Muscae Skrevet 20. oktober 2012 #1 Skrevet 20. oktober 2012 Hei! Ønsker å dele en blogg jeg fant, som er skrevet av en førskolelærer, og en høyskolelektor i pedagogikk. Her er mange fine historier, betraktninger og meninger, som setter tankene i gang, gir en perspektiv på ting, og får en til å se ting på en annen måte, i forhold til den norske barnehagehverdagen. Veldig nyttig for barnehagepersonal, men også for foreldre til barn i barnehagen. http://www.barnehagskebetraktninger.no/
Muscae Skrevet 20. oktober 2012 Forfatter #2 Skrevet 20. oktober 2012 Og for dere som ikke orker å lese alle innleggene, vi jeg spesielt dele ett, som jeg syns viser tydelig hverdagen i norske barnehager: Det store inntoget! Rullende, krabbende, krypende. Hoppende, løpende, hylende. Nå kommer de! I bøtter og spann. Som sild i tønne. ”Men har vi kunnskap til å ta imot disse?”, spør vi. ”Fiks det”, svarer samfunnet. Så står vi der, med ettåringer opp til øra, to ped. ledere på disp, tre nye vikarer, fire ferske sykemeldinger og fem usle studiepoeng i småbarnspedagogikk. Og vi fikser det. Det ligger til yrkesstoltheten vår. Vårt grunnsyn forteller oss at nå må vi sette egne behov til side, brette opp ermene og ta i et tak til. Så begynner spaltemillimeterne å løpe: ”Sosialt eksperiment”. ”Institusjonelt vanvidd”. ”Frarøvet barndom”. ”Angst i barnehagen”. Dagbladet ringer ekspertene. NRK ringer ministeren. VG ringer foreldrene: ”Får dere virkelig ikke dårlig samvittighet når dere leverer poden til fabrikken?”, spør de. ”Kom igjen a’. Bare litt dårlig samvittighet. Pittelitt sa du? Det trykker vi!” Dagspressa suser, ekspertene krangler, foreldrene fortviler og barna fortsetter sin vandring. Og vi: Vi sier ingenting. Vi gjør bare jobben vår, vi. Men hva om vi snudde det på hodet? Hva om vi initerte debatten? Hva om vi skapte overskriftene? Hva skulle vi sagt da? Jeg har et forslag: ”Kjære foreldre, politikere og journalister. Kjære samfunn. Dere har bedt oss ta imot alle landets ettåringer på en gang. Skal vi være helt ærlige med dere, så vil nok dette medføre noe dårligere kvalitet på barnehagetilbudet for en periode. Den store utbyggingen av barnehager gjør at vi har en enorm mangel på kvalifisert personale. Barnegruppene har også blitt større, og forholdstallet mellom barn og voksne settes til stadighet på prøve. Likevel ser vi behovet deres, og vi skal prøve å være med på dugnaden. La oss bare være klinkende klare på at vi står på barnas side. Dette betyr, kjære politikere, at vi ikke vil godta vikarstopp, innsparinger eller letthendige utdelinger av dispensasjoner fra kompetansekravet. Vi vil også ha oss frabedt krav om å gjøre alle barn til ingeniører før skolestart. Vi håper dere forstår at vi vil ha blikket rettet mot det barn synes er viktig: Å ha en venn, å få leke og å ha trygge og kompetente voksne mennesker rundt seg. Når det gjelder dere, kjære foresatte og foreldre, så vit at vi er ydmyke og glade over den tilliten dere viser oss ved å overlevere det kjæreste dere har i vår varetekt. Vi skal gjøre vårt ytterste for å skape en god hverdag for barna deres. Om vi får problemer på veien, eller om barnet ditt ikke trives i starten, så holder vi selvsagt en tett dialog underveis. Vi har mye kunnskap om barn, og den skal vi forvalte på en måte som kommer barna til gode. Og når vi trenger mer kunnskap, skal vi selvsagt skaffe oss det. Til slutt, kjære presse. Slapp av litt a’! Ja, det er et stort press på oss. Gi oss nå litt arbeidsro. Rett blikket mot de virkelige problemene. I stedet for å spørre foreldrene om de har dårlig samvittighet bør dere spørre politikerne om hva planen er. Spør dem hvorfor alle må kunne skolens grunnleggende ferdigheter før de begynner på skolen. Spør hvorfor de godtar at det mangler 6000 førskolelærere. Og for all del, spør dem hvorfor de ikke setter alle kluter til for å realisere det en bråte med forskere og fagfolk sier er fornuftig: Lovregulere forholdstallet mellom barn og voksne i barnehagen, stramme inn regelverket for dispensasjoner fra kompetansekravet, sette et tak på hvor stor en barnegruppe kan være og jobbe aktivt for å øke pedagogandelen til 50%. Hvis alle passer jobben sin, så lover vi å gjøre vår. Og om det står mellom ulike aktørers interesser, ja, da er det barnas side vi stiller oss på. Vennlig hilsen førskolelærerne!” Hentet fra http://www.barnehagskebetraktninger.no/ 3
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2012 #3 Skrevet 21. oktober 2012 Denne er heller ikke så dum: http://teamgeneratoren.wordpress.com/ Anonym poster: 933c7ce7e8938187e52239a5c655a3de
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå