Min venn er narkotikamisbruker

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle putte dette innlegget, men så at det allerede fantes et innlegg relatert til mitt her, så jeg skriver det her.

Jeg har en venn som lenge har vært innvolvert i narkotikamiljøet. Han begynte som 15-16-åring (vi er nå 20). Det begynte rolig med "det vanlige" som han kaller det (røyke gress), men etterhvert tok det seg opp og han hoppet fra en vennegjeng til en annen. Vi har hatt flere perioder hvor vi ikke har snakket med hverandre i det hele tatt, men på en eller annen måte finner vi tilbake til hverandre. Jeg har kjent han i mange år, og vil ikke være en såkalt "dårlig venn" som flere andre som har droppet han ut av livet sitt. Jeg har hele veien prøvd å hjelpe han mer eller mindre.

I fjor sommer (2011) var han kjempe flink. Vi var sammen nesten hver eneste dag og han holdt seg unna alt som var. Så begynte vi på skolen igjen og det ble dårligere og dårligere, spesielt da han og kjæresten hans gjorde det slutt etter et fem års langt forhold. Det var da veldig dårlig frem til jul og han fikk vel i seg alt som var å få tak i. Han har utrolig nok aldri spurt meg om å låne penger, noe jeg syns er både bra, men også litt rart med tanke på hvor dyrt alt dette er.

Han nekter å dra på rehabilitering, noe han har prøvd et par ganger før, men som ikke hjelper. Moren hans prøver så godt hun kan å få han til å holde seg unna det, men han er veldig vanskelig å overtale og å forstå, men jeg vet hvor hardt hun prøver og det respekterer jeg.

Etter jul har han hatt oppturer og nedturer. Her og der har han vært nesten helt clean, men plutselig er han helt på kjøret igjen. Tror det spørs veldig hvem han henger med.

I dag var den første dagen på tre måneder siden jeg hadde snakket med han, og det var veldig hyggelig å kunne tilbringe en dag sammen, i tillegg til at han virket til å ha et greit liv med ikke så mye narkotika. Jeg fikk inntrykk av at det eneste han fikk i seg nå for tiden var gress og LSD. Dette er da ting som er veldig "bra" i forhold til tidligere da han var bort i alt som var. Han har nå blitt veldig opptatt av ting som kan dyrkes og som er naturlige. Så dagen i dag var altså fin. MEN, da jeg kom hjem igjen tekstet vi litt, og vi begynte å snakke et år fremover i tid hvor han plutselig sa: "Jeg er ikke her om 12 måneder, innen da er jeg død". Dette var noe som bekymra meg MYE. Han har aldri tidligere tatt en såpass stor overdose til at han kan ende opp dø.

Jeg vet det kan virke rart og idiotisk av meg å fortsatt være venn med han, men jeg gir ikke opp så lett. Jeg vil at han skal bli seg selv igjen og slutte med alt, men det er utrolig vanskelig å hjelpe han når han nekter å ta i mot hjelp. Jeg er utrolig glad i han og er villig til å gjøre en del for å stoppe han. Så hva gjør jeg? Dette er det jeg trenger hjelp til. Hvordan får jeg han til å slutte? Eller i hvertfall få han selv til å ønske å slutte?

Anonym poster: 9253d0c142d45cb199c45b378bad08cd

[eva-80]

for å være helt ærlig så tror jeg ikke det er noe du kan gjøre for å få han til å slutte om han ikke vil det selv. men hva med hjelp / tilbud til han av det offentlige slik at han finner det verdt å leve et " normalt " liv ?

jeg har en kompis som var ute og kjørt i 25 år , det er ingen som fikk han til å slutte.

selv ikke når han fikk barn og fikk sjansen til å leve et normalt liv. men så etter 25 år sa han nok er nok og sluttet nærmest på dagen. han fikk hjelp til avvenning, medisiner, jobb , leilighet ..

hva med evt psykologi hjelp til vennen din ? det er da tydeligvis ting som gjør at han ikke har det bra med seg selv som tyr til den type virkelighets flykten.

det du kan gjøre som du har alltid gjort at du beholder vennskapet , er der for han, slik at han har i alle fall noen som er stabilt i livet hans som bryr seg om han.

[AnonymBruker]

Jeg synes det var veldig kloke ord fra eva-80. En person som ikke vil slutte vil heller ikke kunne slutte. Vedkommende må virkelig ønske og ville det selv.

Anonym poster: 72771d9bc3f0d2261f219bfa35c23c32

[Gjest meh]

Jeg synes det var veldig kloke ord fra eva-80. En person som ikke vil slutte vil heller ikke kunne slutte. Vedkommende må virkelig ønske og ville det selv.

Anonym poster: 72771d9bc3f0d2261f219bfa35c23c32

Hva er det som tilsier at vennen til TS ikke vil slutte? H*n har jo prøvd flere ganger å slutte i følge TS.

[Gjest anonym]

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle putte dette innlegget, men så at det allerede fantes et innlegg relatert til mitt her, så jeg skriver det her.

Jeg har en venn som lenge har vært innvolvert i narkotikamiljøet. Han begynte som 15-16-åring (vi er nå 20). Det begynte rolig med "det vanlige" som han kaller det (røyke gress), men etterhvert tok det seg opp og han hoppet fra en vennegjeng til en annen. Vi har hatt flere perioder hvor vi ikke har snakket med hverandre i det hele tatt, men på en eller annen måte finner vi tilbake til hverandre. Jeg har kjent han i mange år, og vil ikke være en såkalt "dårlig venn" som flere andre som har droppet han ut av livet sitt. Jeg har hele veien prøvd å hjelpe han mer eller mindre.

I fjor sommer (2011) var han kjempe flink. Vi var sammen nesten hver eneste dag og han holdt seg unna alt som var. Så begynte vi på skolen igjen og det ble dårligere og dårligere, spesielt da han og kjæresten hans gjorde det slutt etter et fem års langt forhold. Det var da veldig dårlig frem til jul og han fikk vel i seg alt som var å få tak i. Han har utrolig nok aldri spurt meg om å låne penger, noe jeg syns er både bra, men også litt rart med tanke på hvor dyrt alt dette er.

Han nekter å dra på rehabilitering, noe han har prøvd et par ganger før, men som ikke hjelper. Moren hans prøver så godt hun kan å få han til å holde seg unna det, men han er veldig vanskelig å overtale og å forstå, men jeg vet hvor hardt hun prøver og det respekterer jeg.

Etter jul har han hatt oppturer og nedturer. Her og der har han vært nesten helt clean, men plutselig er han helt på kjøret igjen. Tror det spørs veldig hvem han henger med.

I dag var den første dagen på tre måneder siden jeg hadde snakket med han, og det var veldig hyggelig å kunne tilbringe en dag sammen, i tillegg til at han virket til å ha et greit liv med ikke så mye narkotika. Jeg fikk inntrykk av at det eneste han fikk i seg nå for tiden var gress og LSD. Dette er da ting som er veldig "bra" i forhold til tidligere da han var bort i alt som var. Han har nå blitt veldig opptatt av ting som kan dyrkes og som er naturlige. Så dagen i dag var altså fin. MEN, da jeg kom hjem igjen tekstet vi litt, og vi begynte å snakke et år fremover i tid hvor han plutselig sa: "Jeg er ikke her om 12 måneder, innen da er jeg død". Dette var noe som bekymra meg MYE. Han har aldri tidligere tatt en såpass stor overdose til at han kan ende opp dø.

Jeg vet det kan virke rart og idiotisk av meg å fortsatt være venn med han, men jeg gir ikke opp så lett. Jeg vil at han skal bli seg selv igjen og slutte med alt, men det er utrolig vanskelig å hjelpe han når han nekter å ta i mot hjelp. Jeg er utrolig glad i han og er villig til å gjøre en del for å stoppe han. Så hva gjør jeg? Dette er det jeg trenger hjelp til. Hvordan får jeg han til å slutte? Eller i hvertfall få han selv til å ønske å slutte?

Anonym poster: 9253d0c142d45cb199c45b378bad08cd

Hei ts!

Dette problemet ligger nok mye dypere i han enn vi aner, rusmisbruk er komplekse greier, men han er jo fortsatt så ung og kan komme seg ut av det!

Jeg synes psykologhjelp kan være noe. Da blir han mer bevisst på ting, hvorfor han gjør som han gjør, han kan etterhvert få mer selvrefleksjon, bli motivert til å gjøre handlinger som gir han bra konsekvenser. Han må kutte helt! Tror og å ha planer fremover, konkrete planer han må gjennomføre, f.eks skole, jobb, prosjekter der han får brukt seg selv og sine talenter kan være en bra ide. Og at han blir fulgt opp av noen. Snakk til han om alle de fine mulighetene han egentlig har, han er ung, har hele livet foran seg. Jobb med å nå mål han har satt seg i stedenfor å ruse livet bort!

Det er veldig godt å høre at du fortsatt vil være vennen hans, prøv og motiver han! Rus fører bare dritt med seg, helsen blir ødelagt, man får økonomiske problemer osv, osv. Vil han virkelig ende opp som en hjelpeløs rusmisbruker, spør han! Se på de...de eier ikke sine egne liv, men er en slave av dopet! Vil han bli sånn? For det er nettopp det han kommer til å bli hvis han ikke bestemmer seg for å droppe helt!

Tror en psykolog kan stille spørsmål som kan få han til å tenke, han trenger nok og å bli sett for den han er, han må lære seg til å bli glad i seg selv så han ikke er selvdestruktiv som rusmisbruk er.

Jeg kjenner ei som er sammen med en som har et rusproblem og som har begynt å snakke med en psykolog. Han har blitt mye bedre, nå ser hun håp igjen! Psykologen tok tak i "drivkraften" til hvorfor han dopet seg...han har blitt en reflektert mann og vil ikke røre dop mer.