AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #1 Skrevet 22. oktober 2012 Er ikke helt sikker på hvor det er riktig å poste dette, men prøver meg her.. For ca. 7-8 måneder siden var kjæresten min utro mot meg. Det var bare roting med en jente han traff på jobbreise, men de avtalte to dager å være med hverandre og egentlig en tredje, men da fant jeg det ut.. Vi hadde det ganske dårlig i forholdet før dette skjedde og når det skjedde, valgte jeg å (prøve )tilgi ham og vi fortsatte som kjærester. På mange måter ble forholdet vårt bedre og vi kommuniserer bedre sammen og har det rett og slett bedre. Eller, det betyr at vi som kjærester har det bedre, men jeg alene har det ikke bra. Jeg tror jeg har tilgitt ham. Jeg er så glad i ham og vet med 99% sikkerhet at han ikke vil gjøre noe slikt igjen. Jeg tror på han når han sier at han angrer og at det var helt idiotisk av ham å gjøre det. Jeg tror på ham når han sier at han er glad i meg og vil være sammen med meg og bare meg - resten av livet. Noen dager tror jeg på meg selv når jeg sier at det er han jeg vil være med resten av livet. Noen dager sier jeg til meg selv at jeg bare er sammen med han til han ser hva jeg er verdt og blir så glad i meg - at jeg kan såre ham på samme måte som han såret meg. Men så tenker jeg på å såre han og hvor lei seg han vil bli og det knyter seg i magen. Jeg vil jo ikke at han skal ha det vondt! Jeg har så lyst til å få dette forholdet til å funke, jeg er så glad i kjæresten min. Men jeg har det så vondt, så utrolig vondt. Noen dager går fint, jeg er nesten lykkelig, tenker ikke ett eneste sekund på det som har skjedd. Men, så plutselig er det noe som minner meg på et eller annet med det som skjedde oss og jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Jeg blir så irritert og sur og skulle ønske jeg hadde slått opp for 8 måneder siden. Det føles ofte som om det ikke er han jeg blir sint på og frustert over, men selve situasjonen og de vonde følelsene som jeg for alltid kommer til å forbinde med den tiden. Og når det da ikke er han, men det som skjedde (hvis noen forstår) jeg har vansker med, så kommer jo disse følelsene til å være vanskelig og tunge også i et nytt forhold med en ny mann som ikke har gjort dette mot meg? For det føles litt som om jeg har distansert kjæresten min fra det han gjorde, det var èn kjæreste som var utro og nå har jeg en ny... Uff, dette ble langt. Det jeg egentlig vil spørre om hjelp eller råd til, er hvordan jeg skal få det bedre? Jeg har det bare så utrolig vondt og det svir i hjerteroten når jeg tenker på det som skjedde. Det har liksom gått så lang tid, men fremdeles kan jeg ligge oppe hele natten og gråte. Mitt største ønske er at det aldri skulle skjedd, men mitt nest største ønske er å bare glemme. Jeg VIL ikke ha det så vondt. Jeg vil ikke bruke 8 måneder på å grine over en utro kjæreste. Jeg vil jo ikke være en sånn jente! Er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan få det bedre? Håper noen tar seg tid til å lese denne lange stilen jeg har prestert å skrive og kanskje kan hjelpe meg litt videre.. Anonym poster: 25a880fa2ab30221e56e39bdcd13e5d1
Quilliam Skrevet 22. oktober 2012 #2 Skrevet 22. oktober 2012 Aldri kommer jeg til å forstå hvorfor jenter er med slike menn. Er menn med hjerte virkelig så avskylige for dere? 2
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #3 Skrevet 22. oktober 2012 Aldri kommer jeg til å forstå hvorfor jenter er med slike menn. Er menn med hjerte virkelig så avskylige for dere? Har folk I'll lov til å få en ny sjanse lenger, selv gode folk gjor dumme ting, det er hvordan de bearbeider det som gjelder og. Anonym poster: 83a95011de874bc47382c73184faa725 1
Gjeste mann Skrevet 22. oktober 2012 #4 Skrevet 22. oktober 2012 Hei, jeg har selv tilgitt utroskap. Det skjedde for et halvt år siden og tiden som fulgte har uten tvli vært den største krisen i mitt liv. Jeg vet hvordan du har det, alle de følelsene du har er helt vanlig. Du vet med deg selv at dere har det bedre sammen nå. Tilliten er tilbake og du vet det ikke skjer igjen. Allikevel så dukker alt det vonde opp av og til - det overmanner deg fullstendig. Jeg håper at ikke "døren er lukket" for at dere fortsatt kan prate om det. Du må få lov til å snakke med han om hvordan du har det, men uten å bebreide han lengre. Det er det eneste som hjelper for meg. Stå fast på det du tror på. Vi har bestemt oss for at vi er sammen om dette på godt og vondt og det kjennes godt. Du kan gjerne registrere deg og sende meg en PM hvis du vil.
Quilliam Skrevet 22. oktober 2012 #5 Skrevet 22. oktober 2012 Har folk I'll lov til å få en ny sjanse lenger, selv gode folk gjor dumme ting, det er hvordan de bearbeider det som gjelder og. Anonym poster: 83a95011de874bc47382c73184faa725 Joda, jeg synes man fortjener nye sjanser, så lenge det er noe som ikke er med vilje. Om du feks. låner kjærestens bil og bulker den med uhell er det en ting, å med vilje knuse hjertet til en du liksom elsker er en annen ting. Men jeg skal gjerne bøye meg i støvet om du kan bevise at minst èt menneske på jorden har vært utro med uhell, det må da værtfall vært med en kjærest som har en crazy eneggede tvilling. Selvfølgelig er jo det et personlig valg hun må ta selv, som ingen andre i verden kan bestemme for hun. Men personlig hadde jeg vist nulltoleranse, det finnes ikke sjanse for at jeg kan tro et menneske kan elske meg og så bevisst gjøre et så stort svik mot meg, det er ikke kjærlighet i mine øyne, det er respektløst, ondt og egoistisk.
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #6 Skrevet 23. oktober 2012 TS, du må rett og slett innse at du har to valg: 1. Fortsett å være sammen med han, hvilket innebærer at du tilgir han totalt og kommer deg videre uten å være bitter. Da kan du heller ikke bruke det mot han, klage over det eller sutre. eller 2. Slå opp hvis du ikke klarer det overnevnte. Anonym poster: 7663e9c1a9e5dda3a8ff2b2e65be78b0 1
RoH Skrevet 23. oktober 2012 #7 Skrevet 23. oktober 2012 TS, du må rett og slett innse at du har to valg: 1. Fortsett å være sammen med han, hvilket innebærer at du tilgir han totalt og kommer deg videre uten å være bitter. Da kan du heller ikke bruke det mot han, klage over det eller sutre. eller 2. Slå opp hvis du ikke klarer det overnevnte. Anonym poster: 7663e9c1a9e5dda3a8ff2b2e65be78b0 ?? Er din verden sort hvit?
RoH Skrevet 23. oktober 2012 #8 Skrevet 23. oktober 2012 TS. Dette er nok en ganske normal reaksjon. Behovet for bekreftelse er ganske sterkt etter en sånn runde. Om du velger å satse på forholdet videre må du og kjæresten etter min mening få hjelp. Jeg tror du er redd for at du gnager for mye på han og at du dermed støter han vekk. Samtidig som du trenger bekreftelse på at du er den han vil ha og også en slags garanti for fremtiden. Om det er riktig å du legger lokk på disse følelsene vil du bare trekke ut perioden sviket følles ille, kanskje overleverer ikke forholdet nettopp pga av dette. Om en skal komme seg gjennom en sånn opplevelse trenger du nødvendig støtte og trygghet fra kjæresten din. Dette handler om kommunikasjon noe vi fleste er drit dårlige på. Å få et forhold til å funke er ikke en lett greie uansett. Sort hvit er det i alle fall garantert ikke. For å benytte et slitt begrep lykke til.
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #9 Skrevet 23. oktober 2012 Selv om dere ikke har barn, så ville jeg kontaktet Familievernkontoret. Der kan dere få parterapi, og hjelp fra en nøytral tredjepart til å få opp kjernen i problemene deres - og dermed enklere få dere sammen til å se hva dere må jobbe med. Du kan også få bekreftet litt at følelsene dine er "normale", og kanskje få hjelp til hvordan enklere takle det nå det dukker opp. Det tar tid å jobbe gjennom en hendelse med utroskap, men det er mulig å komme seg gjennom det Anonym poster: b543dc6e5515adc95e40b8ba5e008a89
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #10 Skrevet 23. oktober 2012 Tusen takk for svar, dere! Dette hjelper meg å se ting på en litt annen måte enn gjennom tårevåte øyne. Gjeste mann, du klarer å sette ord på de følelsene jeg ikke helt har klart. Jeg stjal litt av det du skrev og sa til kjæresten at jeg ikke bebreider han, men at det fremdeles gjør vondt å tenke på det som skjedde selvom jeg ikke fremdeles er sint på han for det. Han er veldig støttende og vil gjerne hjelpe meg videre, men jeg ser jo at det sliter på ham å snakke om det - det er nok ikke kjekt å snakke om en ting som såret kjæresten og som han har så dårlig samvittighet. Men jeg håper han forstod litt bedre hvordan jeg føler det. Om dette bare er en god dag blant de dårlige, vet jeg ikke enda, men jeg har litt nytt håp etter å ha lest svarene deres. Tusen takk Anonym poster: 25a880fa2ab30221e56e39bdcd13e5d1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå