Krangler med samboer og blir ignorert

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har kranglet og jeg er veldig fortvilet. Den siste uka har vært ganske tøff. Begge to har jobbet veldig mye, og siden turnusene er helt omvendt har vi ikke sett hverandre før rundt ti hver kveld, og jeg drar før han står opp. I går skulle vi sette oss ned og se på en serie sammen etter at han kom hjem på kvelden. Jeg gledet meg veldig mye, for han har selv sagt at han har vært ganske dårlig de siste dagene (Likegyldig og veldig distansert, tror det er fordi han er utrolig utslitt). Og nå følte han seg bedre og endelig kunne vi få litt kvalitetstid, bare oss to.

Jeg har forsøkt å støtte han den siste tiden, gitt han ekstra rom for å klage og ryddet og vasket slik at han ikke trengte å gjøre det. Tingen er at jeg føler meg heller som hushjelpen og romkameraten hans, enn kjæreste og samboer. Og da vi skulle sette oss ned, satt han seg slik i sofaen at det var umulig for meg å sitte ved siden av ham, og jeg måtte sitte i andre enden. Han sa han måtte sitte slik pga. hemeorider og at han skulle flytte seg nærmere etterhvert. Men da serien var slutt forsvant han vekk i fem minutter, og jeg skjønte fint lite. Jeg tok opp pcen og begynte å surfe, men da ble han irritert og kommenterte at jeg satt alt for mye på pcen.

Slik utviklet hele krangelen seg til å handle om hvor vi satt i sofaen og at jeg alltid satt på pcen. Men jeg føler kanskje at det den egentlig handlet mye om var at jeg føler at han ikke viser at han er glad i meg lengre. Han sier sjeldent hvor glad han er i meg, og jeg tar ALT initiativ til sex (som det har blitt lite av siden han er sliten). Dessuten setter han seg lengst mulig i fra meg, tar heller aldri initiativ til kyss eller kosing. Det verste med krangelen var at han bare gikk. Uten rom for å diskutere så gikk han og la seg, og sa at dersom jeg ikke ga meg kom han til å reise vekk, hvor ville han ikke si.

Og slik har det ofte vært når vi krangler. At han bare går og ignorerer meg. Det er utrolig sårende og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går rundt og depper hele tiden og ofte ender det med at jeg må legge meg flat for at han skal gidde å snakke med meg igjen. Har prøvd å ringe ham i dag, og sendt en melding, men ikke fått svar(han svarer alltid). Da han logget på facebook, så logget han av da jeg snakket til ham. Virker som han klarer å fungere helt fint selv om vi krangler, men det gjør ikke jeg.

Tror kanskje det har noe med at jeg går rundt med en tanke om at når det går dårlig med oss, så kommer han til å være utro. Det var han i det forrige forholdet sitt, og jeg vet at han har fått "tilbud" av tidligere ONS osv. mens vi har vært sammen.

Aner ikke hva jeg skal gjøre, er skikkelig lei meg for dette, men klarer ikke å løse konflikten når jeg ikke får respons...

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[Gjest -Ninni-]

Tror jeg har bedt denne fyren ta med seg hemorroidene sine og satt seg i en sofa på andre siden av byn.

Forferdelig oppførsel, og det hjelper nok ikke at du steller med han og lar han holde på. Det kan gå i en periode hvor man har mye annet å tenke på, er sliten osv., at man da stiller opp og hjelper hverandre, men man kan ikke holde på sånn over tid. Da er det bedre å finne en som setter pris på en.

[AnonymBruker]

Tror jeg har bedt denne fyren ta med seg hemorroidene sine og satt seg i en sofa på andre siden av byn.

Forferdelig oppførsel, og det hjelper nok ikke at du steller med han og lar han holde på. Det kan gå i en periode hvor man har mye annet å tenke på, er sliten osv., at man da stiller opp og hjelper hverandre, men man kan ikke holde på sånn over tid. Da er det bedre å finne en som setter pris på en.

