Har så lyst å bare gi opp alt av dating og gutter...

[AnonymBruker]

Jeg har lagd flere av trådene her, og merker at det er så sykt belastende å aldri bli fornøyd...

Så tror jeg skal slutte å date gutter for en periode, og bare konsentrere meg om å gjøre ting som gjør meg glad.... Få opp selvtilliten og bli litt bedre kjent med meg selv først. Altså, bruke 0 tid på gutter.

Jeg blir så gal av alt dette.

Flere som har gjort som meg? Hjalp det?

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[AnonymBruker]

Vurderer gjøre det samme... Går til helvete hver gang! Men vet jeg ikke klarer det.... huff

Anonym poster: 176ae48c22009b9d1572046087a18f20

[AnonymBruker]

Kan jo være en ide å bare drite i gutter for en periode, og bare trene og ta vare på seg selv.

Og bare ta det som det kommer, han dukker jo opp når du minst venter det, gjør han ikke? :-)

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[Hapa]

Jeg har lagd flere av trådene her, og merker at det er så sykt belastende å aldri bli fornøyd...

Så tror jeg skal slutte å date gutter for en periode, og bare konsentrere meg om å gjøre ting som gjør meg glad.... Få opp selvtilliten og bli litt bedre kjent med meg selv først. Altså, bruke 0 tid på gutter.

Jeg blir så gal av alt dette.

Flere som har gjort som meg? Hjalp det?

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

Hvis du aldri blir fornøyd så er enten kravene dine veldig høye ellers så hopper du altfor fort inn i et forhold...

[AnonymBruker]

Hvis du aldri blir fornøyd så er enten kravene dine veldig høye ellers så hopper du altfor fort inn i et forhold...

Kravene er nok ganske høye ja, og dermed hopper jeg aldri inn i et forhold.

Men det er ikke noe jeg kan for, og opplever å få tyn for dette.

Kan jo ikke bare bli sammen med ham fordi jeg vet at jeg har så høye krav at sannsynligheten til å møte the one er nærmest ikke-eksisterende?...

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[AnonymBruker]

Kravene er nok ganske høye ja, og dermed hopper jeg aldri inn i et forhold.

Høye krav er bra. Det eneste krav du trenger for å gå inn i et godt og livsvarig forhold er: kjærligheten. Den dagen du møter og opplever den vil alt stilles seg helt annerledes. Livet vil bli snudd på hodet og alt vil forandre seg for det.

Frem til da er det bedre å ikke hoppe fra forhold til forhold enn det er å gjøre det. Det kan være trist å være singel men det er langt mer ensomt å være i et kjærlighetsløst forhold. Enda verre igjen å opplever akkurat det gang på gang på gang...

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

[AnonymBruker]

Høye krav er bra. Det eneste krav du trenger for å gå inn i et godt og livsvarig forhold er: kjærligheten. Den dagen du møter og opplever den vil alt stilles seg helt annerledes. Livet vil bli snudd på hodet og alt vil forandre seg for det.

Frem til da er det bedre å ikke hoppe fra forhold til forhold enn det er å gjøre det. Det kan være trist å være singel men det er langt mer ensomt å være i et kjærlighetsløst forhold. Enda verre igjen å opplever akkurat det gang på gang på gang...

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

Jeg har drømt om denne dagen så lenge... Sist gang jeg var forelsket i en fyr(det var min første forelskelse) så varte dette i 2 år, før han fikk opp øynene for venninna mi og valgte hu i stedet fordi hun var tynnere og hadde større pupper enn meg. f***

Men en ting jeg lurer på, er det slik at når du møter fyren, så skal du kjenne at det er mr.right? Er det slik at du "bare vet" at han er den rette, pga kjemien osv? Eller tar det alltid lengre tid?

Ja jeg skjønner hva du mener. Og takk for at du viser forståelse, du er nok den første som har gjort det for meg i dag :-(

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[Nettinettet]

De fleste er der at de vil gi opp, og mitt beste råd da er å gjøre noe annet, eller gjøre det annerledes. Hva med å ikke nettdate f.eks hvis det er det du gjør, men dra ut en gjeng jenter og bare ha det gøy sammen.

Jeg har dannet en del Jenteklubber rundt hvor veninner samles og drikker litt vin og diskuterer måter de kan komme i kontakt med gutter på som de ikke har prøvd før og så går de ut på byen sammen og heier hverandre frem når det er noen som vekker oppmerksomheten. Det finnes så mange andre plasser man kan møte noen, og da møtes man jo i det virkelige liv og ser kjemien med en gang.

Skøytehall, klatrevegger, fotballkamper, konserter, i byen på arrangement, galleri osv.

[AnonymBruker]

Men en ting jeg lurer på, er det slik at når du møter fyren, så skal du kjenne at det er mr.right? Er det slik at du "bare vet" at han er den rette, pga kjemien osv? Eller tar det alltid lengre tid?

Det er ikke slik at ting "føles mer riktig over tid". Det er for all del kjærlighet det også. Men altså, den der kjærligheten til noen spesiell som gjør at man føler at man er "et kjød", "smelter sammen til ett", og alt det der, det er noe man opplever fra dag en. Det er så mange tanker, så mange følelser, det er så mye man kjenner seg igjen i hos hverandre. Det føles som om man har kjent hverandre hele livet, man har bare ikke møtt hverandre før "nå". Man kan begynne å prate og den andre avslutter det en har å si fordi man stopper opp for å tenke et øyeblikk. Man kjenner så godt til hverandres tanker. Noen ganger kan den andre fortelle en hvordan en selv (ikke den andre) føler og tenker og det går opp for en i det den andre forteller det at jo, det er akkurat slik jeg føler det!

Det føles veldig spesielt helt fra dag en. Ikke alle opplever det. Men opplever du det så aldri gi slipp på det. Du er som sagt heldig hvis du opplever det, det er mange som aldri opplever det i hele sitt liv.

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

[Leonaen]

Jeg er helt enig her. Jeg har hatt lyst til å gi opp flere ganger. Men drømmen er jo å finne en å dele livet med, så kan ikke bare gi opp. Jeg gjør ting og holder meg opptatt med det jeg elsker å gjøre

Og nå er jeg opptatt hver dag for ikke å sitte hjemme og sture og tenke på at jeg er ensom.

[skapt-for-kos]

Kravene er nok ganske høye ja, og dermed hopper jeg aldri inn i et forhold.

Men det er ikke noe jeg kan for, og opplever å få tyn for dette.

Kan jo ikke bare bli sammen med ham fordi jeg vet at jeg har så høye krav at sannsynligheten til å møte the one er nærmest ikke-eksisterende?...

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

Først av alt vi jeg gi deg et velmenende råd om å slutte å tro på "the one", det med at det bare finnes 1 riktig person for hver enkelt. Isåfall har du jo et håpløst prosjekt forann deg, med alle som bor på jorden, hvordan i alle dager skal du rekke å hilse på alle av motsatt kjønn i passende alderskategori for å være sikker på at du finner akkurat "the one"?

Nei, jeg tror det finnes mange som vi kan passe godt sammen, og bra er det :-)

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror det finnes mange som vi kan passe godt sammen, og bra er det :-)

Det er det. Det kalles "venner"

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at ting "føles mer riktig over tid". Det er for all del kjærlighet det også. Men altså, den der kjærligheten til noen spesiell som gjør at man føler at man er "et kjød", "smelter sammen til ett", og alt det der, det er noe man opplever fra dag en. Det er så mange tanker, så mange følelser, det er så mye man kjenner seg igjen i hos hverandre. Det føles som om man har kjent hverandre hele livet, man har bare ikke møtt hverandre før "nå". Man kan begynne å prate og den andre avslutter det en har å si fordi man stopper opp for å tenke et øyeblikk. Man kjenner så godt til hverandres tanker. Noen ganger kan den andre fortelle en hvordan en selv (ikke den andre) føler og tenker og det går opp for en i det den andre forteller det at jo, det er akkurat slik jeg føler det!

Det føles veldig spesielt helt fra dag en. Ikke alle opplever det. Men opplever du det så aldri gi slipp på det. Du er som sagt heldig hvis du opplever det, det er mange som aldri opplever det i hele sitt liv.

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

Wow. Slik har jeg opplevd med noen få venninner, men aldri med en gutt tror jeg.

Så det betyr at når jeg møter gutter i fremtiden og jeg føler at kjemien ikke er helt perfekt, så skal jeg gi slipp på dem og fortsette søken? Og håpe på at jeg en dag vil finne ham?

Tenk hvor fantastisk det hadde vært da.... Håper virkelig på denne dagen :-)

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[AnonymBruker]

Wow. Slik har jeg opplevd med noen få venninner, men aldri med en gutt tror jeg.

Så det betyr at når jeg møter gutter i fremtiden og jeg føler at kjemien ikke er helt perfekt, så skal jeg gi slipp på dem og fortsette søken? Og håpe på at jeg en dag vil finne ham?

Tenk hvor fantastisk det hadde vært da.... Håper virkelig på denne dagen :-)

Vel, kan jo være at du er lesbisk da :gjeiper:

Som sagt, det finnes mennesker som går gjennom et helt liv uten å oppleve det. Hvis du ikke opplever det så ikke tro du er det som så mange kaller for "en taper". Du har bare ikke vært heldig nok til å oppleve det.

Noen kvinner velger å få barn som single i dag fordi de ikke har opplevd det ennå, men de vil i alle fall oppleve å få barn før det er for sent. Det er for øvrig også en enorm opplevelse og en helt fantastisk fin kjærlighet.

Men det kan også være at du er heltig og får oppleve å møte den ene. Det er lettere å oppleve det når man ikke går inn og ut av forhold hele tiden for når man gjør det så blir man mindre... åpen for kjærligheten og mer opptatt av at "vi skal passe godt i lag". Men å bli sammen fordi "vi må jo prøve det, vi som fungerer så godt sammen", det ender bare før eller siden. Mange ganger med smerte.

Ikke gå inn i et forhold uten at du har opplevd kjærligheten. Det er min anbefaling.

Men for all del, kan hende jeg tar feil. Det har skjedd før. Sist var en gang tilbake i 2002...

Dette er bare min erfaring.

Anonym poster: faab05b44436aa3928602f7a19a304c8

[Nessy]

Er i samme båt selv angående jenter. Tror jeg ser grei ut, har mange positive kvaliteter og vet jeg hadde vært en god partner, men har uansett en følelse av at jeg ikke kommer til å finne noen andre. I det hele tatt. Har vel egentlig gitt opp rett og slett.

Så nå gjør jeg bare hva enn jeg kan for å fylle opp dagene. Føles litt meningsløst da, å bare få dagene til å gå for å få dem til å gå, når en ikke har noe å glede seg til. Driver på med litt hobbyer og har begynt å trene aktivt igjen for å ha noe å gjøre på. Er en helt grei tilværelse men følelsen av at noe mangler er stor.

Kanskje jeg en dag faktisk finner noen, kanskje ikke. Tviler egentlig men en vet jo aldri. Er kun 22 år men når en har vært alene nesten hele livet føles det lenge nok ut til at en kan legge inn årene uten for mye bekymringer. Er faktisk ikke engang trist, uansett om jeg synes det er dumt så har jeg godtatt at slik kommer det til å være. Og å sutre over det kommer ikke til å endre noen ting så da er det bare å trucke videre i håp om at noe forandrer seg en gang ned veien.

[Gjest Lille-pus]

Jeg får lyst til å klemme dere hele gjengen.

Kan det hjelpe å vite at Lille-pus var 26 første gang hun ble skikkelig 'sammen med' noen ?

Det varte i 15 år, på godt og vondt.

Ikke gi opp, det er håp. Hver eneste dag er det håp

Tilogmed for voksne mennesker kan det være håp, så vær så snille, ikke gi opp

[Nessy]

Det toget har dessverre seilt for meg inntill videre Lille-pus Men jeg er forsåvidt rolig med det, er ikke glad for det men jeg slipper hvertfall å bruke tid og energi på å bekymre meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med uansett.

[AnonymBruker]

Og jeg har lyst til å date, men hun har selvsagt type.

Anonym poster: 5e5202bae9caefe4c9647d25d2f5d473

[AnonymBruker]

Tusen takk <3

Anonym poster: ce31162c80000b41baec7c1ffe02c77c

[Gjest Lille-pus]

Det toget har dessverre seilt for meg inntill videre Lille-pus Men jeg er forsåvidt rolig med det, er ikke glad for det men jeg slipper hvertfall å bruke tid og energi på å bekymre meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med uansett.

Tro om vi snakket litt forbi hverandre her nå, Nessy. ?

Jeg ser det var min feil. Jeg må lære meg å ikke snakke så mye i bilder

'Sammen med' i den sammenheng jeg brukte det var i betydningen å leve sammen med noen, dele hus og hjem (den andre betydningen, som hører hjemme på sex-forumet, må man rykke ytterligere 9 år tilbake i tid for )