Hva må på plass?

[Livsnyter1]

Hei kjære landsmenn

Jeg har en kjedelig situasjon som går ut på følgende:

Jeg er norsk med polsk samboer , vi har barn sammen. Jeg har leilighet her i Norge hvor vi har innredet oss for å bo alle sammen.

Jeg er i fast arbeid pluss driver eget firma , for å få hjulene til å gå rundt.

Kun er veldig eiesjuk på sine penger og overser fullstendig at jeg faktisk betaler alt her, men unntak av å bidra litt med mat og drivstoff.

Hun er ikke i arbeid , har sykepenger fra sverige fra da hun jobbet der, ikke mye å rope hurra for heller. Hun eier 2 leiligheter i Polen , hvor moren med ny ektemann bor i den minste og faren og en venninne bor i den større.

Den større leiligheten har 2 soverom pluss at det soves i stuen.

Og i april i år så ville hun til Polen og vi reiste ned alle sammen. Dvs da må vi stappe oss inn på et rom på 3 x 3 ca. Det andre soverommet går ofte på skift mellom faren og venninnen som hun hat latt få bo der. Og i tillegg har vi 2 hunder som bor på terrassen(tilkomst kun via stuen) I stuen sover også småen på snart 1 , men det er full rulle og kaos om morgningen, hundene lager såpass mye vesen når de hentes fra terrassen og da er småen oppe og sirkuset igang.

I korte trekk så har vår sønn ikke eget rom der nede og det liker jeg ikke. Det er NULL privatliv. Maten er stappen inn i et kjøleskap og bare kaos.

Jeg har ingenting å foreta meg når jeg er der nede og jeg blir til tider gal av det. Jeg liker meg dog godt nok i Polen til at jeg kunne tenkt å hatt et eget sted der nede. Men det er noe som vi må gå sammen om å legge en plan på. Jeg mener det er totalt uakseptabelt at vi skal være der nede i lange perioder i slengen. Det er en belastning på mange måter. Jeg jobber offshore og har firma som jeg må passe på, så jeg kan ikke bare glemme Norge og stikke til Polen. Det igjen fører jo til at jeg ofte får lange perioder der jeg ikke kan være med min sønn.

Budsjett og husholdnings drift : Jeg betaler boliglånet på litt over 7000 , har et dyrt billån hvor det ryker 8000 hver mnd pluss diverse andre regninger og utgifter. I budsjettet så lister jeg opp alt minus telefon , den tar av lommepengene våres.

Og la oss si at jeg, når jeg tjener minst på den faste jobben så har jeg 21000 utbetalt pluss en hjelpestønad på 1800. I sommersesongen så får jeg også inn litt inntekter på firmaet, den inntekten er fordelt på hele året og dekker billånet.

Og noe som jeg synes IKKE er rett , men jeg har tillatt det , det er at hun ikke har betalt en krone på budsjettet her hjemme i Norge. Hun har sagt det til meg , på års basis så koster leiligheten som vi bor i Polen kun 10000 NOK i året. Så hun blir ikke blakket av det , ikke har hun noe andre lån heller.

Det jeg ser som løsning er å gå på jussformidlingen å få på plass en avtale slik at vi begge to er sikret og forpliktet. For jeg ser ikke poeng med å la henne bo her hvis hun ikke trakker til betydelig mer enn det som er til nå.

Ok dette jeg har skrevet er sikkert litt rotete , så spør hvis det er noe uklart , men jeg vil ha så mye input som mulig. Damer mellom 25-40 er de som gi gode svar her og menn som har vært bort lignende.

[solch]

Nå er jeg 17 år, bet meg litt merke i at du ville ha svar fra damer som har rundet 25, men til og med jeg ser at dette ikke er at sunt forhold! Det er ikke din jobb å forsørge et annet voksent menneske! Tid for forandringer, hun får se å komme seg ut i arbeid, det er da ingen grunn til at hun bare skal gå hjemme å vase vell?

