AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #1 Skrevet 22. oktober 2012 Greit eller ikke? Hvor går grensen? Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
eva-80 Skrevet 22. oktober 2012 #2 Skrevet 22. oktober 2012 det er ingen fasitsvar på det, men kan jo møte på mange flere utfordringer enn vanlig par. alderen deres ? men deres mentalitet og ståsted i livet kommer til å telle mye. 1
-Jiinxs- Skrevet 22. oktober 2012 #3 Skrevet 22. oktober 2012 Er jo litt greit å si hvor gammel du er da. 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #4 Skrevet 22. oktober 2012 Grensen går definitivt ved 10 år. Nei.... Ingen andre enn deg og han kan vel bestemme hvor mye som er for mye, eller hvor vidt det er greit eller ikke. Men 24 år er ganske mye, så jeg regner vel med at dere ikke på langt nær er på samme stadiet i livet? Men for all del, får dere det til å fungere, kjør på. Men jeg ville tenkt meg nøye igjennom om det hadde fungert. Anonym poster: 18ef489867e3bbe908b7fa29c9ed14cd
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #5 Skrevet 22. oktober 2012 Er jo litt greit å si hvor gammel du er da. Et bevisst valg. (at jeg ikke sier min alder) Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
Singha Skrevet 22. oktober 2012 #6 Skrevet 22. oktober 2012 Om du er under 20 er det litt rart, i mine øyne, men så lenge du er voksen er det ingen som kan si noe på det. Dvs de kan jo si noe, men du trenger ikke bry deg. Er et par på jobben min som har nesten 20 år mellom seg (hun er vel 25 eller deromkring). De virker å ha det veldig fint sammen. Kan ikke si det er noen på jobben som har kommentert det heller, det jeg har merket.
Myosotis Skrevet 22. oktober 2012 #7 Skrevet 22. oktober 2012 18 år mellom mine foreldre. Det funket bra i starten da begge var unge, men når årene tar på skranter det på forholdet, ingen tvil. Spesiellt om man har barn.
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #8 Skrevet 22. oktober 2012 Et bevisst valg. (at jeg ikke sier min alder) Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60 Et bevisst valg. (at jeg ikke sier min alder) Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60 Jeg synes i utgangspunktet det høres sært ut, men jeg mener alderen deres har mye å si. Er den yngste tenåring er det særere enn om den yngste er i 40-årene. Anonym poster: f2c33097aa4b1b481dd7820bc7ed4ffb 1
eva-80 Skrevet 22. oktober 2012 #9 Skrevet 22. oktober 2012 Men det er netopp alderen som kommer til å telle. når du blir 25 og ønsker deg barn, så er de fleste menn ferdig med den slags når de er 50. det er nok det siste de vil ha er skrikende småunger døgnet rundt. også om du er 45 og han er 70 så er du i din beste alder mens han er kanskje ikke lenge før hjemmesykepleien kommer på døra med hjelp. Også type vennekrets er som regel helt forskjellige.. interessene.. Det kan funke, men i det lange løp trengs kanskje et lite mirakel ..
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #10 Skrevet 22. oktober 2012 Det er jo populært å si at alder ikke er noen hindring, men jeg tror ofte det blir det i forhold hvor aldersforskjellen er for stor. Man er rett og slett på ulike steder i livet. Men man merker det kanskje ikke i forelskelsesrusen... Anonym poster: 8d354bfe7e5711b91991cde56e676650 1
Gjest Eurodice Skrevet 22. oktober 2012 #11 Skrevet 22. oktober 2012 (endret) Min erfaring er at aldersforskjell har svært lite å si for et godt forhold. Jeg vil sitere noe av profilteksten jeg har på en datingkanal: Ifølge dr. Deepak Chopra (og sikkert også andre forskere) sies det at mennesket har tre aldere, den kronologiske, den biologiske og den psykologiske. Jeg er ikke bundet av den førstnevnte i forhold til partnervalg. (Utfyllende tekst videre) Jeg søker: En mann som matcher meg biologisk og psykologisk. Felles interesser og verdier er plussfaktorer. Mitt ønske om et forhold er ikke primært at det trenger å være livsvarig, men at det er basert på tillit, troskap og ærlighet i kjærlighet den tiden det varer. Jeg har en leveregel: Yesterday is a cancelled cheque, tomorrow is a promissary note. The only hard cash you have is NOW, so use it wisely. Endret 22. oktober 2012 av Arabella 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #12 Skrevet 22. oktober 2012 Jeg synes i utgangspunktet det høres sært ut, men jeg mener alderen deres har mye å si. Er den yngste tenåring er det særere enn om den yngste er i 40-årene. Anonym poster: f2c33097aa4b1b481dd7820bc7ed4ffb Folk her er veldig opphengt i alder, og det ville ha fungert som en avsporing i seg selv, derfor mitt hemmelighold av min og vedkommendes alder. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #13 Skrevet 22. oktober 2012 Det er jo populært å si at alder ikke er noen hindring, men jeg tror ofte det blir det i forhold hvor aldersforskjellen er for stor. Man er rett og slett på ulike steder i livet. Men man merker det kanskje ikke i forelskelsesrusen... Anonym poster: 8d354bfe7e5711b91991cde56e676650 Alle fornuftige og oppegående mennesker vet at viktige avgjørelser ikke tas i forelskelsesrus. Jeg er et slikt eksemplar. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #14 Skrevet 22. oktober 2012 Min erfaring er at aldersforskjell har svært lite å si for et godt forhold. Jeg vil sitere noe av profilteksten jeg har på en datingkanal: Ifølge dr. Deepak Chopra (og sikkert også andre forskere) sies det at mennesket har tre aldere, den kronologiske, den biologiske og den psykologiske. Jeg er ikke bundet av den førstnevnte i forhold til partnervalg. (Utfyllende tekst videre) Jeg søker: En mann som matcher meg biologisk og psykologisk. Felles interesser og verdier er plussfaktorer. Mitt ønske om et forhold er ikke primært at det trenger å være livsvarig, men at det er basert på tillit, troskap og ærlighet i kjærlighet den tiden det varer. Jeg har en leveregel: Yesterday is a cancelled cheque, tomorrow is a promissary note. The only hard cash you have is NOW, so use it wisely. Men det er den kronologiske alderen folk henger seg opp i først. Resten kommer etterpå. Det er KG et godt eksempel på. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #15 Skrevet 22. oktober 2012 Men det er netopp alderen som kommer til å telle. når du blir 25 og ønsker deg barn, så er de fleste menn ferdig med den slags når de er 50. det er nok det siste de vil ha er skrikende småunger døgnet rundt. også om du er 45 og han er 70 så er du i din beste alder mens han er kanskje ikke lenge før hjemmesykepleien kommer på døra med hjelp. Også type vennekrets er som regel helt forskjellige.. interessene.. Det kan funke, men i det lange løp trengs kanskje et lite mirakel .. Så lenge begge er inneforstått med at den ene kommer til å skrante og havne under torva lenge før den andre parten, og er enige om at evt. barn må komme før man blir infertil eller at man avtaler man kan benytte seg av en sædbank, så går resten som en lek. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
Gjest Snoken- Skrevet 22. oktober 2012 #16 Skrevet 22. oktober 2012 Virker litt drøyt, når du er 50år er h*n 74år....
eva-80 Skrevet 22. oktober 2012 #17 Skrevet 22. oktober 2012 Så lenge begge er inneforstått med at den ene kommer til å skrante og havne under torva lenge før den andre parten, og er enige om at evt. barn må komme før man blir infertil eller at man avtaler man kan benytte seg av en sædbank, så går resten som en lek. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60 Tror du ? Å være alene om barneoppdragelse da den enen ikke har overskudd til det, eller å være pleier for den andre parten kanskje i mange år kan drepe de fleste forhold rimelig fort, tro på meg. 1
-Jiinxs- Skrevet 22. oktober 2012 #18 Skrevet 22. oktober 2012 Et bevisst valg. (at jeg ikke sier min alder) Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60 Under 18 år, så er det no no. Alt annet kunne jeg ikke bry meg om. Selv om jeg vil tro at personene det gjelder er på forskjellige stadier i livet.
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #19 Skrevet 22. oktober 2012 Tror du ? Å være alene om barneoppdragelse da den enen ikke har overskudd til det, eller å være pleier for den andre parten kanskje i mange år kan drepe de fleste forhold rimelig fort, tro på meg. Og du (og flere som også deler denne innstillingen) har ikke tenkt tanken på at det kan være din innstilling til dette, som forårsaker en slik tankegang "for det går jo ikke..."? Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #20 Skrevet 22. oktober 2012 Under 18 år, så er det no no. Alt annet kunne jeg ikke bry meg om. Selv om jeg vil tro at personene det gjelder er på forskjellige stadier i livet. Likevel bryr folk seg, i bøtter og spann. Og hvorfor? Fordi samfunnet har satt opp en norm der det er "ikke-akseptabelt" å innlede et forhold med et menneske som er eldre enn en selv. Anonym poster: 0dc9cd0759f2c9184170cdba39043b60
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå