Gjest forvirret Skrevet 21. oktober 2012 #1 Skrevet 21. oktober 2012 Jeg har havnet i en skikkelig suppe og håper at noen kanskje har noen glupe ideer som kan få litt orden på hodet mitt. Jeg er gift, men forholdet skranter, en del krangling og partneren min er generelt sur mer eller mindre hele tiden. Dette holder på å gjøre meg gal, men jeg prøver å bite tennene sammen og tenke at vi må jobbe med forholdet. Likevel har det nå kommet en ekstra utfordring for min del: Jeg har i mine øyne verdens beste jobb med supre kollegaer. Noen av disse må jeg jobbe veldig tett med og det er en jeg har ekstra god kjemi med. Dette har jeg forsåvidt visst om en stund, men ikke lagt noe særlig i det, før nå. Nylig måtte han nemlig innrømme at han likte meg VELDIG godt. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere og dagen etter oppførte han seg som ingenting så jeg lurte på om jeg kanskje hadde misforstått. Det hadde jeg ikke, for senere samme uken gjentok han det han hadde sagt, i enda tydeligere ordlag. Jeg liker i grunnen han veldig godt også, men vi er i forhold begge to og aldersforskjellen er relativt stor så jeg ser ikke for meg at det vil bli noe varig forhold ut av det dersom vi eventuelt skulle "krysse grensen". For meg blir det rett og slett ikke verdt det å utsette andre for denne egoismen det vil være å innlede et forhold, dessuten regner det som veldig sannsynlig at det vil påvirke arbeidsforholdene våre og det er jeg heller ikke interessert i. Det jeg trenger fra dere er derfor noen råd til hvordan jeg skal håndtere denne situasjone. Aller helst vil jeg jo at vi skal jobbe godt sammen slik som før, ha en god tone, men ikke gå over noen grenser.Dessuten vil jeg ikke såre han, for han er en veldig fin fyr som jeg ikke har noe ønske om å tråkke på. Finnes det noen løsning som kan ivareta alt dette, men som jeg nå ikke ser?
Kattugla Skrevet 22. oktober 2012 #2 Skrevet 22. oktober 2012 En opptatt mann som legger seg etter en gift kvinne har allerede gått over grensen og du trenger ingen annen forklaring eller grunn enn at du allerede ER i et forhold og at du ikke ønsker å bedra din mann. Om han blir "såret" over at du ikke ønsker å delta i utroskap med han, så er det faktisk hans problem og ikke ditt. 6
Herr Langbein Skrevet 22. oktober 2012 #3 Skrevet 22. oktober 2012 Hva det rare dyret sa. Også: Foreslår å sette deg ned med mannen din og si noe slikt som; "Hei Arne, vi må prate. Du har sikkert også merket at hverdagen har overtatt for kjærligheten her i huset, og det må vi gjøre noe med. Nå har det faktisk gått så langt at når en kollega flørtet med meg, så tok jeg meg selv i å lure på hvordan han hadde vært som kjæreste. Men det er jo deg jeg vil være forelsket i. Hva tenker du?" Da oppnår du 1) Å være ærlig 2) Starte en dialog for å bedre forholdet ditt 3) Gjøre alvoret tydelig for mannen din 4) Gjøre det mye vanskeligere for deg selv å glippe med denne andre mannen, for du har varslet din mann om faren og han kommer til å passe på han også. (Hvis han ikke heter Arne, anbefaler jeg å bytte ut navnet) 14
Kattugla Skrevet 22. oktober 2012 #4 Skrevet 22. oktober 2012 Hva det rare dyret sa. Også: Foreslår å sette deg ned med mannen din og si noe slikt som; "Hei Arne, vi må prate. Du har sikkert også merket at hverdagen har overtatt for kjærligheten her i huset, og det må vi gjøre noe med. Nå har det faktisk gått så langt at når en kollega flørtet med meg, så tok jeg meg selv i å lure på hvordan han hadde vært som kjæreste. Men det er jo deg jeg vil være forelsket i. Hva tenker du?" Da oppnår du 1) Å være ærlig 2) Starte en dialog for å bedre forholdet ditt 3) Gjøre alvoret tydelig for mannen din 4) Gjøre det mye vanskeligere for deg selv å glippe med denne andre mannen, for du har varslet din mann om faren og han kommer til å passe på han også. (Hvis han ikke heter Arne, anbefaler jeg å bytte ut navnet) Du kaller meg for et rart dyr? Jeg er også enig i det du skriver, hvis TS oppriktig ønsker å jobbe med sitt forhold er det lurt å snakke med mannen om dette og dermed kvele denne lille flammen, før den rekker å bli til et bål.. Vi har jo sett hvordan det kan gå, her inne..
Herr Langbein Skrevet 22. oktober 2012 #5 Skrevet 22. oktober 2012 Du kaller meg for et rart dyr? Jeg er også enig i det du skriver, hvis TS oppriktig ønsker å jobbe med sitt forhold er det lurt å snakke med mannen om dette og dermed kvele denne lille flammen, før den rekker å bli til et bål.. Vi har jo sett hvordan det kan gå, her inne.. Ja, frk Kattugle. Du er et rart dyr :-) Og ja: TS er i den heldige posisjonen at hun kan gjøre de riktige tingene nå, og slippe mye kaos og elendighet i fremtiden. Det er ikke en gang så vanskelig å se hva de rette grepene er! 1
Gjest Skrevet 22. oktober 2012 #6 Skrevet 22. oktober 2012 Enig med den rare bikkja over her. Og med kattugla. Det er ufint å prøve seg på folk som er i forhold, ikke minst når man er i forhold sjøl. Ta det med sjefen om han furter og blir muggen. 1
I Grosny Skrevet 22. oktober 2012 #7 Skrevet 22. oktober 2012 (endret) Du har verdens beste unnskyldning. Du kan faktisk si at du er gift. Du kan til og med si at du liker han, men at det er totalt irrelevant fordi du er gift, og fordi du har prinsipper, og at dine prinsipper er helt faste. Endret 22. oktober 2012 av I Grosny 1
Gjest forvirret Skrevet 24. oktober 2012 #8 Skrevet 24. oktober 2012 TS her Nå er det litt utvikling her. Jeg har ikke fulgt rådet til dere som ber meg informere mannen, det er pr nå helt uaktuelt og vil mest sannsynlig forsure stemninga her hjemme mye mer enn nødvendig. Det siste jeg trenger er en dritsur, sjalu mann som skuler på meg hver gang jeg går på jobb, det vil være den sikre død for forholdet vårt. Det jeg har gjort er å snakke skikkelig ut med kollegaen min. Vi hadde en veldig god samtale i dag der vi luftet følelser, snakket om utfordringer og generelt var opptatt av å bruke fornuften fremfor å la følelsene styre. Vi ser begge at å tråkke over grensen vil medføre mer trøbbel enn glede. Vi trives utrolig godt som kollegaer og er enige om at et forhold helt klart kan ødelegge det. Ingen av oss ønsker heller å ødelegge familiene våre og vi er derfor innstilt på å holde oss på matta og satse på at følelsene går over av seg selv når vi ikke foretar oss noe aktivt for å nøre oppunder dem.
Gjest Lille-pus Skrevet 24. oktober 2012 #9 Skrevet 24. oktober 2012 Veldig bra håndtert, TS Bra håndtert av deg og av din kollega. Dere har snakket og lyttet til hverandre, og dere har behandlet situasjonen veldig ryddig. Dere vil også merke at dere nå vil få/har fått større respekt for hverandre som mennesker. Det er en uvurderlig egenskap i en jobbsituasjon og dette er en erfaring dere begge vil vokse stort på.
Gjest forvirret Skrevet 24. oktober 2012 #10 Skrevet 24. oktober 2012 Veldig bra håndtert, TS Bra håndtert av deg og av din kollega. Dere har snakket og lyttet til hverandre, og dere har behandlet situasjonen veldig ryddig. Dere vil også merke at dere nå vil få/har fått større respekt for hverandre som mennesker. Det er en uvurderlig egenskap i en jobbsituasjon og dette er en erfaring dere begge vil vokse stort på. Takk! Jeg er ganske fornøyd selv. Kollegaen min er en kjernekar, veldig snill, omtenksom og uskyldig, og det at han har innrømmet å ha følelser for meg gjør han ikke nødvendigvis til en ekteskapsbrytende, umoralsk gris som enkelte her inne så ut til å mene....
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2012 #11 Skrevet 24. oktober 2012 Høres ut til at du har håndtert situasjonen bra, dere har snakket sammen, og begge er enige. Så får dere eller gå ut av forholdene deres dersom dere merker at dere betyr mer for hverandre enn for deres respektive samboere/ektefeller. Anonym poster: 91f445a73f835451bf48e5c8d6def060
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2012 #12 Skrevet 27. oktober 2012 Veldig bra håndtert! Anonym poster: d31e2e2e3688e27c234fbcc5b3f71ef7
Kattugla Skrevet 27. oktober 2012 #13 Skrevet 27. oktober 2012 Takk! Jeg er ganske fornøyd selv. Kollegaen min er en kjernekar, veldig snill, omtenksom og uskyldig, og det at han har innrømmet å ha følelser for meg gjør han ikke nødvendigvis til en ekteskapsbrytende, umoralsk gris som enkelte her inne så ut til å mene.... Det er ofte litt lettere å unnskylde "umoralske" handlinger, når man er følelsesmessig involvert og på "the winning side".. Hvis det var din søsters mann (om du har en) som holdt slik på ovenfor en gift kvinnelig kollega, så tror jeg kanskje ikke du ville beskrevet ham som en "veldig snill og omtenksom" mann. Jeg tror du ville sett hans handlinger i et helt annet lys.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå