hva er min rolle for min kjæreste's datter?

[Stina23]

Hei! Detter er mitt første innlegg her..

Jeg er forlovet med en mann som har en datter fra før, vi har ingen felles barn.

Jeg har vært sammen med min kommende mann i snart to år, og datteren hans en nå snart 6 år. Hun er hos faren annenhver helg bare.

Det jeg lurer på er hva min rolle er i forholdt til henne? Hva kan jeg være med å bestemme egentlig?

Til og begynne med fokuserte jeg på å bli kjennt med henne, og jeg oppdaget raskt at hun var meget bortkjemt, hos faren. Hun var 4 år da jeg møtte henne. Hun brukte da fremdeles smokk, selv om moren hadde fått henne til å slutte med den, så fortsatte faren. Det ble egentlig mye konflikter med denne smokken, for hver gang hun ikke fannt den ble det hysterisk skriking og faren måtte sleppe alt han hadde i hendene og fly rundt å lete etter den.

Ellers så fikk hun altid det hun ville på butikken, hun skulle ha noe hver gang hun var med. Faren sa nei til og begynne med, men så begynnte hun å grine og fikk viljen sin etterpå.

Slik var det med det meste, hun kunne ikke gjøre noe selv, pappa skulle gjøre alt for henne. Hun satt også mye inne forrand TV'en, til og med når hun skulle spise.

Så over til legge-rutinen...Der var det ingen rutine nei..Når pappa sa det var lallatid i 8-9 tiden, da begynnte hun å trygle om å få være oppe litt til, han sa nei, da begynnte hun å gråte, så kl ble rund 11 i stede.

Jeg syns det var veldig plagsomt, vi fikk nesten ingen tid sammen, og den ongen begynnte virkelig å plage meg. Jeg skjønnte heller ikke hvorfor faren var slik, ikke bestemmt i det heletatt og hun hadde ingen respekt for han!

Etter noen mnd fannt jeg ut at jeg måtte snakke med han om dette...Vi ble enige om å lage en plan for rutiner og regler, og når hun gjore noe bra og var snill, så skulle hun få en stjerne og når hun hadde 10 stjerner skulle hun få noe. Hun fikk ikke 5 stjerner en gang, og faren slutter med hele opplegget.

Jeg syns også det var rart at hun ennda brukte smokk hos faren når moren hadde sluttet med smokk på henne. Så jeg sa det til han at han måtte slutte å gi henne smokk siden moren hadde sluttet. Han var enig og vi fannt en god måte for å få bort smokken:-)

Etterhvert så ble det til at jeg begynnte å bry meg å blande meg mellom far og datter. Jeg satt foten ned når vi f.eks var i butikken og hun ville ha noe. Faren hadde tross alt økonomiproblemer!

Faren syns det var greit og bra at jeg var med å bestemte over datteren hans.

Jeg ga han mange råd, men han ville bare ikke følge dem, av en eller annen grunn...

Etter et og et halvt år gikk vi til fam. rådgivning. Der sa terapeuten at jeg måtte ikke blande meg, det var hans datter og han bestemte over henne osv. Jeg ble litt lettet og tenkte at nå skulle jeg bare slappe av og ikke blande meg.

Jeg har nå prøvt dette en stund, og det er VELDIG vanskelig! Datteren hans er snart 6 år og ennå bortkjemt til tusen! Pappa skal gjøre alt, hente lekene, hente klærne, hjelpe på og av med klærne, hjelpe på med sko, lue og jakke, osv...Hun eier heller ikke høflighet! Åsså kommer hun seint i seng, sovner kanskje i 10-11 tiden og står opp igjen kl 06.00 og er oppe en gang om natten i tillegg. Er dette normalt?

Off, dette ble et langt innlegg:-P Håper det er noen der som leser og har noen erfaringer å dele:-)

På forhånd TAKK!

[LittleJ]

Hva sier faren da? Hvis han syns det er greit at du blander deg kan vel familieterapeuten gå å legge seg!

Bare pass på så du ikke ender opp som den unge stemoren, faren må være på lag med deg...

[Stina23]

Hva sier faren da? Hvis han syns det er greit at du blander deg kan vel familieterapeuten gå å legge seg!

Bare pass på så du ikke ender opp som den unge stemoren, faren må være på lag med deg...

Faren sier at jeg får lov og at det er bra, men samtidig så blir han såret hver gang jeg kritiserer han for måten han oppdrar datteren..

[Missy1]

Syns det høres ut som at han trenger at du er med å sette grenser for barnet for han klarer tydeligvis ikke det alene. Man gjør barnet en bjørnetjeneste ved å skjemme bort så mye. En 6åring burde klare ganske mye selv, hu har vel begynt på skolen nå og?

Syns rådgiveren på fvk høres teit ut. Om mannen din syns det er greit så syns jeg du skal være med å bestemme. Du skal tross alt bo der du og

[Stina23]

Syns det høres ut som at han trenger at du er med å sette grenser for barnet for han klarer tydeligvis ikke det alene. Man gjør barnet en bjørnetjeneste ved å skjemme bort så mye. En 6åring burde klare ganske mye selv, hu har vel begynt på skolen nå og?

Syns rådgiveren på fvk høres teit ut. Om mannen din syns det er greit så syns jeg du skal være med å bestemme. Du skal tross alt bo der du og

Ja jeg er enig i det du sier, faren klarer ikke å sette grenser! Hun begynner på skolen om et år, hun har gått i barne hagen, men moren tok henne ut at BH pga økonomien.

Han rådgiveren var ganske snål..Vurderer å begynne på ny hos en anner.

[Gjest Karma]

Dette hørtes ut som en umoden far . Han er ansvarlig for barnet og hennes oppdragelse.

Hvis dere bor sammen , så synes jeg at du må kunne være med på å sette noen regler som dere kan leve med alle tre .

At dere to ikke får mye tid sammen annenhver helg er vel ganske underordnet , når barnet ser faren kun annenhver helg ?

Lykke til !

[Gjest Regine]

Så du skal komme inn å være oppdrager, mens fars rolle kun skal være den snille? Her lyser det diverse varsellamper lang vei! Hva hvis dere får egne barn, er det greit at far er like sløv da? For dette handler om en far som ikke orker å være med på sitt barns oppdragelse.

I din situasjon hadde jeg ikke godtatt å være oppdrager, bla fordi far åpenbart også må oppdras. Vil du virkelig oppdra begge to, og antakelig bli i det minste mislikt av jenta pga det? Hun ser jo da bare at pappa er snill, mens du alltid skal ødelegge.

Famvernktr har jo også rett, det ER far som har ansvaret, ikke du.

Så spørsmålet blir egentlig om du kan leve m en mann som har et så annerledes syn på barneoppdragelse enn det du har.

[charactouy]

Din rolle er å være fars støttespiller. Du og han bør sette dere ned og bli enige om hvordan dere ønsker å ha det, og så overholde dette i form av husregler. Om dere har behov for tosomhet på kvelden, må dere bli enige om når barnet skal være i seng. Når da far sier fra til barnet at det er leggetid, er det hans jobb å gjennomføre og din jobb å støtte ham slik at han makter å gjennomføre.

I tillegg er det din jobb å overholde avtalte husregler når far ikke er tilstede - om barnet tegner på veggen mens far er på do, har du rett og plikt til å gripe inn. Det du ikke skal gjøre, er å tre regler og grenser ned over hodet på far og barn - han skal oppdra sitt barn, og du og han skal være enige (noen må ofte jenke seg) om hvordan dere som voksne samboende ønsker å ha det i deres felles hjem.

[Gjest]

Et vepsebol, det der.

Men jeg må si at jeg forstår at han er en EX.

Hadde gått fra vettet med en slik mann.

Hva slags tanker har han om et liv for dere to med felles barn? Han virker ikke som om han kan ta seg av det han har.

Jeg ville satt meg ned med han en gang ungen var langt vekk og sagt ifra hvor skapet skal stå. Og så må han ta ansvar for å følge det opp. Om det ikke virker, så er det idioti å stifte familie med han. Vil du at dine egne barn får samme oppfølging av faren? Det grenser til omsorgssvikt å være så lite villig til å oppdra egne barn.

