Har jeg gjort alt galt?

[AnonymBruker]

Huff nå føler jeg meg så misslykka:(

Jeg har verdens skjønneste og blideste jente på 8 mnd. Hun er min første:) på Barselgruppa er vi ni stk, og hun er den eneste av de ni som ikke sovner av seg selv ennå, og som ikke sover hele natta. De andre på gruppa er andre gangs mødre. De fleste av de har gitt smokk fra tidlig, gitt mat etter klokka (hver tredje time) jobbet hardt fra dag en med egen seng, ikke latt babyen sovne ved puppen, ikke bysset osv. 

Jeg derimot ga smokk etter 6 uker som anbefalt, men vesla vil ikke ha. Hun har styrt matingen selv og får når hun vil og blir tilbydd ofte. Hun har fått sovne med puppen, sovet mye på fanget, blitt bysset og rygget i søvn, samsovet med meg fra dag en da hun nekter å sove for seg selv og jeg har ikke hatt overskudd til å prøve å ta kampen. Men nå er jeg så utmattet og sliten, pluss at jeg snart skal tilbake i jobb . jeg MÅ få henne til å sove selv og lengre enn to timer og så pupp. 

På dagen må hun trilles og vogna være i bevegelse, ellers våkner hun. Jeg må også legge meg sammen med henne om kvelden så jeg og mannen får null alene tid, dette tærer på:/ 

Når jeg prøver å ta det opp på Barsel ler de og sier at jeg kan takke meg selv og at skrikekur nok er tingen. HS anbefaler også skrikekur,- jeg NEKTER å utsette jenta mi for det. Så har noen her hatt det lignende? Hva gjorde dere for å endre dette? Har jeg gjort alt galt? 

Anonym poster: 2a50a82f48bf488977e2e9d3ac78137e

[Gjest Gjest]

Unger venner seg jo til rutiner, og hvis du vil endre rutinene så må du nok regne med gråting og å være konsekvent.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg startet med at hun sovner av seg selv. Det er en hard jobb, men det lønner seg i lengden. Jeg gjorde det selv for noen år siden.

Du har fokusert på å gi barnet ditt trygghet, og du har ingen grunn til å føle deg mislykket! Men noen rutiner og vaner blir jo slitsomme, og det ser du jo selv.

[Gjest LonelyAngel]

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg tenker at du bør ta den skrikekuren. Ditt barn vil ikke dø eller bli skadet av å gråte. Hun vil gråte en liten halvtime kanskje og så sovne. Over tid lærer hun seg å sove alene i egen seng.

Jeg tenker at du er litt for snill, og da blir hun veldig avhengig og krevende.

[Gjest]

Unger er helt avhengige av grenser, rammer og rutiner.

Det betyr ikke det samme som at du skal la henne vræle i timevis helt alene.

Mine barn fikk mat etter magen, sovnet ved brystet midt på natten fordi jeg selv ble søvnig av amming, og fikk styre seg selv veldig mye. De gikk begge fra to matinger på natta til en i løpet av de første månedene, og så etter hvert holdt det at de fikk seint (23.00) og tidlig (06.00). Etter hvert så ble natta lengre og alt enklere.

Det jeg prøver å si er at det du gjør er ikke en garantert oppskrift på vanskelige barn. Jeg synes det er bedre å fore etter ungen enn etter klokka. Disse venninnene dine som også har første barn prøver sånn jeg ser det bare å hovere for å føle seg bedre selv. De har sikkert sitt å stri med som de ikke tør ta opp i barselgruppa.

Det som er problemet er at barnet ditt er et lite luksusdyr som tvinner mamma rundt lillefingren, og at mamma ikke får nok søvn, og dermed ikke har energi til å sette foten ned.

Ammer du fortsatt? Du burde trappe ned. Slutt å gi henne mat om natta, da tjener hun ikke noe på å våkne midt på natta. Gi grøt på kvelden, om hun våkner så kan du klappe henne, stryke ryggen eller over øyenbrynene, men prøv å unngå å ta henne opp med mindre det er behov for bleieskift. Prøv å få rutiner på de måltidene som består av annet enn melk.

Send meg PM om du vil prate litt om dette. Kan fort bli litt personlig med masse slike råd.

Har selv 2 prinsesser som har hatt egne meninger om en del ting, men som har blitt 2 veldig trygge og fine unger.

[Gjest Vettel]

Themis sier my klokt synes jeg.

Vel en og en ting du vil forandre på.

- Begynn feks med å lære henne legge seg på kvelden uten deg og puppen, ta det gradvis. Feks mat henne liggende i deres seng så legge henne over i egen seng på deres rom. Når hun er vant til dette, øv på at siste pupp kommer på stua (eller der du bruker amme), så opp, bysses, legges, god natt. Og så videre.

Litt for litt, altså, så ikke alle nye rutiner kommer på en gang!

- Når hun er såpass stor behøver hun ikke mat hver 2. time lengere. Drøy tiden med å gi mat, for så gi ordentlig med mat (mye mat altså) når hun ER ordentlig sulten. Gi grøt eller noe annet på kvelden, så fylle på med amming.

Velg ut hva som er viktigst for deg og mannen.

BTW: Foruten samsovingen så gjør vi det temmelig likt som deg.

Og hun sover i egen vogge ved siden av vår seng, og igår sovnet hun for første gang selv i vogga. Altså lå våken og bablet for så sovne selv. Vanligvis ammer jeg i vår seng, så løfter henne over i egen seng når hun sover/halvsover. Hun er tre mnd nå. Så de er nok litt ulik personlighet også.

[Gjest Gjest]

Om natta kan jo kanskje mannen din stå opp med henne om hun våkner utenom matetid? Da kan han tilby vann hvis hun er tørst, men som andre sier, trenger hun ikke mat så ofte lenger. Bare sørg for at hun spiser godt med fast føde på dagtid. Hun blir sikkert utrolig fornærmet til å begynne med, men det går over. Når legger dere henne på kvelden? Pass på at hun ikke blir overtrøtt på kvelden.

Har vært omtrent hvor du er nå, det går over

[Harlekin]

Du er slett ikke mislykket! Ingen har perfekte barn - jeg tviler på at alt går på skinner for de andre mammaene i barselgruppene heller ...

Du har gjort alt for jenten din, og det er fantastisk. Jeg synes ikke du har gjort noe galt, det er ingen automatikk i at et barn på 8 mnd skal sovne selv, sove hele natten eller ikke die om natten. Det er helt normalt at barn gjør det. Dog, når dette ikke fungerer for deg lenger, så må dere gjøre noe grep. Jeg er helt imot skrikekur, det skal ikke brukes på så små barn. Men det finnes andre måte å gjøre dette på. Hvordan spiser barnet på dagtid, jeg tenker fast føde? Tror du hun våkner av sult eller vane?

[Binta Ba]

Sånn var det for meg også rundt den tida, men hun våknet ikke hver andre time på natta, ca hver 3-4 time.

Det vi gjorde, var å fortsette med at en av oss la seg med henne på kvelden, sang en nattasang, og så var det stilt. Når hun sovnet, la vi henne i hennes egen seng.

Om hun våknet på natta fikk hun vann på tåteflaske, og eventuelt samsoving.

Vi sørget for å gi henne mye mat i løpet av dagen, ingen pupp. Puppen ble forbeholdt kveldskos, etter kveldsmat, som enten var grøt eller brød.

Gi ungen brød og grøt og frukt i løpet av dagen, og sørg for at hun er mett på kvelden, og så litt pupp, av med pupp, i seng med en sang eller lignende.

Samsoving drev vi på med til ungen var ca 1år og 3mnd, da fant hun plutselig ut selv at senga hennes var morsom. Nå er hun snart 2år, og får enda lov å sove i senga vår innimellom, spesielt på morgenen for å dra det litt ut..

[Gjest Amanda]

Jeg hadde det sånn som deg. Gutten hadde mye mageknip og hadde vansker med å falle til ro både natt og dag. Han vendte seg til å sove ved puppen og spise ofte, fordi jeg selv var utslitt og sovnet under ammingen. Han tok ikke smokk.

Jeg håpet at han ville spise sjeldnere på natta når han fikk fast føde, men det skjedde ikke. Han var ikke egentlig sulten, men hadde vendt seg til å våkne ofte, og forventet da pupp, for slik hadde det jo alltid vært..

Jeg begynte å tilby smokk hver gang han våknet. Om han ikke tok den, gikk vi ut på badet og skiftet bleie før han fikk die. Da ble det etter hvert mindre "interessant" å våkne, for det er mye mindre koselig å skifte bleie, enn å få komme opp i den gode, varme sengen til mamma og spise... Ganske snart begynte han å ta smokk også.

Denne metoden tok litt tid, men vi slapp noe særlig skriking.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for svar og tips:)

Der at innlegget mitt har blitt postet både her og under graviditet/spedbarn, så må ha klikket på noe feil når jeg posta det..? Uansett så svarer jeg her og:)

Jeg tok med jenta mi til manuellterapaut i går for jeg har hatt misstanke om KISS selv om alle på helsestasjon har avblåst dette. Det viste seg at jeg hadde rett, jenta hadde låsning både i nakke og hofter stakkars:/

Terapauten mente at den hyppige amminga kom av nr 1: smertelindring for henne. Nr 2 muligens litt sult da jeg strever med å få i henne fast føde. Den fylles opp, settes i vrange, hun blir helt hysterisk og kniper igjen munnen.

Pappaen kunne sikkert gjort litt om natta, men han jobber så mye at jeg føler meg som en alene mor, han tar ikke mye del i dette dessverre:(

Men nå skal vi først få orden på KISS-vondtene, og når det har ordnet seg så får jeg bare prøve å finne energien til å kjøre på med søvntrening.

Er hvertfall veldig glad for at jeg ikke gjorde noen skrikekur tidligere som anbefalt. Er jo en grunn for at hun er sånn stakkars liten.

Anonym poster: f4ed1aa609fee5e769f0a3f5a11865d5