Å finne seg selv....

[Gjest care]

Satt å så på spelemannsprisen i dag og undrer meg. Har aldri hørt det så mange ganger på en kveld: jeg har enda ikke funnet meg selv. Det sier bl.a Wencke Myhre og Silje Nergaard. Men er det egentlig meningen at man skal finne seg selv? Skal man ikke alltid være i en prosess? Hvis man finner seg selv i en alder av 40 år, kan det ikke være fare for at man setter seg ned å "råtne".

Hmmmm :klø:

[Gjest Lea]

De sa vel at de fortsatt lurte på hva de skulle bli når de ble store..?

Jeg tolker det sånn at de fortsatt er åpne for å prøve noe nytt og at de ikke føler seg gamle eller ferdige.

[Gjest care]

De sa vel at de fortsatt lurte på hva de skulle bli når de ble store..?

.

Ja det sa de også i tillegg til at de enda ikke hadde funnet seg selv. Det jeg funderer på er om det er et mål med livet? Evt. nå man børmå finne ut av før man kan slå seg til ro`? Et annet spørsmål er jo om man skal finne seg selv? Skal man ikke hele tiden ha noe å strebe etter? Og kan man strebe når man har funnet seg selv? :klø:

[Laina]

Å finne seg selv er vel ikke det samme som å stoppe opp... Jeg mener det har med en trygghet å gjøre. Være trygg på hvem en er og hva man ønsker her i livet. Selv om man har funnet seg selv, kan man jo fortsette å utvikle seg. Men det er lettere å utvikle seg i riktig retning.

[Gjest care]

Å finne seg selv er vel ikke det samme som å stoppe opp... Jeg mener det har med en trygghet å gjøre. Være trygg på hvem en er og hva man ønsker her i livet. Selv om man har funnet seg selv, kan man jo fortsette å utvikle seg. Men det er lettere å utvikle seg i riktig retning.

Men er det normalt å finne seg selv? Skal man ikke hele tiden etterstrebe å forandre seg. Det jeg lurer på er om det er noen som finner seg selv? Jeg er usikker på om "det å finne seg selv" er det samme som å være trygg på seg selv. Blir en operasjonaliseringsak det der. Så hvis jeg tar utgangspunkt i Wenche M, som sa hun ikke hadde funnet seg selv, skal jeg da si at hun ikke er trygg på seg selv? Går det ikke ann å være trygg på seg selv, men enda ikke funnet seg selv...?

[Usikker]

Å finne seg selv er vel ikke det samme som å stoppe opp... Jeg mener det har med en trygghet å gjøre. Være trygg på hvem en er og hva man ønsker her i livet. Selv om man har funnet seg selv, kan man jo fortsette å utvikle seg. Men det er lettere å utvikle seg i riktig retning.

Enig med deg

[la Flaca]

Å finne seg selv er vel ikke det samme som å stoppe opp... Jeg mener det har med en trygghet å gjøre. Være trygg på hvem en er og hva man ønsker her i livet. Selv om man har funnet seg selv, kan man jo fortsette å utvikle seg. Men det er lettere å utvikle seg i riktig retning.

Ja, det er det jeg også legger i det uttrykket. I den forstand syns jeg at jeg har funnet meg selv - men så kan jeg sikkert også miste meg selv igjen senere i livet. Ingenting er konstant.

[Gjest care]

Ja, det er det jeg også legger i det uttrykket. I den forstand syns jeg at jeg har funnet meg selv - men så kan jeg sikkert også miste meg selv igjen senere i livet. Ingenting er konstant.

.

Slik jeg ser det, sidestiller dere begrepene "å finne seg selv" og "trygg på seg selv". Dette oppfatter ikke jeg er de samme begrepene. Jeg tror man kan være trygg på seg selv, selv om man ikke har funnet seg selv. Tror kanskje det er målet for mange---> å lete etter seg selv...

[Laina]

.

Slik jeg ser det, sidestiller dere begrepene "å finne seg selv" og "trygg på seg selv". Dette oppfatter ikke jeg er de samme begrepene. Jeg tror man kan være trygg på seg selv, selv om man ikke har funnet seg selv. Tror kanskje det er målet for mange---> å lete etter seg selv...

Neida, man kan godt være trygg på seg selv, uten å ha funnet seg selv også... Jeg mener ikke at det er det samme. Men jeg klarer liksom ikke helt å forklare hva jeg mener. Det har vel noe med harmoni å gjøre. Om man har funnet seg selv, er man i harmomi med seg selv. Men man stopper ikke opp av den grunn. Setter seg ikke ned og råtner, som trådstarter nevnte. Dette blir rett og slett litt for dypt til at jeg klarer å utdype det videre. Ihvertfall på denne tiden av døgnet. *gjesp*

"Jeg trodde jeg hadde funnet meg selv, men nå har jeg visst rotet meg bort igjen..."

[Gjest care]

Hvordan vet man at man har funnet seg selv da? (og her er vi enig i at verdien "trygg" ikke er ensbetydende med "funnet seg selv"). Har dere funnet dere selv?

[Gjest Anonymous]

Hva er selvet? Det er et godt filosofisk spørsmål. Dersom man skal finne selvet må det jo eksistere? Og hvis selvet eksisterer, kan det da finnes, eller må det dannes?

Det jeg legger i å "finne seg selv" er det å være i en dynamisk prosess hvor en bevisstgjør seg selv på hvor man er i forhold til andre.

Siden vi mennesker eksisterer i relasjoner, tror jeg ikke man kan snakke om "selvet" isolert. Det er mer snakk om hvordan "selvet" forholder seg til omgivelsene, og hvor "bevisst" selvet er.

Kanskje jeg heller skal kalle det "selvinnsikt".

Å bli bevisst sine reaksjonsmønster. Det sies at det man er bevisst kan man gjøre noe med, det man ikke er bevisst kan gjøre noe med en.

Skjermen

[Gjest care]

Hva er selvet? Det er et godt filosofisk spørsmål. Dersom man skal finne selvet må det jo eksistere?  Og hvis selvet eksisterer, kan det da finnes, eller må det dannes?  

Det jeg legger i å "finne seg selv" er det å være i en dynamisk prosess hvor en bevisstgjør seg selv på hvor man er i forhold til andre.  

Siden vi mennesker eksisterer i relasjoner, tror jeg ikke man kan snakke om "selvet" isolert. Det er mer snakk om hvordan "selvet" forholder seg til omgivelsene, og hvor "bevisst" selvet er.  

Kanskje jeg heller skal kalle det "selvinnsikt".  

Å bli bevisst sine reaksjonsmønster. Det sies at det man er bevisst kan man gjøre noe med, det man ikke er bevisst kan gjøre noe med en.  

Skjermen

Enig med deg. Godt svar

[Gjest Ethereal]

Dessuten er vi mennesker stort sett i forandring, og søker hele tiden utover etter nytt, også når det gjelder oss selv. Du trodde kanskje som tjueåring (JEG gjorde definitivt det :oops: ) at du hadde alle svarene, og at du hadde "funnet deg selv". Så, endel år senere, oppdager du at du fortsatt leter, men at du er blitt mer ydmyk.

Så jeg tror at mennesker som har "funnet seg selv" kan være kjedelige, og ikke åpne for forandringer. Mennesket er et dynamisk vesen, som alltid vil søke utover.

[Gjest Anonymous]

Kanskje de mener at de fortsatt leter etter et mål med livet sitt? Vi mennesker er ulike med hensyn til hva vi forventer av oss selv og hva vi vil oppnå. Kanskje de vet at det er noe de vil gjøre, noe de vil oppnå eller noe de vil bli her i verden - men opplever at de ikke helt vet hva?

Ellers tror jeg som deg, Care, at vi aldri helt vil finne oss selv. Det er nok en eviglang prosess - heldigvis. Eventuelt finner vi kanskje oss selv på ny. Hver dag. Om vi fant oss selv en gang for alle, ville vi vel måtte dø? For neste dag ville vi jo ha nye erfaringer og opplevelser å bære med oss, og da ville vi jo være en annen. På sett og vis.