Det du bør få på plass at han gjør er:

- Stramme inn leggerutiner

- Ikke skjemmer henne bort fullstendig i butikker og på hjemmebane

- Gjør henne til et ansvarlig lite individ som kan interagere sosialt med andre barn uten å gjøre seg umulig med en gang.

Han må ta seg et tak og fikse dette!

Bor dere sammen, forresten? Hvis nei, så ville jeg ikke hatt det travelt med å flytte sammen om jeg var deg...

[xinnia]

Mannen har tydelig dårlig samvittighet for at han kun har datteren annehver helg,.. dere har resten av tiden til "kjæreste" tid.

La pappa være pappa-, han vil tydeligvis ikke ha det på en annen måte, jenta er pappa's lille prinsesse og det kommer hun til å være i lang tid, ta deg eller en tur til en venninne etc når datteren er der.

[Gjest lisha]

Du kan være med på oppdragelsen, men du skal ikke være oppdrageren!

Men virker som dere har forskjellig syn på oppdragelsen og grensesetting, så det er litt trasig.Jeg syns samme reglene i f-eks mors hus skal gjelde mye når far også har samvær, slik at barnet får trygge og konkrete rammer rundt

hvis ikke blir tiden med far et fristed hvor hun alltid får viljen sin.. men kan hende faren gjerne vil ha det slik, slik at han føler han kan gi henne mer når hun først er hos han annenhver helg?

Endret 24. oktober 2012 av lisha

[ViljaH]

Klassisk sirkuspappa. Han ser barnet så lite at han ikke makter å være del av oppdrager-teamet, han vil bare være snill og gøy. Og så skjønner han ikke at han faktisk ikke er snill med barnet når det legger seg kl 23. Eller ikke lærer noen grenser eller høflighet. Men det er pappaen som må endre holdning her, du kan påvirke men ikke bestemme endring.

[Gjest Gjest]

i utgangspungtet bør faren få styre sin datter selv,men han bør følge rutiner som barnet har hos sin mor ved legging etc.hun bor jo der mest. hørest litt ut som far er en som har dårlg samvittighet for sin datter og ofter alt for at hun skal se opp til han.

du bør gi far og datter mye alene tid.

problemet oppstår i stor stil hvos dere får felles barn og ikke har rutine for noen ting. hvorfor ønkser du ett forhold med en mann som ikke kan ta ansvar for sitt eget barn? han vil ikke ta ansvar for felles barn heller.

vis du er en kontrollfrik som får det som du vil,da kan dette funke for deg,men tror ikke dette er noe som vil vare,da dere har veldig forsjellige grenser for barn og da sansynligvis masse andre ting også,som venner og barns sine venner.

[Gjest Gjest]

Synes ikke veldig synd på deg fordi dere "ikke får så mye tid sammen" når ungen hans er der annenhver helg...

Utover det, så vil jeg bare si at dersom det ikke er noen bedring å spore nå etter to år, så ville jeg enten bare innstilt meg på å innfinne meg med at annenhver helg er et helvete helt til datteren er voksen, eller så ville jeg brutt forholdet. Ut i fra hva du forteller, så heller jeg vel mot det siste.

[Stina23]

Takk for alle tilbakemeldingene! Jeg ser at det er mange delte meninger her...

Jeg velger selvfølgelig ikke å gå ifra min kommende mann, vi skal faktisk gifte oss til neste år! Jeg tror nok det skal ordne seg, blir noe annet når vi får felles barn.

Det har også blitt litt bedre på disse to årene.

[Gjest Gjest]

Takk for alle tilbakemeldingene! Jeg ser at det er mange delte meninger her...

Jeg velger selvfølgelig ikke å gå ifra min kommende mann, vi skal faktisk gifte oss til neste år! Jeg tror nok det skal ordne seg, blir noe annet når vi får felles barn.

Det har også blitt litt bedre på disse to årene.

Hvorfor i all verden skal det ordne seg når dere får felles barn? Han kommer ikke på magisk vis til å bli annerledes. Dette må dere ta skikkelig tak i nå og det mår ordnes før dere gifter dere og får barn. Tror nok det er veldig mange stemødre der ute som tenkte som deg, at det bare ville ordne seg, og mange av dem angrer nok bittert.

[Gjest Gjest]

så du vil gifte deg med en mann som ikke kan ta ansvar for sitt eget barn,og få barn med han ?? noe skurrer veldig her. påtide å våken opp og faktisk se den mannen du er involvert i.

tenker at du også muligens kom brått inn i barnet sitt liv og ,brått skulle bestemme alt. du kjører over denne mennen og liker å kontrolere det som foregår,så bare dere blir gift,og får barn kan du styre enda mer??

du vil ende opp ulykkelig med ett ekstra barn(din Mann) en reservedatter og vips så ønsker du å bryte ut for dette var ikke slik du faktisk ville ha det..

rådet er : se din mann og din rolle først!!

[Gjest imli]

Einig med dei to siste gjestene. Eg kan nesten garantere deg at dette kjem til å verte trøbbel. Du kan ikkje endre denne mannen. Han må endre seg sjølv. Og det ser det ikkje ut til at han ynskjer. Han kjem sannsynlegvis til å verte ein heilt lik far for ungane dykkar som for ungen han har frå før! Kvifor skulle han ikkje det? Du kjem til å måtte oppdra dei felles ungane dykkar åleine, i tillegg til å ha ein udefinert rolle overfor stebarnet. Det er ikkje ofte eg gjev råd om å gå frå kjærasten her inne, men no gjer eg det. Det gjer eg ikkje for å vera kjip, men for ditt eiget beste.

[Stina23]

Ok! Dere skal få lov å si deres mening, men jeg syns dere er litt drøye når dere forteller meg at jeg er en kontrollfrik og at jeg bør gå ifra samboeren min! Dere vet liksom ikke alt! Det jeg skrev her var noe, og jeg ønsket faktisk bare at noen skulle dele erfaringer med meg om hva som var vanligt i forholdt til det å være med å bestemme over barnet eller ikke! Men av dere som har svart meg så høres det ikke ut som om dere er eller har vært i min situasjon!

Å gå i fra han er ikke et alternativ en gang, han er min drømmemann bortsett fra at han skjemmer ut datteren hans.

Viss det er flere av dere som bare tenker på å råde meg til å gå ifra problemet så la heller være med å svare meg!

Takk!

[litle_my]

Ok! Dere skal få lov å si deres mening, men jeg syns dere er litt drøye når dere forteller meg at jeg er en kontrollfrik og at jeg bør gå ifra samboeren min! Dere vet liksom ikke alt! Det jeg skrev her var noe, og jeg ønsket faktisk bare at noen skulle dele erfaringer med meg om hva som var vanligt i forholdt til det å være med å bestemme over barnet eller ikke! Men av dere som har svart meg så høres det ikke ut som om dere er eller har vært i min situasjon!

Å gå i fra han er ikke et alternativ en gang, han er min drømmemann bortsett fra at han skjemmer ut datteren hans.

Viss det er flere av dere som bare tenker på å råde meg til å gå ifra problemet så la heller være med å svare meg!

Takk!

Jeg forstår du synes det er litt drøyt, men de av oss som har vært/er stemødre vet at mannens holdning/væremåte til barna sjelden er noe som endrer seg. Dersom du synes du blir motarbeidet i forhold til ditt stebarn, kan du prøve å tenke deg hvordan det blir når det er ditt eget barn. Når barnet har sluttet med smokk, og du en kveld er på møte, og når du kommer hjem har barnet fått smokken av pappa. Når du sier "Godteri bare på lørdager" og regelen holder helt til pappa er på butikken med barnet. Når du sier "leggetid klokka 19", og blir den slemme, mens pappa tar opp barnet og leker og "girer opp" så det aaaaaaldri blir kveld igjen.

Og jeg kunne fortsette i det uendelige ....

Neida, du trenger ikke gå fra ham. Men tenk igjennom hvordan du vil leve livet ditt.