Han trekker seg bort, jeg blir stressa og følger etter.

[AnonymBruker]

Ah, den utrolig kjipe dansen. Jeg har mer eller mindre flyttet inn hos han nå, selv om det ikke er noe avklart enda. Altså, jeg er her, men ikke på papiret.

Det har av forskjellige grunner blitt sånn at vi har sittet mye hjemme i det siste, når vi har vært sammen har vi enten sett tv, laget mat sammen eller vært med hver vår pc. Jeg har vært ute og han har vært ute, men ikke mye ute sammen.

Jeg ble redd da jeg merket at han rygget unna meg, sakte men sikkert. Han gir meg enda kjærtegn og viser/ forteller at han elsker meg, men det er disse små tegnene. Og jeg har tenkt så mye på det at uansett om det stemmer eller ikke, så er det nå et faktum. Det at jeg tenker på det, gjør meg trist og nedstemt, og det er en vond sirkel. Hver gang jeg ser at han trekker seg bort, så kryper jeg etter, nesten desperat. Redd for å miste han.

Vær så snill, si at noen der ute har noe perfekte råd for å fikse dette. Jeg vet jeg må slutte å krype etter han når det skjer. Jeg vet jeg må tenke positivt, la han få avstand og slutte med det tankekjøret mitt. Jeg kan ikke prate med han om dette, for ikke engang jeg forstår dette.

Hvordan slutter jeg å ta så på vei for alt han gjør?

Anonym poster: f7633a027f4cb3bebd2daecc9aee6c8a

[Hapa]

Om du er mye hos ham kan det jo rett og slett bare hende at han trenger litt albuerom av og til, være litt for seg selv... Man er ikke bare kjæreste, man er jo også et individ. Er også kjipt å føle at kjæresten ikke gir en rom til å være for seg selv. Dra hjem til deg selv noen dager og se hva som skjer etter det...

[Gjest BM2]

Vurdert å snakke sammen med han og sette ord på ting?

[Gjest Gjest]

Du må snakke med ham om dette, og det før du gjør alvor av å flytte inn.

Den følelsen du har skal du ta på alvor, det er disse små tegnene som ofte viser seg når noe ikke stemmer. Kommunikasjon er ikke bare det som blir sagt, men handling og ubevisste signaler.

Kanskje forklaringen ganske enkelt er at han trenger mer tid for seg selv. Hvis han har levd enslig lenge, er det krevende plutselig å være to om alt. Noen behøver også en del alenetid når de er i forhold, ingenting galt ved det.

Det dummeste en kan gjøre er å sitte hver for seg og gruble, dere må snakke sammen. Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold.

[Gjest Caroline55]

KOMMUNIKASJON - kan ikke understreke sterkt nok hvor grunnleggende viktig dette er i et forhold som er ment å vare livet ut......