Krangler du mye med dine voksne søsken?

[AnonymBruker]

Jeg har tre søsken. Den eldste bor på andre kanten av landet og når vi treffes er det jul eller jubileum så tonen er hyggelig og formell.

De to andre treffer jeg mye oftere, vi bor i samme by. Søsteren min er jeg god venninne med, og selv om vi ofte er uenige om ting har vi ikke hatt en skikkelig krangel siden vi var rundt 10 og 13 år gamle. Broren min derimot krangler jeg ganske masse med. Vi krangler høylytt og går ofte over til personlig angrep hvis diskusjonen blir skikkelig opphetet og vi føler oss truffet av ting. Det har også skjedd at vi dytter litt borti hverandre. Likevel er vi også veldig gode og nære venner så dette har ikke skapt noen avstand mellom oss. Jeg bare lurer på om dette er vanlig? De fleste vennene mine har ikke slike krangler med sine søsken men det virker heller ikke som om de er så nær hverandre som det vi to er.

Anonym poster: 13a9038fda6d95a79e224544fa03f704

[Gjest Gjest]

Hjelp, nei.

[AnonymBruker]

Aldri, men har ikke et nært forhold til alle sammen.

Anonym poster: 88c5c25ea2dbd2fdb02ebac8c1ce836f

[SoftKitty]

Nei aldri etter at vi ble voksne... (vi er begge over 20 men under 30). Vi bor ganske langt unna hverandre da så vi sees ikke så veldig ofte og det er alltid bare hyggelig når vi sees

[Gjest X-1]

Jupp, har blitt ein del krangler med mitt eldste søsken, men h*n er narkoman og ikkje heilt god i hodet, så det er som regel derfor vi ender opp med å krangle og ikkje ha særlig med kontakt.

Mine to andre søsken krangler eg aldri med.

[Anciol]

Nei overhodet ikke:) jeg og broren min er de beste venner:) men så er det bare oss 2 etter at lillesøsteren min døde for over 20 år siden! og tvillingbroren min døde for 29 år siden! Derfor har vi ekstra samhold!

[QueenOfTheSidewalk]

Er en del gnister mellom oss, ja. Såpass mye at vi ikke har kontakt med mindre jeg åpner en samtale. Tror ikke det er vanlig.

[plix]

Nei, tror nok vi fikk utløp for det meste i tenårene og frem til vi flyttet hjemmefra

Diskusjoner kan komme, men det er veldig sjelden- men nå var det krangling som var spørsmålet.

Tror ikke det er så veldig vanlig å krangle når man er voksen, men har man gode grunner så er det neppe til å unngå.. ?

[AnonymBruker]

Dytte borti? Er du sikker på at dere er heeelt voksne?

Jeg krangler ikke med noen av mine søsken, men den eldste er ganske annerledes enn oss andre - type veldig dramatisk og konfliktskapende.

Jeg har kuttet kontakten med den personen(og kommer nok aldri til på ta opp kontakten igjen), ellers har jeg god til normal kontakt med de andre søsknene. Vi treffes mindre enn jeg skulle ønske, men samtidig er vi jo alle på litt ulike plan i livet - så det blir ikke naturlig å pleie vennekontakt med søsken.

Anonym poster: bb6d59b6fd391ef006bb9f543c9e30b1

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 16. januar 2013 av Uanonymbruker

[Heisenberg]

Aldri! Jeg har 4 søster fra 31 til 16 år (selv er jeg 33) og krangler aldri med noen av dem. Hun på 31 er min beste venn.

[Gjest Cuntzilla]

Har ikke kranglet med broren min siden vi slåss om hvem sin tur det var til å spille Nintendo. Vi bor på hver vår side av landet, men tror ikke det hadde vært noe krangel om vi hadde bodd nærmere og hengt oftere heller.

Jeg kjenner ikke så mange som har opphetede og høylytte diskusjoner som du beskriver, men jeg kjenner noen som bare rett og slett ikke snakker med en eller flere av søsknene sine. Har dessverre sett både gode og mindre gode søskenforhold bli fullstendig oppløst når det kommer til spørsmål om fordeling av arv, familiehytter o.l.

Sånn sett synes jeg det høres bedre ut å være gode og nære venner som bare blir litt hissige i diskusjoner. Bare pass på at ting ikke går helt over styr, det høres så tragisk ut å "miste" et søsken i voksen alder fordi man ikke klarer å bli enige om hvordan en eiendom skal deles eller hvem som skal ta vare på mor.

[skruf]

Nei, egentlig ikke. Men har en voksen bror som er skikkelig på krigsstien av og til (pga en diagnose og endel selvmedisinering med alkohol), da ligger jeg bare lavt i terrenget og unngår all kontakt til han har roet seg. Kan ta ukesvis og månedsvis.........

[AnonymBruker]

Jeg krangler sjelden med noen, men sist jeg kranglet med en av brødrene mine var sist jul. Jeg ville se Gilmore Girls på TV og han ville se hva som helst annet. Skjemmes over å si at det endte med at jeg ropte at han var en jævla idiot og at jeg gikk derfra i tårer. Det var sånt vi gjorde da jeg var 11 og han 18. Da var jeg 23 og han 30... Søsken, ass. De kan få ut det verste i deg og fordi man har vokst opp sammen og vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på.

Anonym poster: df31d33ed00b8177e4d4bb1f6b9cb122

[Envy]

Hver gang jeg og søsteren min snakker sammen blir det heftige, for ikke å si direkte stygge krangler. Vi unngår møysommelig hverandre. Har heldigvis en veldig god tone med mine brødre, og er likegyldig til den andre søsteren min

[Gjest Gjest]

Jeg krangler ikke med noen av søsknene mine. Men eldste broren min og eldste søsteren min bruker å krangle i blant. Grunnen er nok at de har mye kontakt, og da er det naturlig at det blir mer uenigheter. Jeg bor langt fra søsknene mine, så når vi sees har vi god tone og kaster ikke bort tiden på å krangle mtp. at vi sees så sjeldent.

[AnonymBruker]

Det hender, men har blitt mindre de senere årene og etter at vi mistet faren vår. Er to års alderforskjell mellom meg og min søster og vi kunne ha heftige diskusjoner, mye pga at hun ofte ville hevde seg ved å påpeke andres feil år tilbake. Vår mor satte oss søsken opp mot hverandre i barndommen og jeg tror det er en av årsakene at vi ble sammenlignet.

Anonym poster: eb6fc726f8a9b94b30ff701d483af3f2

[AnonymBruker]

Nei, krangler aldri med broren min. Men vi kranglet og slåss mye i oppveksten og jeg tror nok vi hadde kranglet og hatt høylytte diskusjoner av og til om vi hadde bodd i samme hus eller hatt veldig mye med hverandre å gjøre, fordi begge har noen litt dårlige måter å ta opp irritasjon og uenigheter om av og til. Samtidig er vi veldig gode venner og veldig glade i hverandre. Faren min har en søster han ikke snakker med, begge de er ganske konfliktsøkende og søsteren er ute av stand til å tilgi et skeivt ord (eller bare konstruktiv kritikk).

Anonym poster: 2e2f92ff504a6ec57c120d18306ca5db

[Gjest loren]

Har ikke krangla med noen av dem siden vi begynte å flytte hjemmefra for 10-11 år siden.

Vi er nå 23, 27 og 29.

[eva-80]

Vi er blitt faktisk så forskjellige ( og pga hendelser i fortiden ) at vi klarer ikke å snakke sammen. Så vi har ingen kontakt selv om vi bor bare få mil fra hverandre.

Som et klokt hode engang sa : Enkelte mennesker har man bare plass til i hjertet sitt men ikke i livet sitt.

Jeg er glad i broren min virkelig, mens hans livsførsel er så uforenlig med mine synspunkter at jeg velger å takke nei til kontakt med han.