Hvordan blir flinkere til å takle negative kommentarer?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et problem som jeg synes er ganske slitsomt. Det er at jeg blir veldig fort såret av negative, sure kommentarer. Både i virkeligheten og på nettet. Det er slik at stygge ting som blir sagt blir sittende og gnage i meg i dagevis eller ukevis.

Stiller jeg spørsmål om et litt følsomt emne(som jeg ikke føler jeg kan ta opp med noen i virkeligheten) på et forum, og får sure persongrep, kan jeg gå rundt og angre resten av dagen på at jeg i det hele tatt skrev noe.

I virkeligheten blir det nesten enda verre, uansett om det gjelder en diskusjon med en av mine nærmeste, eller at en ukjent person roper noe ekkelt til meg. Jeg får noen ganger tårer i øynene eller rødmer, og klarer nesten ikke å få frem noe jeg egentlig hadde tenkt å si. Har aldri klart å "ta igjen" med andre, ikke når jeg var barn en gang.

Jeg forsøker selv å være forsiktig med dette, ikke ordlegge meg så krasst eller komme med personangrep, og lytte godt til de jeg snakker med, for jeg får samme typen "klump i halsen" når jeg er redd for at jeg har vært frekk eller såret noen.

Hvordan skal jeg lære å la det gå mindre innpå meg? Ser ikke for meg at jeg kan blir typen som kaster på hodet og fnyser av kritikk, men det hadde vært fint å klare å ikke la usaklige kommentarer fra fremmede ødelegge dagen.

Hadde blitt glad om jeg kunne fått noen tips, teknikker eller lignende.

Og siden jeg som sagt er litt pysete, håper jeg at dere holder en mild tone i tråden.

Anonym poster: ff416794cdc73ce510e3dea596153609

[Pene sko...]

La det passere. Du kjenner deg selv best uansett hva. I dag fikk jeg helt uprovosert kastet "jævla homo" etter meg da jeg var ute å løp av et par jerks i en rusten og gammel holk av en BMW. Jeg bare smilte tilbake og kysset mot dem før jeg løp videre. Hahaha!

Du må tillate deg selv å være deg selv fullt og helt. Uansett hva folk sier er du awesome. Vær litt selvgod. Det har du lov til. : )

Eller du kan si som Liv Ullmann: "Alle liker ikke meg, men jeg liker da ikke alle jeg heller".

Endret 19. oktober 2012 av Pene sko...

[Gjest energibånd]

Jeg hadde det også slik for en stund siden. Om jeg fikk sarkastiske kommentarer slengt i trynet, tok jeg meg nær av det og gikk å tenkte på det i ettertid. Men det er ikke vits å kaste bort tiden på å tenke på hva noen ufølsomme mennesker uten sosiale antenner lirer av seg. Hva en eller annen forkvaklet tulling mener om det ene eller det andre om meg, bryr jeg meg ikke om.

Endret 19. oktober 2012 av Toppkvark

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen når det gjelder f.eks. kg. Den første tiden jeg var her, lå jeg under dyna og var flau pga alt jeg hadde skrevet her inne. Men det gikk seg til. Lærte meg raskt å vandre i internets verden, og da løste det seg, ble klar over hvor mange drittsekker det er både her og irl, og lar meg ikke affisere av andres mobbing / usaklige kritkkk mer.

Men å møte internett og debattfora var veldig - for meg å stikke nesa frem først, uten å vite hvem den andre var, men det har gått bra.

Jeg er ikke opptatt av å bli likt, og jeg liker heller ikke alle jeg møter. Men derfra til mobbing og trakkasering er det en forskjell.

I stedet for å bytte hud, kan du forandre din egen oppfatning av deg selv, la andre mene hva f... de vil.

Anonym poster: 7d74b0755e50c87debb6c6ac8725cf96

[Gjest Crow]

Hvordan er det med selvtilliten? Tar du til deg det andre sier til deg som en sannhet? "Noen synes jeg er dum, og da er jeg det".

Jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk rundt og var redd for hvordan andre oppfattet meg, at jeg skulle si noe galt, at noen ikke skulle like meg. Jeg har jobbet med selvtilliten min. Nå vet jeg at mye av det vanskelige jeg får høre ikke handler om meg. Jeg tar imot rimelig kritikk, men jeg lar meg ikke lenger dukke at folk som har en dårlig dag og lar det gå seg utover den første og beste.

Kanskje du trenger litt hjelp på veien. Du har levd med dette helt siden barndommen, og det er ikke alltid så lett å finne veien ut av det alene. Stor klem og masse lykke til

[makkapakka]

du får øve på å krangle litt du også. Så ser du bedre hva det er. En annen ting er å bli herda etterhvert. Les det negative eller hør det negative å se om det er noe du MÅ ta stilling til eller det er noe bare slengt ut. Det er som regel det siste.

[AnonymBruker]

(det skulle stått bli* i overskriften)

Hjertelig takk for svar.

Her på KG søker jeg ikke opp krangletråder, det gjelder heller hvis jeg starter en tråd for å spørre om råd, forsøker å holde meg saklig, og angrer på at jeg i det hele tatt startet tråden om jeg får sure svar.

Og jeg er sikkert veldig følsom, fordi jeg synes det er ubehagelig bare andre går til personangrep på TS eller en bestemt bruker, selv når det ikke er meg det dreier seg om. Jeg kan i det minste holde meg unna forum de dagene jeg er ekstra sårbar.

I virkeligheten er det enda vanskeligere, for da er det ikke bare å velge bort familiemedlemmer som ønsker å krangle, eller gutter som roper noe stygt til en på gaten/bussen.

Det er vel kritikk på utseendet som er verst, eller at noen bruker ting jeg har opplevd mot meg. Kritikk på ting jeg presterer kan jeg ta, spesielt hvis det kommer fra noen som har peiling. Selv da blir jeg litt flau over at jeg ikke har gjort det riktig første gangen.

Du traff nok spikeren på hodet der, Crow, for jeg har nok ganske dårlig selvtillit. Bekymrer meg mye for at det stemmer, og at jeg er det de kaller meg.

Når noen kjefter på meg, klarer jeg rett og slett ikke å kjefte tilbake, selv ikke i de tilfellene jeg føler kjeftingen er ubegrunnet.

Anonym poster: ff416794cdc73ce510e3dea596153609

[solch]

Off, jeg hadde det sann før, når jeg var barn og tidelig tenårene. Kom seg i 15-årsalderen. Nå tar jeg ikke til meg dritt lengre.Det går inn det ene øret og ut det andre øret. Og de som slengte dritt til meg for noen år tilbake, tør nesten ikke se meg i øynene i dag. Viktigste er å jobbe med selvtilliten og selvfølelsen. Tenk over: Hva vil gjøre at jeg føler det bedre med meg selv? Også jobber du med de tingene. For når det da kommenteres på utseendet ditt og dine kvaliteter, er du sterk nok til å ikke ta imot, fordi du vet med deg selv at det de sier bare er tull, eller at du rett og slett ikke bryr deg om det, fordi du vet at du er som du er, og du selv er fornøyd med deg selv.

Et eksempel, fikk for en tid siden kommentar på nettet fra en fyr jeg kjente i 12-13års alderen for en tid tilbake, hvor han skriver "fyfaen du har blitt støgg". Skrev tilbake: "takker og bukker. Jævla taper" så holdt han kjeften sin. Tar ikke slikt tull til meg, rett og slett fordi jeg vet jo med meg selv at jeg ikke er stygg, og iallefall at jeg ikke har blitt styggere med åra, tvert i mot. Og så lenge man ikke føler seg stygg, så vil ikke kommentarer som dette gå inn på en. Dessuten syntes jeg heller synd på de som føler for å slenge drittkommentarer, og tenker med en gang for noen store tapere de er. Eller hvis man f.eks har store lår, og noen kommenterer "fyfaen du har store lår" Så er det jo slik at, ja du vet jo selv du har store lår, men det trenger ikke være noe negativt så lenge du er fornøyd med deg selv. Skjønner du? Lykke til