Tusen takk for svar! Ja, jeg føler jeg møter en vegg, og at det jeg gjør ikke blir satt pris på. huff, vet ikke hva jeg skal gjøre. Skjønner ikke hvorfor han låser seg inne når vi krangler. Det er helt umulig å være konstruktiv, føler jeg bare maser og maser, og at jeg er den eneste som ønsker å ordne opp...

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[Gjest LonelyAngel]

Menn rygger ofte unna når de ikke finner en løsning på problemet. Kanskje det er dette han sliter med? Han ser at dere ikke har det bra nå, og vet ikke hvordan dette skal ordnes?

Det at han sier at han skal reise bort dersom det ikke blir bedre, tyder kanskje på at han har begynt å tenke på et liv uten deg? Kanskje også derfor han rygger unna?

[Gjest -Ninni-]

Den situasjonen der er jo ikke holdbar for deg i lengden. Har det pågått sånn over lengre tid? Hvordan ville han reagere om du gjorde det slutt? Har du vurdert å gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Menn rygger ofte unna når de ikke finner en løsning på problemet. Kanskje det er dette han sliter med? Han ser at dere ikke har det bra nå, og vet ikke hvordan dette skal ordnes?

Det at han sier at han skal reise bort dersom det ikke blir bedre, tyder kanskje på at han har begynt å tenke på et liv uten deg? Kanskje også derfor han rygger unna?

Ja, det kan nok helt sikkert være derfor. Han tar helt avstand, unngår å være hjemme og tror ikke noen andre rundt ham merker noe på ham. Jeg sliter litt med å tolke ham, for han stenger seg inne og det er vanskelig å si hvordan det påvirker ham, om han er lei seg eller sint eller likegyldig.

Jeg tror bare han ville vekk for natten når vi kranglet, og det var derfor han sa han skulle dra. Han har aldri sagt noe sånt tidligere...

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[AnonymBruker]

Den situasjonen der er jo ikke holdbar for deg i lengden. Har det pågått sånn over lengre tid? Hvordan ville han reagere om du gjorde det slutt? Har du vurdert å gjøre det slutt?

Det har ikke pågått så lenge, men alle de store kranglene vi har er som regel slik. Jeg er så redd for at han skal være utro, fordi jeg føler han gir meg skylden for alt. Derfor ender det med at jeg må legge meg flat. Føler meg litt som tøffelen hans, men så er jeg utrolig glad i ham... Kanskje derfor jeg føler at jeg er mer glad i ham enn han er i meg (med tanke på at han ikke viser det så ofte)? Huff, vil også legge til at han er en utrolig flott fyr og som regel (når det ikke er så travelt) så har vi det veldig bra!

Aner ikke hvordan han vil reagere, tror han vil bli ganske sint og skuffet, men det er ikke noe jeg har tenkt på, for det har jeg ikke vurdert det. Men nå når krangelen står i, og jeg ikke får noe respons, så er det litt begrenset hvor lenge jeg gidder å få kontakt med ham. Det tapper meg for mye energi, og jeg skal fungere på flere arenaer.

huff, nå gruer jeg meg veldig til han kommer hjem fra jobb, aner ikke hvordan stemningen blir :(

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[AnonymBruker]

Nå er han kommet hjem, men har ikke sagt hei til meg. Han gikk rett på badet og dusjet. Kjenner tårene presse på, men vil ikke sitte her å gråte. Vet ikke hva jeg skal gjøre :(

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[Heisenberg]

Han oppfører seg som en idiot fordi han kan. Han kan være akkurat så udreglig han bare vil fordi han er trygg på at du kommer til å legge deg flat og be om unnskyldning. Om du skal ha en femtid med denne mannen så må du sette ned foten. Du må vise at du har en grense for langt han kan trekke deg. De fleste mennesker ønsker en likeverdig partner, ikke en dørmatte. Og når man da ikke møter noe motstand så fortsetter man å presse og presse i håp om at partneren skal vise at de har litt tak i seg og selvrespelt.

Ikke la ham behandle deg på denne måten.

[AnonymBruker]

Han oppfører seg som en idiot fordi han kan. Han kan være akkurat så udreglig han bare vil fordi han er trygg på at du kommer til å legge deg flat og be om unnskyldning. Om du skal ha en femtid med denne mannen så må du sette ned foten. Du må vise at du har en grense for langt han kan trekke deg. De fleste mennesker ønsker en likeverdig partner, ikke en dørmatte. Og når man da ikke møter noe motstand så fortsetter man å presse og presse i håp om at partneren skal vise at de har litt tak i seg og selvrespelt.

Ikke la ham behandle deg på denne måten.

Ja, jeg vet du har rett i mye av det du sier. Likevel er det vanskelig å gi uttrykk for det overfor ham. Jeg er vant med å kunne diskutere ting, og så bli ferdig med det. Men når han ignorerer meg totalt, så blir det veldig vanskelig. Prøvde å sette meg ned, og rolig fortelle hva jeg følte og min side av saken. Han satt seg bare og spilte wow, orket så vidt å svare, og det var kun fordi jeg sa "Jeg blir veldig såret når du ignorer meg på den måten." Vi snakket litt, men jeg ble bare utrolig frustrert og lei meg, og siden jeg fikk liten respons gikk jeg og la meg. Føler det skikkelig nedverdigende å sitte og gråte, mens han ikke respekterer meg nok til å skru av spillet mens vi snakker.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[AnonymBruker]

Vær like jævla kald tilbake så skal du se at han får panikk han også. Det er som regel alltid ice queen/king'en som vinner så her gjelder det bare å bite tennene sammen og ikke falle for fristelsen til å legge seg flat og tigge om kontakt.

Det blir tøft, men gi igjen med samme mynt. Vær ISKALD.

Anonym poster: 661b44596de0cb53a3c864976a53d45e

[AnonymBruker]

Vær like jævla kald tilbake så skal du se at han får panikk han også. Det er som regel alltid ice queen/king'en som vinner så her gjelder det bare å bite tennene sammen og ikke falle for fristelsen til å legge seg flat og tigge om kontakt.

Det blir tøft, men gi igjen med samme mynt. Vær ISKALD.

Anonym poster: 661b44596de0cb53a3c864976a53d45e

Ja, kanskje jeg skal ta litt avstand å se hvordan han reagerer. Begynner å bli lei av dette, føler meg veldig tråkket på. Men har aldri vært borti slik konflikthåndtering, prøver som sagt å prate mer ut om ting.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[AnonymBruker]

Ja, kanskje jeg skal ta litt avstand å se hvordan han reagerer. Begynner å bli lei av dette, føler meg veldig tråkket på. Men har aldri vært borti slik konflikthåndtering, prøver som sagt å prate mer ut om ting.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

Prate ut om det er selvfølgelig det beste. Å drive et sånn "silent treatment"-spill er jo barnslig, men det virker jo som om han har deg rundt lillefingeren, og han vet det. Det er ikke rettferdig at du alltid skal unnskylde din eksistens etter en krangel. Ta litt igjen, og når dere da blir venner igjen så kan dere diskutere hvordan dere vil ha det framover og hvordan uenigheter/krangler skal løses. Og så må du få formidlet at du ikke godtar å bli ignorert og fryst ut hver gang han er misfornøyd.

Anonym poster: 661b44596de0cb53a3c864976a53d45e

[QueenOfTheSidewalk]

Tror jeg har bedt denne fyren ta med seg hemorroidene sine og satt seg i en sofa på andre siden av byn.

