Hvorfor jeg alltid gir opp slankingen

[AnonymBruker]

Problemet er ikke den fysiske deler med søtsug og slikt, det er den psykiske delen. Savnet etter mat. Jeg vet at man skal kose seg også, men det blir ikke det samme.

Har hørt mange si at jeg må finne andre ting jeg liker å gjøre, som å lese, se film, snakke med venner, shoppe og så videre. Og jeg liker jo disse tingene, men det er ikke det samme som å spise usunn mat. Det gir meg ikke samme følelsen.

Jeg har prøvd å slanke meg så mange ganger at jeg helt ærlig begynner å lure på om jeg alltid skal være tjukk.

Jeg elsker mat, det er en veldig stor del av livet mitt. Ved å innføre faste måltider, ingen småspising og godteri kun i helgene, så føler jeg at jeg tar bort en stor del av livet mitt.

Jeg går allerede til psykolog for psykiske problemer, men dette problemet blir jeg ikke kvitt. Jeg er så vant til å spise masse fra jeg var et barn. Det har vært usunne vaner i familien. Min mor og far er også overvektige, samt mine søsken.

Anonym poster: fe9b3b0d8c1ccfe22a04c1b55826f76c

[Yme]

Jeg elsker mat, det er en veldig stor del av livet mitt. Ved å innføre faste måltider, ingen småspising og godteri kun i helgene, så føler jeg at jeg tar bort en stor del av livet mitt.

Jeg har ikke peiling på hvor overvektig du er, men om du veier så mye at det er farlig, kan du jo tenke litt på det her... Hvis du slutter å overspise, tar du vekk en del av livet ditt i en periode mens du venner deg til det... Om du ikke slutter å overspise, kan det faktisk ta vekk hele livet ditt, pga livsstilsykdommer som kan ende med at man ikke fungerer, eller til og med dør.

Om du er fornøyd med den du er, trenger du bare slanke deg om du er i faresonen. Hvis kroppen din er sunn og frisk, er det ikke noe problem, så lenge du har det fint.

[AnonymBruker]

kjenner meg veldig igjen.. Har ingen gode råd

Anonym poster: a638966091b921b3f7327b9e23dd1789

[Rubies_]

Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å bryte denne tilknytningen du har til mat. For deg er jo mat en venn når du trenger den. Når du er trist, når du er lei, når du er sulten, når du er trøtt, når du kjeder deg, når du er glad, osv. Man finner alltid en "unnskyldning" eller en "god grunn" til å spise usunt, eller kose seg litt ekstra. "Det er jo tross alt fredag", "hvis jeg koser meg i dag skal jeg være skikkelig sunn i morgen", "tar jeg bare en liten bit sjokolade og legger igjen resten", men både du og jeg vet at det er så hardt å sette slike begrensninger for seg selv. Det blir liksom så enkelt å skyve slankingen bort, til fordel for denne maten som er en sånn trofast "venn".

Det du må gjøre er å gjøre "vennen" din utilgjengelig for deg. Mat er jo i umiddelbar nærhet bestandig, men har du det ikke i hus, må du ut for å kjøpe og da kan du tenke deg om i hvert fall 2-3 ganger først. Så lag deg selv et slags forbud mot å i det hele tatt kjøpe usunn mat! Kjøp god, sunn mat og nekt deg selv å ta den ekstra turen på butikken for å kjøpe noe usunt. Har du ikke en sjokolade liggende i skapet, kan du heller ikke spise den når du får lyst på noe.

Du bør også ha sunnere mat lett tilgjengelig. Har du ingenting å spise, blir du jo lei av det også. Lei av å slanke deg. Du må ha frukt, nøtter, bær, yoghurt, grønnsaker, kjøtt og fisk tilgjengelig slik at når du får lyst på noe er det lettere å ta noe sunt og godt. Da kan du fortsatt finne en "venn" i maten, men det er en venn som er bedre for deg. Og på samme måten trenger du ikke slutte å spise heller, du trenger bare å endre måten du spiser på. Det er nemlig ganske vanskelig å endre sine synspunkter på mat, særlig siden du har vokst opp med disse tendensene. Og du ser jo på resten av familien din - ønsker du å fortsette slik som de? Du kan være den ene, sterke personen i familien din som er villig til å gjøre noe nytt. Som har viljestyrke til å endre deg! Du kan være et godt eksempel for de også

Mitt siste tips er rett og slett: Trening! Det trenger ikke være hard styrketrening på treningssenteret, men kanskje en gåtur i skogen eller langs veien. Når man trener føler man at det er ganske bortkastet å spise usunn mat, fordi man har trent og man ønsker at den treningen skal ha betydning på kropp og sjel. Pluss at holder du deg utenfor huset, er det vanskeligere for deg å spise hele tiden.

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Jeg elsker den maten jeg blir tjukk av! Derfor inviterer jeg ofte til middag slik at jeg kan spise en mindre porsjon uten å måtte kaste noe. Trener og går veldig mye for å kompensere inntaket også. Jeg er ikke slank, men jeg er ikke tjukk heller. Så det går ann med litt ubehag (spise små porsjoner og treningen), slik de fleste normalvektige må.

Anonym poster: 082fc02a4efdc27076c08328fe319244

[Gjest Blue Jeans]

Begynn med treningen! Det er en fin begynnelse. Og det kan bidra til at du spiser mindre "dritt"

Har du mulighet til å skaffe et treningsapparat hjemme? Da vil du alltid få tid til å trene i allefall. F.eks i mens du ser på nyhetene.

Drikker du brus, juice eller noe sånt? I såfall kan du kutte ganske ned på kaloriene ved å kun drikke vann eller brus uten sukker. Knekkebrød i stedenfor brød, mer blomkål og mindre poteter osv.

Kan jeg spørre om hvor mye du veier nå og hvor mye du ønsker å gå ned?

[AnonymBruker]

Dine tanker og følelser rundt mat gjør at det ringer noen bjeller hos meg. Det høres litt ut som en spiseforstyrrelse.

Anonym poster: 347d96cf1e12c54e9c4338c356aa1be2