Slem stefar

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dette er feilplassert, beklager, men jeg trenger fort hjelp (og dette er en aktiv seksjon).

Men jeg har en stefar som jeg aldri har likt. Han flyttet inn hos oss når jeg gikk i 3.klasse. Han var ugrei de første ordene. Han tok tak i meg hardt, ristet meg, dyttet meg, og sånne småvoldelige ting. Og han truet meg skumle ting, og kjeftet meg huden full hver eneste dag. Selv om jeg var grei mot han, fikk jeg bare kjefting, stygge ord og dytting tilbake. Den dag i dag er jeg 14 og ingenting er forandret. Jeg hadde en episode med han i morgest: Han gikk ned trappen akkurat i det jeg kom ut fra do. "Ringte det på døra?" sa jeg med en vennlig tone. "Ja, du kan da vel gå å åpne, dine late drittunge. Vi er faktisk ikke slavene dine," spyttet han ut. "Beklager, jeg var på do," svarte jeg kort. En times tid etterpå gikk han forbi meg og stirret stygt på meg og lo en hånlig og ekkel latter. "Du ser ut som en asiatisk hore, skal du virkelig gå slik? Du ser ikke eldre ut, du ser bare ut som en 14-åring med klovnehoresminke" (han fortsatt å snakke slik i en ganske lang tid). "Gå ut!!" sa jeg med en gråtkvalt og sur stemme. Han ble sur og dyttet meg veldig hardt inn i et hjørne slik at jeg falt ned i bakken. Han dro meg opp og brølte i trynet mitt. Han dyttet i mens. Jeg slo han for å få han unna meg, også slo han tilbake mange ganger og brølte og sa stygge ting. Venninna mi som var vitne til det hele klarte å skille meg og stefaren min fra hverandre, og jeg og venninna mi løp til skolen.

Jeg orker ikke å bo sammen med han lengre... Jeg vil heller bo på barnehjem enn å bo sammen med han. Vet det høres drøyt ut, men jeg orker virkelig ikke mer av det. Jeg sliter med tung depresjon (går på antidepressiva da, men det hjelper jo ikke...) og jeg tåler veldig lite, og føler meg svak og sårbar. Kan jeg anmelde han? Eller si ifra til barnevernet elns? Eller er dette jeg opplever normalt?

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[AnonymBruker]

Han var ugrei de første årene*

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[AnonymBruker]

...

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[Sugerøret]

Snakk med noen voksne ,helsesøster eller andre du stoler på.

Det er mental overgrep. Hva sier din mor til dette ?

[AnonymBruker]

Siden du går på antideppressiva så går du vel til en psykolog? Har du nevnt dette til han/henne? Hva sier han/hun om dette? Veldig synd at den personen ikke har reagert og gjort noe! Du er jo et barn som trenger hjelp.

Uansett så kan du kontakte barnevernet selv. Vet din mor dette? Hvis hun ikke vet om det så si det, du har jo din venninne som vitne. Og jeg hadde kontaktet barnevernet uansett jeg! Selv om det kan virke skummelt så fortjener du noe bedre. Kanskje du kan bo i et fosterhjem frem til du blir 18, men aller helst så håper jeg at din mor kaster din stefar ut!! Hvis du ikke vil snakke selv med barnevernet så snakk med helsesøster på skolen.

Dette er ikke bare mentale overgrep, han slår og dytter jo! Dette er vold!

Jeg håper virkelig at du får en løsning på dette, denne fyren fortjener fengsel for barnemishandling

Anonym poster: ab51a29fa4eb14f7598beb7ca0cb7cc4

[VanDeKamp]

Anmeld han for vold.

[Gjest Gjest]

Ja, anmeld han for fysisk og psykisk vold. Det er ikke lov og det kan og skal ikke forsvares. Make him pay!

[Gjest Gjest]

Vold mot barn er så adskillig mer vanlig enn vi tror... http://www.abcnyheter.no/livet/2012/10/19/drept-av-mor-og-far

[Gjest anonym]

Jeg regner med at dette er feilplassert, beklager, men jeg trenger fort hjelp (og dette er en aktiv seksjon).

Men jeg har en stefar som jeg aldri har likt. Han flyttet inn hos oss når jeg gikk i 3.klasse. Han var ugrei de første ordene. Han tok tak i meg hardt, ristet meg, dyttet meg, og sånne småvoldelige ting. Og han truet meg skumle ting, og kjeftet meg huden full hver eneste dag. Selv om jeg var grei mot han, fikk jeg bare kjefting, stygge ord og dytting tilbake. Den dag i dag er jeg 14 og ingenting er forandret. Jeg hadde en episode med han i morgest: Han gikk ned trappen akkurat i det jeg kom ut fra do. "Ringte det på døra?" sa jeg med en vennlig tone. "Ja, du kan da vel gå å åpne, dine late drittunge. Vi er faktisk ikke slavene dine," spyttet han ut. "Beklager, jeg var på do," svarte jeg kort. En times tid etterpå gikk han forbi meg og stirret stygt på meg og lo en hånlig og ekkel latter. "Du ser ut som en asiatisk hore, skal du virkelig gå slik? Du ser ikke eldre ut, du ser bare ut som en 14-åring med klovnehoresminke" (han fortsatt å snakke slik i en ganske lang tid). "Gå ut!!" sa jeg med en gråtkvalt og sur stemme. Han ble sur og dyttet meg veldig hardt inn i et hjørne slik at jeg falt ned i bakken. Han dro meg opp og brølte i trynet mitt. Han dyttet i mens. Jeg slo han for å få han unna meg, også slo han tilbake mange ganger og brølte og sa stygge ting. Venninna mi som var vitne til det hele klarte å skille meg og stefaren min fra hverandre, og jeg og venninna mi løp til skolen.

Jeg orker ikke å bo sammen med han lengre... Jeg vil heller bo på barnehjem enn å bo sammen med han. Vet det høres drøyt ut, men jeg orker virkelig ikke mer av det. Jeg sliter med tung depresjon (går på antidepressiva da, men det hjelper jo ikke...) og jeg tåler veldig lite, og føler meg svak og sårbar. Kan jeg anmelde han? Eller si ifra til barnevernet elns? Eller er dette jeg opplever normalt?

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

Hvordan er moren din? Har hun sett hvordan han er mot deg eller er det kun når dere er alene? Har du sagt det til henne? Hvilket forhold har moren din og han? Er han kanskje voldelig mot henne?

[AnonymBruker]

Hvordan er moren din? Har hun sett hvordan han er mot deg eller er det kun når dere er alene? Har du sagt det til henne? Hvilket forhold har moren din og han? Er han kanskje voldelig mot henne?

Det er kun når vi er alene, så hun har vanskeligheter for å tro meg. Når mamma er tilstede så beskytter han alltid mamma og blander seg oppi krangler, men han truer meg ikke eller lignende. Hun fant ut det som skjedde den ene morgenen, og hun sier at det var galt av stefaren min, men hun har ikke gjort noe mer enn som så. Moren min og han pleide å ha et godt forhold, men nå krangler de mye. Han har fått moren min til å gråte, og han har slått henne. Men jeg har bare vært vitne til èn gang at han banket henne, så jeg vet ikke om det har skjedd flere ganger... Men det var på en campingferie, og jeg lå og sov. Plutselig våknet jeg av at stefaren min brølte og kalte moren min veldig grove og stygge ting. Hun sa beklager utallige ganger med gråt i stemmen. Han slo henne mange ganger og kjeftet og brølte til henne, mens hun skrek og gråt.

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[AnonymBruker]

Takk til dere andre forresten.

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[AnonymBruker]

Siden du går på antideppressiva så går du vel til en psykolog? Har du nevnt dette til han/henne? Hva sier han/hun om dette? Veldig synd at den personen ikke har reagert og gjort noe! Du er jo et barn som trenger hjelp.

Uansett så kan du kontakte barnevernet selv. Vet din mor dette? Hvis hun ikke vet om det så si det, du har jo din venninne som vitne. Og jeg hadde kontaktet barnevernet uansett jeg! Selv om det kan virke skummelt så fortjener du noe bedre. Kanskje du kan bo i et fosterhjem frem til du blir 18, men aller helst så håper jeg at din mor kaster din stefar ut!! Hvis du ikke vil snakke selv med barnevernet så snakk med helsesøster på skolen.

Dette er ikke bare mentale overgrep, han slår og dytter jo! Dette er vold!

