Har ønsket oss barn lenge - kalde føtter :(

[AnonymBruker]

Vi har ønsket oss barn lenge! Jeg og samboeren min er begge 27 år, har vært sammen i syv år, og vi har det veldig godt sammen. Vi har ønsket å vente med barn, vi har vært enige om at vi ville reise rundt i verden, gjøre ferdig utdanninger og få gode jobber før vi satt i gang med prøvinga. Og det har vi altså gjort.

Nå sitter vi her med nyinnkjøpt og nyoppusset treromsleilighet, og alt ligger til rette for å sette i gang med prøvingen. Samboeren min er kjempeklar. Men nå har jeg fått fryktelig kalde føtter - og jeg har så dårlig samvittighet for det! Tør jeg virkelig dette? Ønsker jeg virkelig dette?

Jeg elsker å sove lenge om morgenen. Jeg elsker å ta meg tid til timevis i badekaret med ansiktsmaske og duftlys. Jeg elsker å ta en impulsiv helgetur til en storby. Jeg trenger tid for meg selv. Jeg elsker å ha det rent og sterilt rundt meg. Jeg vet at et barn kommer til å snu fullstendig opp-ned på det bedagelige og egoistiske livet vi fører - og kommer jeg til å takle det?

I går var jeg barnevakt for et tre år gammelt tantebarn. Barnet fløy veggimellom, var sur og grinete, rotet og sølte, hylte og sto i. Sånn som treåringer holder på. Da barnet dro, var jeg helt utslitt. Og lei meg, fordi jeg ikke er så glad i dette tantebarnet som jeg burde være. Kommer det til å bli slik med mitt eget barn? Hvordan skal jeg orke å være mamma 24 timer i døgnet når jeg ikke orker en treåring i fire timer?

Jeg håper noen kan råde meg i denne situasjonen - jeg føler meg dum, egoistisk - og redd

Anonym poster: 1d9290c93d56e908020990c42c230a6d

[AnonymBruker]

Helt normalt med kalde føtter. Jeg kan ikke svare på hvordan det blir for deg, men for min del er det å bli mamma det beste som har hendt meg. Klart det er slitsomt, og klart man må gi opp "det egoistiske livet" der man bare har seg selv å ta hensyn til. Det er mye jobb, men også uendelig stor glede. For oss i hvert fall.

Og det du nevner angående tantebarnet ditt. Jeg tror det er helt normalt å føle slik du gjør. Vår datter er veldig aktiv og sliter onkler og tanter regelrett ut De er kjempeslitne etter få timer. Helt normalt å bli mer sliten av andre sine barn. Jeg var dagmamma og barnevakt en del før jeg ble mamma selv, og det var en helt annen form for slitenhet. Jeg blir ikke sliten på samme måte, for det er en del av hverdagen min.

Som sagt, tror det er helt normalt å få kalde føtter. Om det bare er små ting du bekymrer deg for, tror jeg kanskje du er klar. Men dersom du får skikkelig panikk bare ved tanken på å bli mamma bør du kanskje vente litt Du er jo tross alt ung enda.

Anonym poster: f630976d4cb4b3a3e4f7f43e9ec76ca0

[AnonymBruker]

Realiteten er at man kan bli så sliten som du nevner at onkler/tanter kan bli av sine egne barn også, men det er nok de færreste med friske barn som opplever/tør å snakke åpent om det.

Det er nok ingen hastverk for dere å vente et år eller to til. I dagens samfunn er det jo ikke unormalt å være i 30-årene når man får sitt første barn.

En del søvnmangel må du regne med uansett når du blir mamma. Hvor mye kan jo så klart ingen si på forhånd. Men at det skjer, det kan du være sikker på. Det positive er at du er sammen med han som sannsynligvis blir faren til ditt/dine barn, så da er det fullt mulig å avtale at på lørdagene sover den ene lenge, og på søndagene sover den andre lenge.

Anonym poster: 9b685e5b5695b7869e6fe1afe0233dba