixvaria]

Overgangen til vgs kan være ganske voldsom for enkelte, særlig på grunn av at kravene til elevene høynes ganske vesentlig fra det de er vant med på ungdomskolen. Nå er det elevens eget ansvar å lese jevnt, gjøre lekser, møte forberedt til prøver osv., og det er ingen lærere som bruker tid på å mase om ting som må huskes. Da må elevene selv prioritere på eget ansvar, slik at f.eks. studieøktene faktisk brukes til å lese - ikke til å sitte på Facebook eller spille spill på mobilen. På skolene jeg jobber på låser vi døren presis når prøven begynner - har man ikke innfunnet seg i klasserommet innen den tid, så er ikke det mitt (eller de andre lærernes) problem. Det er med andre ord en litt tøffere virkelighet..

Uten at jeg mener å korsfeste deg her, TS, må jeg bare si at det jeg kanskje reagerer mest på i denne saken er at datteren din nå har gått over 2 måneder på videregående, uten at du tilsynelatende har fått med deg noe som helst av det som har skjedd. At hun ikke har fortalt deg om prøver, lekser og lignende er i seg selv et tegn på at noe ikke er som det skal. Hvordan kan du ha unngått å få med deg at datteren din kommer for sent, ikke øver til prøver osv.? Når slikt skjer med normalt oppegående ungdommer ligger det vanligvis noe mer bak. Forteller hun deg i det hele tatt om hvordan dagen hennes har vært når hun kommer hjem? Er hun mye syk? Er hun mye alene på rommet sitt? Fester og drikker hun (ofte)? osv. Hvis du stiller deg selv slike spørsmål kan det kanskje hjelpe deg til å indikere om det er andre ting i livet til datteren din som ikke nødvendigvis ligger helt i vater for tiden, og det kan være et lurt sted å starte.

Jeg tror ikke løsningen ligger i å skygge banen, langt ifra, men jeg tror det kan være lurt å sette dere ned sammen, slik at du kan spørre henne åpent og ærlig om hvordan hun egentlig har det. Begynn å følge mer med på livet hennes og vær interessert i å høre om dagen hennes - engasjer deg! Selv hadde jeg (store) problemer med de påtvunge realfagene (geografi og naturfag + matte) på vgs, men jeg var heldig og hadde foreldre som virkelig brydde seg, og som gikk all out for å finne måter jeg kunne lære noe på - mamma hentet til og med frem gamle notater hun selv hadde fra høyskolen med tegninger og greier

Fagene som er avsluttende etter vg1 er naturfag, geografi, engelsk og samfunnsfag (+ t-matte dersom datteren din har det). Man kan selvsagt ta dem opp som privatist senere, men da har man ikke noen undervisning (med mindre man går på en privatskole ala Bjørknes/Sonans og lignende).

[AnonymBruker]

Hvordan lå datteren an faglig/karaktermessig da hun gikk ut av ungdomsskolen?

Overgangen til videregående kan være svært tung om man har et svakt faglig grunnlag i bunn. Det foreventes jo at man ligger på et visst nivå for å kunne ha utbytte av undervisningen - og ansvaret for egen læring blir større. Det er få ting som er så demotiverende som å føle at man konstant henger etter. Jo større gapet blir - jo større er sjansene for bare å gi opp.

Om jenta lå greit an faglig på slutten av ungdomsskolen er det trolig noe annet som er i veien. Kanskje hun er deprimert? Stressa? Kanskje kjeder hun seg? Kanskje mangler hun et definert mål med skolegangen, og ser på det mer som et sted å møte venner? Har jenta noen søsken/slektninger/eldre venner hun ser opp til? Det kan noen ganger være enklere å se at skole er viktig om man snakker med folk fire-fem år eldre som kanskje er i gang med drømmeutdannelsen.

Anonym poster: b442fbcf02c86dcbc1576ea5519ae698

[bubblefun]

Når det gjelder karakterer kommer geografi, samfunnsfag, matte og naturfag (alle er fag som er avsluttende etter første året på vgs) til å stå på vitnemålet etter endt skolegang. Resten av karakterene har man sjanse til å rette opp i. Fravær fra skolen er også en ting som man bør holde seg unna, dersom man vil gjøre det bra.

[AuroraB]

Jo, det spiller nok en rolle om hun gjør det dårlig det første året. Sånn det er på vgs nå, så må man søke for å komme inn på andre året. Om hun går på en linje som er rimelig populær, så kan hun risikere å ikke komme inn på andre året om karakterene hennes er dårlige.

Jeg har en gutt på vgs som sliter selv. For han ble det å ha ansvaret for alt alene, følge opp lekser og oppgaver og sjonglere plikter og fritid for mye. Etter en de samtaler, også med rådgiver på skolen, så har vi kommet fram til at det hjelper han veldig at vi foreldrene holder oversikt over hva som skal gjøres og hjelper han å prioritere tiden. Så vi setter oss ned hver søndag med arbeidsplaner og ser på hvilke dager han bør jobbe med skole, og hvilke dager han kan gjøre andre ting.

Jeg vil råde dere til å ta kontakt med skolen og be om hjelp. De sitter på mye erfaring i å følge opp elever som sliter.

[absinthia]

For min datter funket det å ta et år på folkehøgskole.

Var svært bekymret da hun både skulket, ikke interesserte seg for skola i det hele tatt og til slutt droppet ut første året på videregående, men hun modnet mye på året på folkehøgskole gitt!

Nå har hun valgt en linje som kanskje passet henne bedre enn den hun valgte først fordi så mange andre som hun kjente hadde valgt den og ligger på 5 i snitt på prøvene de har hatt. Gjett om jeg puster lettet ut!

[AnonymBruker]

Fagene som er avsluttende etter vg1 er naturfag, geografi, engelsk og samfunnsfag (+ t-matte dersom datteren din har det).

Samfunnsfag og geografi var ikke avsluttende i vg1 for meg iallefall.. Jeg hadde ikke de fagene før i vg2, men engelsk og naturfag var. Og også matte. Hadde avsluttende matte i både vg1 og vg2.

Anonym poster: 9a7d5efc2f68ed2b78ecd939b49ce31b

[AnonymBruker]

Samfunnsfag og geografi var ikke avsluttende i vg1 for meg iallefall.. Jeg hadde ikke de fagene før i vg2, men engelsk og naturfag var. Og også matte. Hadde avsluttende matte i både vg1 og vg2.

Anonym poster: 9a7d5efc2f68ed2b78ecd939b49ce31b

Dette var før kunnskapsreformen.

Samfunnsfag og geografi har nå blitt fag i 1. klasse istedenfor 2.klasse som det var for alle som gikk ut russ 2008 eller tidligere.

De avsluttende fagene som blir stående på vitnemålet er geografi, samfunnsfag, naturfag,matte og engelsk.

Anonym poster: 70b0af0bdd3f79d5fbc895e52cad6939

[Strixvaria]

Samfunnsfag og geografi var ikke avsluttende i vg1 for meg iallefall.. Jeg hadde ikke de fagene før i vg2, men engelsk og naturfag var. Og også matte. Hadde avsluttende matte i både vg1 og vg2.

Anonym poster: 9a7d5efc2f68ed2b78ecd939b49ce31b

På allmennfag er de det, hvertfall. Burde kanskje nevnt at det var det jeg siktet til.

[AnonymBruker]

(Tar forebehold om at jeg ikke har lest hele tråden)

Jeg tror du bør snakke med henne om hvorfor det har blitt som det har blitt. Har hun noen problemer som plager henne? Skolelei? Motivasjon? Er stoffet vanskelig, eller sliter hun med å henge med?

Hvis problemet er rent faglig, altså at hun syns det er vanskelig, er det mange ting man kan gjøre. Gode studieteknikker er superviktig! Hadde jeg kunnet de studieteknikkene som jeg nå bruker (studerer på høyskole) hadde jeg fått 6'er i alle fag på vgs... Kjøp isåfall en bok om studieteknikker, eller søk på internett. Det finnes veldig mange gode teknikker som reduserer arbeidsmengden betydelig, og gir større innsikt og forståelse i stoffet.

Dersom det er motivasjonen som mangler må man jo finne ut hvorfor hun tar vgs nå, og hva hun skal med det. Har hun valgt en linje fordi "alle andre" gjorde det, eller fordi hun har en mening med det? Har hun planer om videre studier? Går hun allmenn eller yrkesfag? Jeg sluttet på mitt første grunnkurs fordi jeg absolutt ikke trivdes med retningen (yrkesrettet), og har ikke angret et sekund. Kunne ikke tenkt meg å jobbe innenfor feltet.

Dersom hun sliter med noe som tar vekk konsentrasjonen fra skolearbeid må jo dette taes tak i. Her får man hjelp fra mange instanser, f.eks lege, psykolog, skolehelsetjenesten osv.

Lykke til :-)

Anonym poster: 626e620bdca954b078713a8088639402