Potensiell kjæreste som er syk?

[AnonymBruker]

De siste par uker har jeg truffet en søt og herlig fyr. Jeg har kjent personen i flere år, men de siste ukene er kontakten blitt hyppigere, småflørting, og småkyssing når vi treffes.

Vi har aldri pratet særlig om det, men jeg regner med at vi begge ønsker å evt. gå rolig frem, da vi er bosatt i ei lita bygd, i tillegg til at vi begge kom ut av langvarige forhold i sommer, bare noen måneder siden.

Vi har truffet hverandre 2-3 ganger. Og prater litt på meldinger, facebook, msn innimellom (kanskje 1-2 ganger uken). Det er altså ikke alvorlig.

På dette tidspunktet så setter jeg pris på meldinger, flørt og selskapet, men det har ikke oppstått noen ordentlig romantiske følelser enda. Men jeg tror at dersom vi fortsetter å treffes, så vil det kunne oppstå.

Nå har jeg kommet til ett punkt hvor jeg føler jeg må ta en avgjørelse på hvorvidt jeg ser at dette har en fremtid.

Vi er begge i slutten av tyveårene..

Nå kommer jeg til å føres ordentlig overfladisk ut, men det får nå så være.

Jeg er litt i den situasjonen (for å dra en sammenligning), hvor du skal adoptere ett barn, velger du da ett sykt ett, eller ett friskt?

Og la meg først si: Jeg hadde aldri endt ett forhold pga. sykdom, men jeg er usikker på hvorvidt jeg ønsker å gå inn i ett forhold med sykdom.

Jeg har ikke helt fått rede på hva slags sykdom det er snakk om, men jeg vet at for noen få år siden var beskjeden fra legene at "det var ikke noe mer å gjøre". Heldigvis har han siden den gang, blitt mye bedre, og har kunnet kuttet ut endel medisiner.

Han bruker som sagt mye medisiner, så pass mye at han har månedlige egenandeler som ikke blir dekket, og ikke inngår i frikort, på +/- 5000 kr.

Han er hos legen 1-3 ganger uken.

Pga. medisiner kan han bli litt "blury", altså, han kan bli litt borte. Påvirket rett og slett.

Han kan ikke jobbe, ikke reise, ikke kjøre bil, ikke drikke ++ Hvorvidt han kan kunne det i fremtiden er meget usikkert.

Han kan få anfall, sjeldent. Skjer 2-4 ganger årlig. Men han vet selv hvordan han håndterer det, så sykehus, ambulanse og lege er sjeldent nødvendig.

Likevel er dette en oppegående fyr, som bruker fritid og friske dager til å hjelpe andre. Han arbeider mye som frivillig, hjelper familie, og har ikke gravd seg ned.

Nå er jeg litt føre var, og kanskje litt mye å skrike om for tidlig, men jeg ønsker å ta ett standpunkt til dette allerede.

Dersom det skulle bli oss i fremtiden, vil dette i stor grad påvirke min hverdag også. Og jeg er veldig usikker på om jeg ønsker bevisst å gå inn i ett forhold med noen som er såpass syk. Jeg ser jo for meg en fremtid, hvor han ikke kan jobbe, hvor vi ikke kan ut å reise, ved barn, og kjøring, så må jeg ta alt det ansvaret. Jeg er egentlig veldig veldig usikker.

Finnes det noen reflekterte mennesker der ute, med synspunkter og innfallsvinkler? Mennesker som har en kommentar å gi? Noen som har vært i lignende situasjoner? Noen som kan belyse hva dette innebærer for meg?

Jeg må få påpeke en gang til, at jeg ville aldri aldri gjort det slutt med noen dersom han var syk, når vi var i ett forhold. Dette er kun snakk om å med vilje forelske seg i noen som er syke.

Anonym poster: d3549824827394eba0f32ba7472cd346

[Gjest Gjest]

Hei du vet såppas mye om denne mannen og da synes jeg det er rart du ikke vet hvilken sykdom han har.

[Bernardette]

Jeg tenker;

snakker vi "død om noen år" ("det er ikke noe mer å gjøre med det") , eller en kronisk og ikke smittsom sykdom han kan ha resten av livet?

[Namine]

Jeg tenker;

snakker vi "død om noen år" ("det er ikke noe mer å gjøre med det") , eller en kronisk og ikke smittsom sykdom han kan ha resten av livet?

Det lurte jeg på også.

Skjønner godt at du er i tvil ts, et liv med en som ikke kan jobbe, ikke kan reise, aldri kan dele en flaske vin, bestandig vil være avhengig av sterke, påvirkende og dyre medisiner, og kanskje ikke vil kunne ha helse til å være der for evt barn. Og jeg ser absolutt forskjellen på å ikke forlate noen i et forhold om dette skulle oppstå, og det å gå inn i et slikt forhold.

Mitt beste råd er egentlig at du må kjenne etter for deg selv. Ville det vært verdt det? Veier fordelene opp for ulempene? Kunne du slått deg til ro med det livet dere sannsynligvis ville fått?

Masse lykke til!

Endret 20. oktober 2012 av Namine

[AnonymBruker]

Hei du vet såppas mye om denne mannen og da synes jeg det er rart du ikke vet hvilken sykdom han har.

Det tenkte eg óg. Kvifor har han ikkje sagt kva diagnose han har?

Anonym poster: 945f4b7a070edbc9beeaba0bc70edf0a

[AnonymBruker]

Jo, jeg vet at han har en blodsyksom, som gjorde at han trengte operasjoner, med de operasjoner så ble det forårsaket nerveskader. Som i utgangspunktet bare har ballet på seg av problemer. Han har hatt rett over 10 operasjoner til nå, hvis jeg husker riktig. Han må ha flere operasjoner også.

Legene sa for noen år siden at det ikke var mer å gjøre (som i død om noen år). Det var status den gang, men per i dag ser fremtiden lys ut (som i at han vil leve mange år, men vil alltid gå på medisiner).

Jeg er fryktelig usikker. Så langt som jeg kjenner mannen, er han en flott, oppegående fyr, god og snill. Men en slik fremtid har mange offer, og jeg kjenner han ikke godt nok føler jeg til å vite om det er verdt det.

Samtidig ønsker jeg ikke å gå videre, uten å ha prøvd å tatt ett standpunkt.

Anonym poster: d3549824827394eba0f32ba7472cd346

[Gjest]

Jeg ville vært veldig skeptisk til å binde meg til en slik haug av problemer. Han er sikkert fin på mange vis, men livet kan være tøft selv uten en slik ballast.

Videre ville jeg vurder:

- Forventet livskvalitet framover. I den grad man kan si noe. En mann som er sløvet ned av medisiner frister virkelig ikke meg, men hver sin smak.

- Arvelighetsgrad. I fall det skyldes noe som er arvelig, vil du ta sjangsen på å ha denne mannen som far til dine barn? Kan du tilgi deg selv om du får unger som arver sykdommen?

- Økonomi. Er han "selvgående" og kommer til å fortsette å være det, eller vil det være en ekstra belastning på deg?

- Returmuligheter. Om du blir sammen med han, vil du være i stand til å gå senere? Eller vil du føle deg fanget av samvittighet? Hvis du ikke kommer til å greie å gå senere, så ville jeg ikke tatt sjangsen på å knytte meg til han nå.

Du vet, det finnes fullt av flotte menn der ute uten så mye å slite med. Fullt av normale, flotte menn som fungerer bra i et forhold. Man må bare lete på rett sted.