Når han er 9 år yngre..

[AnonymBruker]

Han er 19, jeg er 28. Han har ikke hatt noen seriøse forhold tidligere, men er mer moden enn enkelte menn på min egen alder er. At han bor helt nord i norge, og jeg helt i sør, gjør ikke saken bedre, men han har sagt seg villig til å flytte hitover til året.

Han virker dønn seriøs på å få dette til å fungere, og selv mener han aldersforskjellen ikke er noe problem.

Selv forandret jeg meg en god del iløpet av tyveårene, men han virker såpass moden at jeg tror han er forbi en del av disse stadiene allerede.

Vi har en fantastisk god tone mellom oss, og personlighetsmessig er vi utrolig like. Jeg har aldri hatt en slik kjemi med noen før... Han er intelligent, belest, fornuftig, og virker generelt langt mer voksen enn alderen hans skulle tilsi.

Men ja, aldersforskjellen bekymrer meg. Jeg er redd for hva andre skal si/tenke om dette, og ikke minst at han plutselig går igjenom en eller annen modningsfase og forandrer mening..

Noen som har erfaring med noe tilsvarende?

Anonym poster: 33e07521b33f24b8c0d98b6761cf60a8

[Gjest Gjest]

Det er mange tråder om samme emne her for tiden, og jeg får si det samme som jeg har sagt i en del av dem: Avgjør selv hva som passer for dere. Ingen andre har noe med det. Hva andre tenker og tror spiller da ingen rolle for to voksne mennesker som liker hverandre.

Ni år er ingenting mot den forskjellen mange andre har, 15-20 år er ikke uvanlig, og disse forholdene går helt fint. Du kan lese om det i en drøss med tråder.

Den eneste innvendingen jeg har, er at han kun er 19. Det betyr at han er i en periode av livet da mye prøves ut, han er ikke ferdig med uteliv og festing slik mange 30-40-åringer er. Men, hvis han er den rolige typen som er ute etter en kjæreste som han kan slå seg til ro med, så hvorfor ikke?

Ingen har noen garanti for hvor langvarig forholdet blir, uansett forskjell i alder eller ikke. Det er nok andre ting enn alder som avgjør det.

[Gjest Elissima]

Mange som er i samme situasjon som meg for tiden ser jeg Must be something in the air!

En 19-åring kan være barnslig eller moden for alderen. Det gjelder uansett hvilken alder du er da. Jeg vet om menn langt oppi 30-åra som ikke fins modne en plass, også er det min kjæreste som er ganske voksen for alderen (han er 22, jeg er 31). Jeg har aldri blitt så bra behandla før, eller følt meg så tatt vare på og respektert. Så føler du det her kjenns riktig så kjør på. Ikke bry deg om hva andre sier.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Det er mange tråder om samme emne her for tiden, og jeg får si det samme som jeg har sagt i en del av dem: Avgjør selv hva som passer for dere. Ingen andre har noe med det. Hva andre tenker og tror spiller da ingen rolle for to voksne mennesker som liker hverandre.

Ni år er ingenting mot den forskjellen mange andre har, 15-20 år er ikke uvanlig, og disse forholdene går helt fint. Du kan lese om det i en drøss med tråder.

Den eneste innvendingen jeg har, er at han kun er 19. Det betyr at han er i en periode av livet da mye prøves ut, han er ikke ferdig med uteliv og festing slik mange 30-40-åringer er. Men, hvis han er den rolige typen som er ute etter en kjæreste som han kan slå seg til ro med, så hvorfor ikke?

Ingen har noen garanti for hvor langvarig forholdet blir, uansett forskjell i alder eller ikke. Det er nok andre ting enn alder som avgjør det.

Han er definitivt av den rolige typen, og har ingen interesse av å gå ut på byen/feste og den type ting.

Anonym poster: d682817f928e30d57a5fb9e9c0aeae3f

[Gjest Vampen]

Tja, hva betyr mest? Det som kan bli noe bra? Eller hva andre kanskje måtte mene?

Jeg har ikke troa på å kaste bort muligheter for lykke, på grunn av frykt.

[Hergensheimer]

Jeg var 9 år yngre for rundt 15 år siden.

Null problem. Men hun kunne være litt "du er så ung, jeg er mer erfaren enn deg" hver gang jeg hadde egne oppfatninger. Men det var vel litt mer henne personlig, det da.

Det gikk uansett helt greit. Folk reagerte ikke. Jeg var i midten av 20-årene, og hun i midten av 30-årene. Vi hadde det helt greit.