Poskan Skrevet 22. oktober 2012 #1 Skrevet 22. oktober 2012 Jeg var hos veterinæren med min 10års gammel katt i dag, trodde hun hadde tannverk, men det visste seg å være kreft.. Legen mente det eneste riktige var å avlive henne og at hun hadde smerter.. Jeg er så klart enig at en katt ikke skal lide, men det som er vondt å svelge er at hun virket så fornøyd og kosete, men hun hadde problemer med å spise. Kan ikke forstå at de kan være så gode på å skjule sin smerte, kjenner at jeg har dårlig samvittighet, det ene øyeblikket koser jeg med henne og i det neste avliver jeg henne. Måtte bare få det ut.
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #3 Skrevet 22. oktober 2012 Åååh Så trist kjære TS. Det kommer til å bli stille og ensomt en lang tid fremover. Alle de små tingene katten gjorde, komme gående en gang i blant for å få kos, gå rundt bena på en på kjøkkenet, alt slikt kommer du til å merke så tydelig er borte og savne så voldsomt. Føler virkelig med deg. I det minste så lider ikke katten mer. Anonym poster: f6d7a17fd69997e3a293329ca225271c 4
teatimee Skrevet 22. oktober 2012 #4 Skrevet 22. oktober 2012 Uff. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en skikkelig god klem!! (Jeg bor 60 mil hjemmenifra, og i går kveld gråt jeg meg i søvn med tanke på at min 13 år gamle katt der hjemme skulle bli dårlig og dø før jeg kommer meg hjem til jul ) Og når jeg leste overskriften, startet jeg nesten å gråte igjen - på dine vegne. Må være forferdelig å miste henne så brått !!
kattepus89 Skrevet 22. oktober 2012 #5 Skrevet 22. oktober 2012 Uff... Skyggesiden med å ha dyr... Trist. Men så mye glede men får av dem også 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #6 Skrevet 22. oktober 2012 Ånei, så utrolig trist! Jeg føler med deg, det er alltid forferdelig å miste et familiemedlem Anonym poster: f79e5f07f365c04f772d1ffadc1692dd
Capricorn Skrevet 22. oktober 2012 #7 Skrevet 22. oktober 2012 Uff :cry: Vet hvordan du har det. En god klem til deg.
Poskan Skrevet 22. oktober 2012 Forfatter #8 Skrevet 22. oktober 2012 Takk for støtten, har hatt gråtemaraton her nå, men det er vel bare noe jeg må igjennom..
Brunhilde Skrevet 22. oktober 2012 #9 Skrevet 22. oktober 2012 Så uendelig trist og så veldig riktig gjort av deg. Sender en hekse
Agathe Skrevet 22. oktober 2012 #10 Skrevet 22. oktober 2012 (endret) Så leit, har også opplevd å miste en kjær katt helt plutselig, og det gjorde så vondt Og man føler seg helt jævlig når man tar det tillitsfulle dyret med og avliver det, men man må bare stole på dyrelegen, og katter er veldig flinke til å skjule at de har det vondt. Føler med deg Endret 22. oktober 2012 av Agathe
Gjest Doh Skrevet 22. oktober 2012 #11 Skrevet 22. oktober 2012 Vet hvor utrolig tøft det er. Du har gjort det eneste rette,og det er ikke din skyld at katten din skjulte smertene. Det er, dessverre, slik dyr gjør.
Gjest Lille-pus Skrevet 22. oktober 2012 #12 Skrevet 22. oktober 2012 Så leit å høre Du gjorde det eneste riktige, trøst deg med det. Den trøsten er hjerterivende liten, jeg vet.... Sørg over en elsket venn, det er en venn verd. Og tro meg når jeg sier at med tiden vil de minnene som hjertet nå bærer og ikke helt vet hvor det skal gjøre av... de minnene vil finne sin plass i hennes rom i ditt hjerte og din sjel. Varm, myk klem fra Lille-pus og 'gjengen'
Jane F. Skrevet 22. oktober 2012 #13 Skrevet 22. oktober 2012 :'( jeg føler med deg. Vi ble nødt til å avlive den ene katten vår i dag vi også lille pusen ble nesten 9 år. Den ble plutselig tynn og spiste nesten ikke. Viste seg at han hadde nyresvikt og at det hadde gått alt for langt. Han hadde også skjult at han hadde vondt. Vi dro ut til hytta og begravde han der i kveld. Så han har hvertfall fin utsikt utover sjøen. Vi har grått begge to i hele ettemiddag og nå har sambo tatt med seg en av de andre kattene og lagt seg. Jeg tror det blir noen tunge dager framover. :'( Sender varme tanker <3 1
Poskan Skrevet 22. oktober 2012 Forfatter #15 Skrevet 22. oktober 2012 :'( jeg føler med deg. Vi ble nødt til å avlive den ene katten vår i dag vi også lille pusen ble nesten 9 år. Den ble plutselig tynn og spiste nesten ikke. Viste seg at han hadde nyresvikt og at det hadde gått alt for langt. Han hadde også skjult at han hadde vondt. Vi dro ut til hytta og begravde han der i kveld. Så han har hvertfall fin utsikt utover sjøen. Vi har grått begge to i hele ettemiddag og nå har sambo tatt med seg en av de andre kattene og lagt seg. Jeg tror det blir noen tunge dager framover. :'( Sender varme tanker <3 Varme tanker og klem tilbake
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2012 #16 Skrevet 22. oktober 2012 Uff Du må ha det fælt nå, mistet en god venn Minner meg selv om katten vi hadde før, den var like gammel som meg (delvis at den ble født samme år, eller iallfall foreldrene mine fikk den samme år som meg), så da han var gammel så var han fortsatt glad og sprek. Så en dag ligger han på plenen og koser seg som vanlig, så plutselig bråker det skikkelig. Da hadde en annen katt klort ut (!) det ene øyet hans. Like etterpå fikk han kreft og ble blind på det andre Anonym poster: 59e76b2f9b2cd2abe3078cdc6507b46f
Lilliani Skrevet 23. oktober 2012 #17 Skrevet 23. oktober 2012 Det er så vondt å miste pusen sin! Savner min egen! Stoor klem til deg, ts
Poskan Skrevet 23. oktober 2012 Forfatter #18 Skrevet 23. oktober 2012 Savner min også, tror ikke det gjør saken noe bedre at jeg bor alene.. Kjenner at det er vanskelig å være hjemme.. Men håper jo at det blir bedre etter hvert, eller så sliter jeg Men det er jo bare dag nr.2..
Gjest Lille-pus Skrevet 23. oktober 2012 #19 Skrevet 23. oktober 2012 (endret) Var det 'bare' dere to ? Da er det vanskelig nå ja... Og jeg er redd det kommer til å bli vanskelig en stund, - det er ingen vits i å prøve å si noe annet Akkurat nå er det altfor tidlig tror jeg, men kanskje en dag, når det vanskeligste har blitt mindre vanskelig, du igjen føler at det kan være plass til en annen katt. En som ikke likner på henne, en som ikke får det samme navnet. Plass til en som i egenskap av å 'bare' være seg selv vil elske deg på sitt vis. Edit: Trykkfeil Endret 23. oktober 2012 av Lille-pus 1
Poskan Skrevet 23. oktober 2012 Forfatter #20 Skrevet 23. oktober 2012 Ja, det var bare oss to.. Jeg har jo gruet meg til å miste henne, men denne ensomheten ble større enn jeg fryktet. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.. Men det er som du skriver, med tiden blir jeg nok klar for en ny katt, men akkurat nå vil jeg bare ha den gamle tilbake.. Blir mye trist dette..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå