Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja hvordan var din kjære helt i starten av dateingfasen? Tok det litt tid før dere ble trygge på hva han faktisk følte? Hvor mye kontakt hadde dere? Kunne det gå lengre perioder uten noe kontakt?

Jeg er nok alt for kravstor når det kommer til dette. Av erfaring så tenker jeg at er man forelsket så klarer man ikke holde seg unna. Vet jo at folk er forskjellig på dette som alt annet. Min var veldig flink på å sende meg sms de to første ukene, men de to siste er det blitt roligere og roligere. Nå skal de sies at han har en travel jobbb og denne uka er han på guttetur i utlandet. Det er bare jeg som vet at jeg hadde sendt meld til han om det hadde gårt en hel dag uten kontakt. Jeg skjønner han er opptatt og storkoser seg nok. Regner med at han tenker på meg innimellom, men dette er uvant for meg. Jeg er vant til at når en mann er interessert og betatt/forelsket føler jeg meg veldig trygg. Dette gjør jeg ikke med han nye, men han sa senest før han reiste at han gledet seg masse til vi skulle ha en helg sammen. Jeg fikk meld av han den dagen da han reiste, at han savnet meg allerede. Jeg bør slå meg til ro med dette, men samtidig har jeg en blandet magefølelse. Jeg kjenner jo han ikke godt nok, men merker forskjell på han. Kanskje han alt er trygg på meg og mine følelser for han. Jeg holder litt tilbake nå. Vil ikke mase på han, men gir av meg selv når vi først har kontakt.

Jeg vet at det kan variere hvordan man faller for en person. Kanskje han trenger mer tid til å bli mer forelsket i meg. Jeg bobler over av følelser for han allerede, sikkert derfor jeg er ekstra oppmerksom på dette. Jeg ønsker at han skal se meg og være nysjerrig på meg. Jeg har lovd meg selv å være tolmodig. At han liker meg godt har han jo gitt uttrykk for. Kanskje jeg er bortskjemt tidligere. Typisk når jeg faller fort/hardt føles det ikke gjennsidig. Det skal sies at vi er i begynnelsen av 30 årene begge to og begge har et håp om å finne en å slå seg til ro med. Vi har begge barn fra før.

Det hadde vært kjekt å høre om deres historie fra startfasen. Forandret de seg etter hvert som dere fikk tilbrakt mer tid sammen osv?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hos oss utviklet det seg sakte.. Vi møtes i helgene men har kontakt via mobil hver dag. Det tok for oss minst 6 mnd før vi ble noenlunde trygg på hverandre.

Jeg syntes også det var litt rart at han ville treffes bare i helgene, men når jeg ble mere kjennt med livet hans og "rutinene" hans, så forstår jeg fullstendig.

Jeg synes det var også greit at han dempet min impulsitet litt....

Har dere vært sammen bare i 4 uker ?

Skrevet

Takk for svar. Vi har faktisk ikke hatt en helg sammen enda, men kun vært med hverandre midt i uka. Han har overnattet hos meg da. Det er kun 1 mnd siden vi ble kjent, men vi hadde sett på hverandre på dateingside en stund og da vi først snakket sammen var det full kjemi med en gang. Så det er ikke en helt vanlig situasjon. I det jeg skrev det, såg jeg at det tikket en sms fra han her nå. Hjerte mitt hopper over et slag hver gang navnet hans popper opp. Er det mulig :) Han skrev: natta skatten, savner deg veldig. Håper du har det fint. Han er kanskje sliten, men har ikke stillt et eneste spm til meg i det siste..

Vi begge synst det er greit å bruke god tid på å bli skikkelig kjent. Jeg merker jeg blir redd av å ha så masse følelser allerede. Jeg får bare prøve å slutte å analysere så masse, blir jo gal av det. Det er nok lett for å sammenligne og etter man har gått på noen smeller er man mer bevisst på hva man ønsker i et forhold.

Skrevet

Vi begynte som venner, i og med at jeg nettopp hadde dumpa eksen etter 2.5 år. Starten så var det jo prating på facebook, sms, hadde filmkvelder sammen og festet sammen. Han ble forelsket i meg god tid før jeg ble det tilbake.

Han tok masse iniativ både til å møtes, bare prate på msn, klemmer/kyss/kos. Jeg sliter med intime ting, å følelser så han var nok ganske usikker på meg.

Men etter 2-3 mndr så ble vi jo et par, å er det 1 år og 9 mndr senere. :)

Skrevet

Så bra han var tolmodig med deg da :) Godt å lese andre sin historier. Jeg har venniner som også har vært kald i starten og blitt mer og mer forelsket etter som tiden gikk. Det er nok pga han gav så mye helt i starten at jeg er litt usikker. Mister jo selvtilitten helt av å være forelsket. Har helt glemt ut hvordan det føltes.. Jeg skal ikke ødelegge dette pga mitt eget selvbilde. Han skrev i sted at han savnet meg helt sykt. Det varmet hjerte mitt her :)

Jeg er en person som enten får følelser fort ellers så kommer de aldri, så jeg sammenligner kanskje for mye med hvordan jeg selv er. Jeg har ingen ekser i kulissene, mens han har ikke vært singel mer enn i 7 mnd ca. Selv om forholdet ikke varte mer en 1 år og han har sagt at det ikke var bra. Begynner jeg å tenke.

Skrevet

Ah jeg er verdens lykkeligste dame akkurat nå. Etter jeg skrev dette innlegget fikk jeg flere meldinger fra min kjære date. Han skriver at han har sved siden den dagen han møtte meg, han sier han er håpløst forelsket i meg og at han gleder seg villt til å komme hjem til den mest fantatiske damen på jord. Han sier han savner meg, gleder seg til å være sammen med meg fremover og alt han vil er at jeg skal ha det bra og at vi skal ha det bra sammen. Det er som om jeg tror jeg drømmer. Har jo ikke hørt så masse fint siden helt i starten. Jeg såg absolutt ikke dette komme nå, heller at jeg kom til å merke at han ikke er helt der. Jeg svever her nå, føler meg som en 14 åring igjen i en alder av snart 33 år :)) Måtte bare få det ut.

Skrevet

Han var veldig kosekos og ville snakke med meg til alle døgnets tider - noe jeg syntes var kjempestas. Nå er det gått 1/2 år siden vi ble ilag, og han suger balle i å være søt kjæreste. Enda han sier han er stormforelsket i meg og elsker meg osv, inniblandt.

Anonym poster: 8a68d3f9a9a6bac26e546204ec244b02

Skrevet

Huff. Det er kjipt når de blir så trygge og slutter å vise så masse kjærlighet. Det er jo naturlig at det avtar litt når forelskelsen roer seg, men det er alltid viktig å pleie kjærligheten. Vi er erfaren begge to og ekstra bevisst hvor viktig det er å aldri ta den andre for gitt, men vi har ulike måter å vise det på. Har du snakket med han om dette?

Skrevet

Kjenner meg veldig igjen her. Har nå vært sammen med min kjære i 1 år og 3 mnd. Vi er samboere nå og skal bygge hus sammen. Men husker veldig godt på hvordan det var i starten. Jeg analyserte ALT! " Hva mente han med det" "tenker han på nå?" Ble jo helt sliten av å tenke så mye. Så man må bare puste ut og slå av tankene. Nyt forelskelsen og denne tiden dere har foran dere :) Du får ikke denne tiden igjen, og det er jo den beste tiden et forhold!

Skrevet

Vi var chill begge to og det er vi fortsatt, fire år etter. Husker jeg fikk én søt mld ila de tre månedene vi holdt på. Det var nok bekreftelse for meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...