Problemer med å gjøre det slutt

[Gjest Gjest]

Hei

Saken er den at jeg mer eller mindre har bestemt meg for å gjøre det slutt med min samboer etter å ha bodd tre år sammen. Jeg er fremdeles glad i henne, men følelsene er ikke de samme lengre. Jeg har lenge hatt lyst til å være singel og flytte for meg selv igjen. Det bør sikkert også nevnes at denne er mitt første forhold noensinne.

Problemet mitt er at jeg ikke får meg til å gjøre det slutt. Det er alltid noe som holder meg fra å ende forholdet. Det som plager meg mest er at jeg tenker på hvordan hun vil reagere når jeg sier at det er slutt. Ser for meg at hun gråter og har det vondt, får dårlig samvittighet bare av å tenke på det. Hjelper heller ikke at jeg leser om folk her på forumet, som bruker måneder og år på å komme over kjæresten.

Dessuten kommer foreldrene våre godt overens med hverandre, føler liksom at jeg kommer til å ødelegge for dem også. Er strengt tatt ikke helt enkelt å bare flytte heller. Vi er begge studenter, og vi bor i en av Norges største byer, så det er ikke akkurat flust med studentboliger/hybler.

På en annen side tenker jeg også at jeg bør ta hensyn til meg selv, og at jeg ikke kan leve på denne måten lengre. Utsiktene for å skaffe ny hybel er også noenlunde gode på denne tiden av året, så føler liksom at jeg må gripe sjansen nå som den er her.

En liten del av meg har lyst til å bare skaffe hybel og flytte på dagen, men det er nesten litt feigt, selv om det er mer lettvint.

Noen som har vært en liknende situasjon? Tips og råd mottas med takk.

[Hecubaa]

Tenk på deg selv og slå opp hvis du ikke vil være sammen med henne. Tenk på det sånn at hun heller ikke vil være sammen med en som ikke vil være sammen med henne, og selv om hun blir lei seg så vil det etterhvert være til det desidert beste for dere begge to.

[Catnip]

Shit... er du kjæresten min? O___o (ALT stemmer)

[Alvina]

Ærlighet er bedre enn løgn og hvis man lever på en løgn lyger man ikke kun overfor seg selv, men også for andre.

Ja, det er vanskelig å gjøre det slutt, men noen ganger er det det rette. Utsetter man det er det uungåelig at den andre blir mer og mer såret, hvis man i lang tid har hatt en fordekt agenda.

Vet ikke hva som er det rette for deg, men ærlighet er viktig. Å dekke seg bak at den andre blir såret, tja, klart man blir såret, men også den som gjør det slutt har følelser, og er kanskje allerede blitt såret... hva vet jeg.

[Gjest Gjest]

Shit... er du kjæresten min? O___o (ALT stemmer)

Uuuuuh... Ida?

[AnonymBruker]

Uuuuuh... Ida?

Passe spent nå!

Anonym poster: c61bf3b90d998e626d74728413f5b111

[Gjest Gjest]

Shit... er du kjæresten min? O___o (ALT stemmer)

Uuuuuh... Ida?

Ts her.

Jeg kjenner ikke til noen av de over, håper ikke jeg har satt i gang noe nå

Takk for svarene, er fremdeles litt usikker på hva jeg skal gjøre, men har på følelsen av at jeg bare må hoppe i det.