Forferdelig oppførsel, og det hjelper nok ikke at du steller med han og lar han holde på. Det kan gå i en periode hvor man har mye annet å tenke på, er sliten osv., at man da stiller opp og hjelper hverandre, men man kan ikke holde på sånn over tid. Da er det bedre å finne en som setter pris på en.

Om du noen gang får hemorroider, så kommer pipa di til å ha en annen tone.

Jeg foreslår at du slutter å mase. Om han går vekk i 5 min, kan det hende det er på grunn av smerte eller han sitter på do.

[AnonymBruker]

Om du noen gang får hemorroider, så kommer pipa di til å ha en annen tone.

Jeg foreslår at du slutter å mase. Om han går vekk i 5 min, kan det hende det er på grunn av smerte eller han sitter på do.

Han har ikke store smerter pga hemoroidene, det har han sagt selv, men tror godt det kan være noe han sa som en unnskyldning. Synes heller ikke jeg maser. Har forsøkt å ringe to ganger, sendt en melding. Og fikk først pratet med han da han kom hjem.

Nå har jeg latt han være i fred og spille hele kvelden. Men er utrolig lei meg for dette, klarer ikke ligge ved siden av ham, så har lagt meg på gjesterommet.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[^littletoomuch]

Huff, jeg kjenner meg så igjen. Slik var eksen min. Og det er og grunnen til at han er en eks i dag.

Du må vurdere om du faktisk orker denne atferden i det lange løp...

[AnonymBruker]

Prate ut om det er selvfølgelig det beste. Å drive et sånn "silent treatment"-spill er jo barnslig, men det virker jo som om han har deg rundt lillefingeren, og han vet det. Det er ikke rettferdig at du alltid skal unnskylde din eksistens etter en krangel. Ta litt igjen, og når dere da blir venner igjen så kan dere diskutere hvordan dere vil ha det framover og hvordan uenigheter/krangler skal løses. Og så må du få formidlet at du ikke godtar å bli ignorert og fryst ut hver gang han er misfornøyd.

Anonym poster: 661b44596de0cb53a3c864976a53d45e

Er enig, det blir veldig barnslig, og attpåtil har han flere ganger sagt at jeg er umoden og derfor gidder han ikke snakke med meg, så går han sin vei.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[AnonymBruker]

Er enig, det blir veldig barnslig, og attpåtil har han flere ganger sagt at jeg er umoden og derfor gidder han ikke snakke med meg, så går han sin vei.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

Og det er jo ren hersketeknikk. Kjør på med ice-queen og han vil bli overrasket og forvirret.

Anonym poster: 661b44596de0cb53a3c864976a53d45e

[AnonymBruker]

Huff, jeg kjenner meg så igjen. Slik var eksen min. Og det er og grunnen til at han er en eks i dag.

Du må vurdere om du faktisk orker denne atferden i det lange løp...

Jeg vet at jeg ikke orker dette i lengden, det er derfor det er så tungt. Tror likevel ikke jeg kommer til å gjøre det slutt. Vi bor sammen, og han har en datter som jeg har blitt veldig involvert i. Jeg er også utrolig glad i ham. Men denne måten å krangle på er bare ikke noe jeg takler, håper jeg kan klare å få han til å forstå det.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

[IcarusXI]

Jeg vet at jeg ikke orker dette i lengden, det er derfor det er så tungt. Tror likevel ikke jeg kommer til å gjøre det slutt. Vi bor sammen, og han har en datter som jeg har blitt veldig involvert i. Jeg er også utrolig glad i ham. Men denne måten å krangle på er bare ikke noe jeg takler, håper jeg kan klare å få han til å forstå det.

Anonym poster: 23dc3e90f64c3a0d5fff268c0a381ebc

Har du vurdert skrive et brev? Det er mye enklere å plassere tanker og meninger på tekst, og du kan gi den før helgen så kanskje dra en tur til foreldrene, gi han tid og plass å tenke på det.

Men du må tenke på deg også, vil du virkelig holde på i et forhold som gir deg kun smerte?