[Glynis]

Hvordan er fremtidsutsiktene, kommer hun til å arbeide?

Hvis dere skal tilbringe lang tid i Polen ville jeg forutsatt at dere bodde i en av leilighetene hun eier. Alene.

[Gjest Howie]

Det er litt vanskeleg å sjå kva du ynskjer svar på.

Handlar dette om bustad/land eller om du muligens har satsa på feil dame?

[aquiz]

Er litt usikker på hva du egentlig lurer på jeg også.

Økonomisk hadde jeg laget en kontrakt på at hennes er hennes og ditt er ditt. Faller forholdet på ræva sitter hun igjen med en svær gevinst du taper på.

FÅ DET PÅ PAPIR OG UNDERSKREVET!

hilsen ei på 25

[Gjest anonym]

Det er litt vanskeleg å sjå kva du ynskjer svar på.

Handlar dette om bustad/land eller om du muligens har satsa på feil dame?

Enig her, kan ts utdype hva han egentlig ønsker svar på? Ja, hun bør bidra mer økonomisk, høres ut som hun lever på deg nå, men er det ellers problemer i forholdet, på det menneskelige plan mellom dere?

[AnonymBruker]

Så lenge dere bare er samboere og det er du som står som eier av boligen i Norge etc, trenger du ingen kontrakt. Du kan ikke tvinge henne til å jobbe, men du kan velge å ikke sponse henne heller. Samboere har ingen gjensidig forsørgelsesplikt slik ektefeller har.

Hilsen dame på 35.

Anonym poster: 71300080f416d7ff8bcb7d34c29dde0f

[AnonymBruker]

En ny kone?

Anonym poster: 9b559318588ad17b16c61ed92a7d3dfe

[AnonymBruker]

Hva slags dame er det du har skaffet deg............

- Dame 21

Anonym poster: 5d4ffafd71d384508643630d5f5a51be

[AnonymBruker]

De polske damene som jeg kjenner eg ekstremt flinke med økonomi. De har en egen evne til å spare mye og få hver krone til å vare leeeenge.

Faktisk så eier hun ene jeg kjenner (31 år) nå 2 leiligheter i Oslo som hun leier ut, pluss hus og hytte som hun har kjøpt sammen med samboeren.

Virker som om eiendom er det store for polske (og norske for den del) kvinner som vil sikre fremtiden sin.

Du skriver at hun i tillegg til leieinntekter mottar sykepenger fra Sverige. Betyr det da at hun ikke kan arbeide per i dag, pga sykdom?

Det er stor forskjell på utbetaling av sykelønn fra Sverige og en vanlig lønn i Norge. Jeg mener at dersom hennes sykdom er noe som gjør at hun ikke kan arbeide så bør du ta det største økonomiske ansvaret akkurat nå.

Selvsagt bare frem til hun kommer inn i arbeid igjen.

Anonym poster: 7b949ddcbacc2b72437dff43aeefc230

[Carrot]

Jeg stusser også på det med svensk sykelønn, betyr det at hun egentlig har fast bopel i Sverige? For du får vel ikke med deg sykelønn over grensen i Sverige heller??

For meg er det mer som skurrer her enn at du står for husholdningens faste utgifter...

Men, når det er sagt; jeg forstår deg slik at dere har barn sammen?

Og med deg endret hele bildet seg slik jeg ser det, da er det barnet ditt du har ansvar for i alle henseende og du får "bite tenna sammen" på det som trykker og gjøre det beste for barnet.

[Livsnyter1]

God morgen

Beklager rotete innlegg, skulle helst ha ventet til idag med å legge det inn, frisk og opplagt.

I korte (LANGE) trekk så er jeg forvirret og fortvilet. Jeg har selv vokst opp uten far , aldri sett han , ikke engang bilde. Jeg flyttet hjemmeifra som 10åring pga vold i hjemmet og mor som herjet med diverse mannfolk.

Så ja , jeg har visse ambisjoner om at jeg skal unngå dette når det blir min tur. Jeg har etablert meg fullt ut og har alt på plass , bygget reiret mitt og jeg er 100% klar. Min samboer har ingenting pr dd og lever mye i egoistiske fantasier. Dvs det virker som jeg ikke er tatt hensyn til i det hele tatt når hun legger sine planer. Hun snakker om å fortsette å jobbe i Sverige, noe som skurrer fullstendig, selv om det skulle blitt kun på rotasjon turnus ordning.

Den store forvirringen for meg er hva som egentlig ligger til grunn for all misnøyen og angrepene på meg.

Hver gang det er en diskusjon så er det ting som har med usikkerhet å gjøre. Hun har vært å snoket på PCen min og sett gjennom all min tidligere dating historikk og mitt utagerende ungkarsliv.

Jeg er en syndens mann som bruker porno , til det porno brukes til. Men i all hovedsak når jeg er på jobb eller hun ikke er her. Det HAR vært et par ganger i slutten på svangerskapet og etter fødselen også. Jeg skjuler ikke det jeg gjør, dvs nå er det kun streaming og null historikk.

Vi har hatt samtaler på dette og det var sånn hun sa det et problem at det lå lokalt på PCen , streaming var ok , men selv det tror jeg er et problem. Hun sliter med det og jeg prøver å forklare så godt jeg kan at det er hun som er pri 1 , hun kan aldri bli erstattet av porno. Det absurde er at porno ikke har vært et problem før hun ble gravid og tiden etter.

Det jeg vil si er at DETTE er en av et par ting som er gjengangere når det blir diskusjon eller krangel.

Det andre er at hun har hatt en ex som har skjemt hun bort fullstendig og hun forventer at jeg skal være som han. Dette går ut på oppmerksomhet, Jeg kan si meg litt skyldig i dette , men med god grunn. Jeg har pga lite oppdrag med jobb endt opp med nesten halv inntekt, dette har vært et slit for meg å forholde meg til, spesielt når hun er så lite velvillig til å delta i økonomien. Med min inntekt så dekker jeg alle utgifter , så resten tar hun , dvs mat og drivstoff. Her har hun klaget på at jeg ikke er romantisk nok , at jeg ikke legger roseblader på sengen og har romantisk kveld med hun , at jeg ikke steller i stand romantisk middag. Jeg har sagt at jeg selvsagt har lyst til å gjøre disse tingene , ser ikke problemet , men det må skje når jeg er i , hva skal man si , psykisk avslappet tilstand og i stemning til det. Jeg kan ikke kommanderes til å være romantisk , heller ikke midt i en opphetet periode.

Jeg lager mye god mat hjemme og jeg går ikke ut på fylla og bruker helgene med kompiser. Jeg har pga jobben mistet veldig mye kontakt med venner. Og pga hennes mistrivsel prioritert å bruke tiden min på henne. Dette virker det som hun velger å ignorere.

Jeg som person er altfor selvsikker , men jeg kan bli usikker fordi om. Men jeg lever et avslappet og humørfulgt liv. Jeg er rapkjeftet og sier det jeg mener , jeg er hard men prøver å være rettferdig. Jeg gjør ikke ting for å være jævlig med noen eller lage problem , med mindre du har gått langt for å gjøre dette mot meg. Og i den anledning så har jeg måttet forsvare meg i en rekke episoder. Kommentarer til venninner av det motsatte kjønn kan ikke ha noe frekkhet i seg, da blir det rabalder i heimen. Jeg har aldri vært utro og har heller ikke anstrengt meg mot en annen kvinne mens vi har vært sammen, men vært fristet mange ganger fordi jeg føler det lettere å ha faktisk gjort noe galt å få kjeft enn å gå rundt å få kjeft for ikke å ha gjort noe galt.

Sålangt så har det bare blitt ramset opp negative ting her , men min samboer er også en fantastisk person på mange måter , som jeg sa hun har to leiligheter i Polen som foreldrene bruker, disse kunne hun ha leid ut og tjent penger. Men det er hennes valg og jeg legger meg ikke oppi det. Hun kjøpte ny bil til moren. Her er noe av roten til hennes problem , hun skal hjelpe alt og alle og blir deprimert når hun ser hvor lite hun får igjen. Det er livets realitet , skal du gi , må du kunne gi uten å forvente noe tilbake. Det er godhet i mine øyne. Og hun må lære seg å ta vare på seg selv også, ikke bruke opp energien på alle rundt seg.

En annen ting som gjør vondt verre er at hun røyker marjuana , på kvelden etter småen er lagt . Jeg har vokst opp i et hjem med mye rus og har også dette som et mål at ikke skal være når min vokser opp.

Jeg er liberal i forhold til mye , men har sett mange personer som sliter med psyken og evnen til å takle stress pga røyking. Ja røykingen hjelper nok , men når du ikke har effekten innabords lengre så henger du i gjørmen. At hun gjør dette , det er helt ok i følge henne. Så her , uten å være noe ekspert så føler jeg at dette også er med på å gjøre vondt verre.

Og dette med at hun bare går hjemme og ikke er i jobb er og en faktor som er med på gjøre det anspent.

Hun går også rundt og er misfornøyd med kroppen etter fødselen , hun har litt mage fremdeles, hvorfor skal jeg ikke si , men hun er ikke akkurat på noe diett for å bedre situasjonen, heller tvert imot , hun sulter seg sjøl og tror det har noen effekt. Hun spiser jo i løpet av dagen uansett. Og med å drive å sulte seg stimulerer du kroppen til å lagre , ikke forbrenne.

Her er neste problem i rekkene , har en dyrt bil , min lidenskap. Jeg har ofret meg og jobbet ræven av meg for kunne ha denne bilen. Det blir brukt endel penger fra meg på denne , men kun når jeg har tjent inn ekstra for det. Her er det et sjalusidrama ute å går , hun er forbannet på at jeg bruker mye penger på bilen og ikke på henne.

Dette er noe tull som jeg ikke tar høytidelig i det hele tatt. Jeg skjemmer henne bort innimellom med klær , smykker og vesker og sko. Tar hun ut å spiser , ferie og konserter.

Og hun har hintet klart og tydelig at hun vil ha en mage operasjon , men dette vil jeg ikke delta i før jeg ser litt forandringer. Hun må slutte å syte så mye og legge om livet sitt noe skal jeg orke å fortsette.

Grunnen til at jeg går langt for å få dette til å fungere er nettopp fordi det bør være mulig , det er kun snakk om vilje.

Hvis ikke viljen er der så er det ikke grunn til å fortsette.

Ok , det var våken versjon , rotete fremdeles fordi situasjonen er kaos... men finn tema i innlegget her og siter det i svar. Forventer ikke at noen skal kunne svare med et enkelt svar på hele innlegget.

Som sagt jeg er forvirret oppi alt dette , og noe går på om det jeg forventer er urealistisk eller for mye.

Sånn jeg ser det så vil jeg få på plass en avtale der hun får litt plikter , ikke bare suse avgårde å overlate alt til meg. Dette går på budsjettet vårt. Jeg forventer at det er rimelig at jeg betaler min andel og hun sin , på en sånn måte at vi begge har en liten slant lommepenger hver måned.

Hun SKAL være med å betale på alt , minus telefon , den betales direkte med lommepenger.

Ang bolig så vil jeg at hun skal føle at hun bor her , og har trygghet her. Hjemmet forblir mitt i 10 år , etter det så kan jeg bøye meg til at hun kan få rett på en andels post i boligen. Alt annet skal være særeie. Alt i hjemmet er kjøpt og betalt av meg.

Jeg vil at hun skal opprette en til konto i banken vår , på hennes navn , hvor penger til regninger å faste utgifter setter inn. Da vil hun kanskje se alle de faktiske kostnadene som jeg har forholdt meg til.

Og helt konkret så er regninger delt i 3 i grove trekk , hus , bil og resten + mat og drivstoff klær osv.

Dette utgjør pr måned ca 22 000 i regninger og ca 6000 til 8000 på + tingene.

Jeg tar mer en gjerne 2/3 av dette hvis hun kan bidra med 1/3 . Høres dette feil ut?

Hun må komme seg tilbake i jobb , å gå hjemme kan hvem som helst bli gal av. Og det vil være en boost for henne å få inn litt mer penger, å ha mer å rutte med hver måned. Stramt budsjett er ikke bra i noen forhold/familier.

Hun må ta tak i sine egne problemer å finne ut hva som virkelig plager og om det er reelt grunnlagt tilstede i det hele tatt.

Jeg ønsker meg en løsning så vi kan fortsette som en familie , en lykkelig en.

I mine øyne er det fullt mulig , en må bare ville det.

For meg så har jeg alt ordnet meg slik at jeg klarer meg aleine , så hvis ikke jeg ser litt mer vilje fra henne så er det kroken på døren. Jeg jager ikke lykken mot kanten av et stup...

Men igjen , jeg har virkelig lyst til at det kan komme til en ordning så vi kan slutte å sløse vekk energi og fokusere på det som er viktig i livet.

[Livsnyter1]

De polske damene som jeg kjenner eg ekstremt flinke med økonomi. De har en egen evne til å spare mye og få hver krone til å vare leeeenge.

Faktisk så eier hun ene jeg kjenner (31 år) nå 2 leiligheter i Oslo som hun leier ut, pluss hus og hytte som hun har kjøpt sammen med samboeren.

Virker som om eiendom er det store for polske (og norske for den del) kvinner som vil sikre fremtiden sin.

Du skriver at hun i tillegg til leieinntekter mottar sykepenger fra Sverige. Betyr det da at hun ikke kan arbeide per i dag, pga sykdom?

Det er stor forskjell på utbetaling av sykelønn fra Sverige og en vanlig lønn i Norge. Jeg mener at dersom hennes sykdom er noe som gjør at hun ikke kan arbeide så bør du ta det største økonomiske ansvaret akkurat nå.

Selvsagt bare frem til hun kommer inn i arbeid igjen.

Anonym poster: 7b949ddcbacc2b72437dff43aeefc230

Nei , ikke sykepenger , fødselspenger.

Ja det er latterlig lavt det hun får fra sverige kontra norge.

Jeg har betalt alt nå i lengre tid , men jeg mener hun må innse at hun ikke kan bo gratis her.

Jeg er snill men det finnes grenser, hun kan ikke fortsette som dette.

Argumentet fra henne mens hun var i Polen var at hun var jo ikke her .... ok men regningene mine blir ikke mindre av den grunn , med unntak av strøm. Så måten hun tenker på er litt på halv 8.

[Livsnyter1]

Jeg stusser også på det med svensk sykelønn, betyr det at hun egentlig har fast bopel i Sverige? For du får vel ikke med deg sykelønn over grensen i Sverige heller??

For meg er det mer som skurrer her enn at du står for husholdningens faste utgifter...

Men, når det er sagt; jeg forstår deg slik at dere har barn sammen?

Og med deg endret hele bildet seg slik jeg ser det, da er det barnet ditt du har ansvar for i alle henseende og du får "bite tenna sammen" på det som trykker og gjøre det beste for barnet.

Igjen , har ikke sjekket om jeg skrev sykepenger , men det er feil , fødselspenger er det. Disse opphører i desember i år. Hun har vært uten jobb i ca 2 år nå.

Ja , eg biter tennene sammen , eg gjør hva som helst for min sønn , det inkluderer også at mor er lykkelig også.

Men det må mer rettferdighet inn i hverdagen vår. Sånn det er nå kan det ikke fortsette.

[AnonymBruker]

Du virker som en veldig oppegående og reflektert fyr. Og jeg tror du har truffet en av spikrene på hodet: at hun går hjemme gjør henne gal.

Hun får altfor mye tid til å gå rundt å tenke på bagateller; penger, magen sin, din ungkarsfortid. porno, manglende roseblad på sengen,,.

Dette er ting som ikke betyr noe når det måles opp mot de virkelige verdiene som dere har sammen: gutten deres, hverandre og om dere ser for dere en fremtid sammen.

På mange måter så høres det ut som om du er den eneste voksne i forholdet deres og det må føles tungt for deg. Hun høres bortskjemt ut og ønsker at du skal skjemme henne bort med dyre gaver, i tillegg til å betale det meste av hennes livsopphold.

At hun ønsker å ikke prioritere å bo sammen med deg (enten jobbe i Sverige eller Polen) er også noe som høres meget rart ut.

Har du konfrontert henne med dette? Jeg mener, dere har et barn sammen, og det er merkelig at hun ikke ser ut til å verdsette at barnet deres har en hverdag med sin far.

Anonym poster: 7b949ddcbacc2b72437dff43aeefc230

[Carrot]

Jeg tenker at du må sette deg ned å finneut hva DU ønsker av et forhold først, og så formidle dette til henne..

Og for all del, sett grenser - det er overhode ikke greit å ty til dop!

[Livsnyter1]

Enig her, kan ts utdype hva han egentlig ønsker svar på? Ja, hun bør bidra mer økonomisk, høres ut som hun lever på deg nå, men er det ellers problemer i forholdet, på det menneskelige plan mellom dere?

Er usikker på hva som er hva. Jeg vet med meg selv at jeg vil leve resten av livet mitt med henne , det er ambisjonen min. Og med vår sønn så vil jeg at han skal ha en lykkelig oppvekst sammen med to lykkelige foreldre.

Min logikk sier at hvis jeg ikke elsket henne så hadde jeg gitt faen og gått videre. Jeg lever i troen på at det er hormoner og livssituasjonen som lager krøll for oss.

Det er en stor porsjon med usikkerhet ute å går hos min samboer. Hun tolker meg og mine handlinger på de verste måter altfor ofte.

Har jo vært innom på dette forumet før ang problem som skaper konflikter, nettopp for å få kvinners syn på problemet, se problemet med kvinnes øyne.

Og forholdet er jo ungt , bare såvidt snart 3 år , det spiller jo også en rolle i dette.

Vi skal ha oss en lang samtale snart , da vil jeg spørre hva hun mangler i livet sitt for å være lykkelig.

Fordi er du lykkelig så kan du vel ikke klage heller , håper jeg.

Så gjenstår det å se om det som skal til er overkommelig eller ei.

Endret 21. oktober 2012 av Livsnyter1

[Smascha]

Jeg tenker at du må sette deg ned å finneut hva DU ønsker av et forhold først, og så formidle dette til henne..

Og for all del, sett grenser - det er overhode ikke greit å ty til dop!

Er så hjartans enig med Carrot her.

Som også AB skriv over her: det verkar som om du er den einaste vaksne i dette forhaldet. Om dopbruk og dette at ho går med flytteplanar IKKJE er greit for deg, så må du forklare dette til ho.

Ein liten tanke bare; har sonen dykkar norsk statsborgarskap?

[Smascha]

.

Vi skal ha oss en lang samtale snart , da vil jeg spørre hva hun mangler i livet sitt for å være lykkelig.

Fordi er du lykkelig så kan du vel ikke klage heler , håper jeg.

Veldig bra å lufte ut alle tankar, både for deg og ho.

Før de har denne samtalen så bør du også spørre deg sjølv kva som manglar for at du skal vere lukkeleg.

Det er fint, for då får ho anledning til å sjå om det er noko ho kan og ynskjer å bidra med for å gjere deg lukkeleg.

[Livsnyter1]

Takker sålangt for innspill

Har ikke familie å henvende meg til , kun 2 yngre søsken. Så guidingen her i livet går på egenvurderinger.

Men det blir problemer til tider og da er jeg takknemmelig for bidrag her inne.