Jeg håper virkelig at du får en løsning på dette, denne fyren fortjener fengsel for barnemishandling

Anonym poster: ab51a29fa4eb14f7598beb7ca0cb7cc4

Har ikke nevnt noe til psykologen min, nei.

Og mamma visste ikke noe frem til i går. Jeg fortalte henne at jeg ikke liker han og vil ha han ut av huset. Fortalte henne også at det har pågått slik i en lang tid, men hun tror ikke på meg. Jeg sa til henne at hun får enten velge å kaste ut stefaren min eller la meg få bo på barnehjem. Hun sukket bare tungt og sa at jeg ikke kunne sette henne i en slik situasjon og at hun ikke visste hva hun skulle gjøre

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[snøfrisk]

Jeg ville gått til noen du stoler på, helsesøster f.eks., og få henne til å hjelpe deg med situasjonen Hun kan ordne et møte med moren din, slik at hun bedre forstår alvoret i situasjonen.

[AnonymBruker]

Gi moren og stefaren din et ultimatum. Enten tar stefaren din seg sammen eller så anmelder du ham til politiet neste gang noe slikt gjentar seg. Ha gjerne noen du stoler på sammen med deg.

Og om/når stefaren din utsetter deg for denslags behandling igjen, så går du rake veien til politiet. De kommer antakelig til å kontakte barnevernet også.

Anonym poster: 730699167e34fc82f31411d16fe7786c

[AnonymBruker]

Gi moren og stefaren din et ultimatum. Enten tar stefaren din seg sammen eller så anmelder du ham til politiet neste gang noe slikt gjentar seg. Ha gjerne noen du stoler på sammen med deg.

Og om/når stefaren din utsetter deg for denslags behandling igjen, så går du rake veien til politiet. De kommer antakelig til å kontakte barnevernet også.

Anonym poster: 730699167e34fc82f31411d16fe7786c

Men jeg vil ikke gi han en ny sjanse..

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a

[Gjest Blue Jeans]

Ts, du skal ikke ha det sånn.

Jeg blir så lei meg, sint og frustrert når jeg leser om saker som dette. Hva får han til å tro at han kan behandle andre folk dårlig? Hvordan kan noen gjøre sånt, mot folk de egentlig skal være glad i og beskytte?

Synes egentlig ikke at det er DU som skal gjøre så mye her, men moren din. Enten hjelper hun deg å flytte, både med det praktiske og økonomiske, eller så får gubben drite og dra.

Og ts, jeg forstår godt at du ikke vil gi ham en ny sjanse.

[Gjest Blue Jeans]

-

Så nå at du fortsatt er 14 år, da er det kanskje ikke bare-bare å flytte for seg selv. Men i en hybel kanskje? Det spørs så hvordan ting er så klart, om du sliter psykiskt er det nok kanskje best å ha noen voksne rundt deg. Har du prøvd å virkelig få snakket ut med moren din? Hun heller kan umulig like den fyren?

[Lilliani]

Får utrolig vondt inni meg når jeg leser dette, ts.. Jeg synes absolutt du skal gå til noen voksne du stoler på, helsesøster som flere har nevnt, eller kanskje du har en tante/onkel du stoler på? Noe må i alle fall gjøres, og gjør ikke moren din noe ville jeg faktisk gått til barnevernet, selv om det er tungt. De er utrolig hjelpsomme, og før de putter deg i et fosterhjem vil de nok ha flere møter med både deg og moren din. Kanskje hun da forstår alvoret og kaster ut svinet!

Utrolig trist at en så ung jente skal måtte oppleve noe så grusomt som dette. Håper situasjonen bedrer seg for deg ganske snart!

[Gjest kvinne 45]

Si til moren din at hvis hun ikke kaster han ut, kontakter du barnevernet. Da skremmer du henne, og hun blir nødt til å ta et standpunkt!

[AnonymBruker]

Si til moren din at hvis hun ikke kaster han ut, kontakter du barnevernet. Da skremmer du henne, og hun blir nødt til å ta et standpunkt!

Jeg har gjort det, og jeg mener alvor. Mulig hun ikke tror meg, enten det eller så vil hun sikkert heller bo med han enn meg.. Jeg er jo bare en pest og plage som sluker penger, så skjønner godt hvis hun vil bli kvitt meg.

Anonym poster: ea2894899241a5b1a5b33b484588f52a