Komme på rett spor igjen

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har hatt et par vanskelig uker. Litt småkrangling, han gjorde en dum ting jeg ble litt sur for. Så gjorde jeg er ganske idiotisk ting han ble sur for. Er vel at man har sagt ting som er ikke så fine, som man egentlig ikke mener og som kom feil ut (alkohol i bildet) Førte til at kjæresten ble ganske oppgitt og usikker på hele forholdet. Og nå har det blitt litt rar stemning mellom oss. Har sett hverandre ganske lite den siste uka, lite fysisk mellom oss og, bortsett fra litt kosing. Ba kjæresten tenke over det da han ikke visste om han ville fortsette, dette er en uke siden og det har ikke blitt mer snakk om det. Ikke har jeg turt å spørre heller. Han tar jo ikke helt avstand til meg, selv om vi har sett hverandre lite denne uka. Føler vi ikke er helt der vi var før, gjør meg usikker når jeg ikke vet hva han egentlig vil lenger! Kanskje kos av "gammel vane", føler også han har møtt meg av plikt denne uka. Sånn en 2-3 timer bare før han må kjøre hjem for å sove og opp tidlig på jobb. Selv om jeg har tatt initiativ til å faktisk finne på noe, blir mer å komme innom for en liten prat bare.

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå :S er kanskje vanlig å ha sånne småproblemer? Når vi har det bra, som vi stort sett har så er det jo veldig bra. Har bare kommet litt på feil spor nå. Vil bryte det og komme dit vi var før. men virker som han enda er litt fornærma på meg... Føler at vi går mot slutten, at jeg bare går og venter på å bli dumpa. Andre som har erfaringer eller tips å dele?

Anonym poster: ede12ed07670b8af22f615f0683b6939

[Gakkepus]

Tja. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men jeg får en liten følelse, utifra det du skriver, at dere ikke har vært sammen så alt for lenge...?

Uansett,hvis det er så lite som skal til for å komme seg på feil spor, så lurer jeg på hvordan dere takler eventuelle utfordringer i framtiden. Kommunikasjon er nøkkelen til et godt og sunt forhold.

[AnonymBruker]

Har ikke vært sammen så alt for lenge, nei. Har vel data siden starten av året, brukte ca et halvt år før vi fant ut at vi skulle bli offisielt sammen.

Så noen få mnd. bare.

Enig med det du sier der. Det vi krangla om nå er vel egentlig en bagatell i det store og hele. Går mye på usikkerhet, da jeg føler jeg får lite bekreftelse fra kjæresten til tider. Innimellom er jeg redd vi bare skal ende opp som venner (lite fysisk kontakt bortsett fra å kose) Vi har jo snakka om denne hendelsen, og nå i ettertid føler jeg meg litt avvist. Heller ikke hørt noe mer ang. om vi skal fortsette forholdet. Synes det er så rart at han sa han måtte tenke litt, så kommer han hit og oppfører seg som vanlig... Han har hvertfall sagt at han tviler pga. den hendelsen, og ikke sånn ellers!

Anonym poster: ede12ed07670b8af22f615f0683b6939

[AnonymBruker]

Punkt 1: Kan dere be hverandre om unnskyldning for det som er gjort og sagt?

Punkt 2: Varer dette lenger og blir kanskje større enn det er fordi dere faktisk er usikre på forholdet? Vil dere faktisk fortsette å være sammen er det viktig å kunne tilgi hverandre og gi hverandre trygghet (det vil også si å prøve å ikke si stygge ting osv i krangler...)

Nå har jeg gjort meg skyldig i alt sånt selv, i et langvarig forhold - så jeg vet at det kan være lettere sagt enn gjort, men min erfaring er samtidig at det er den eneste måten å få det bra på. Et forhold som stadig ligger under for usikkerhet og mangel på raushet blir bare mer og mer tynnslitt, samme hvor lang tid det går før det ryker. Og ellers, selv i gode og trygge forhold opplever en uker og måneder hvor ting ikke er bra.

Anonym poster: 9b2c34259a7aa97ea26edc4880ea04c1

[AnonymBruker]

Takk for svar Jeg har bedt om unnskyldning. Gjorde jeg med en gang. Føler det er veldig viktig, har også forklart hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde. Og sagt jeg skal gjør mitt beste for at det ikke skal skje igjen.

Tror nok mye av dette går på usikkerhet, ja. Vi er ganske flinke til å vise at vi bryr oss om hverandre, men ofte føler jeg at jeg er den som gir det lille ekstra. Finner meg i mye fra han (ting han sliter med, som gjør vanlige ting vanskelige)

Jeg sliter litt med at han aldri kysser meg, f.eks. Føler jeg må ta initiativ alltid, og da tror jeg han ikke vil/liker det. Ofte har han problemer med å se meg i øynene, snur seg liksom bort. Er kanskje vanskelig å slippe andre helt inn og har en komfortsone på det? Føler vi har litt problemer med å bli komfortable med hverandre. At usikkerheten ødelegger litt her. Når man ikke har hatt sex på 3 uker er det kanskje litt rart... Han er derimot veldig flink til å styke på meg, vi holder masse rundt hverandre, og han klemmer meg ofte. (Er bare kyssing/sex det er lite av)

Håper jo han bare trenger litt tid. Om man er oppgitt over et menneske kan det jo gjøre at det overskygger følelser, og noe må bygges opp litt igjen. Man blir litt lei der og da, men følelsene i bunnen bør vel være der enda. Han har sagt han har problemer med å uttrykke følelser, noe som gjør meg usikker igjen når jeg ikke får nok bekreftelse.

TS

Anonym poster: ede12ed07670b8af22f615f0683b6939

[Havbris]

Lytt til AB#4.

Dere er tidlig i forholdet og har ikke klart å kommunisere. Mange misforståelser oppstår. Dere snakker forbi hverandre og hører noe helt annet enn det som blir sagt. Og er ikke så sikre at dere kan være ærlige og åpne - dere er fremdeles i fasen der smørsiden er opp.

Samlivskurs, med fokus på kommunkasjon, burde være noe alle par tok som et forebyggende tiltak.