AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2012 #1 Skrevet 19. oktober 2012 Hei! For noen år siden kranglet jeg med min beste venn og det endte med at han ba meg om å la ham være i fred og ikke kontakte ham igjen. Dette ble sagt i sinne over telefon og vi har aldri kranglet som det tidligere. Nå er det 5 år siden vi brøt kontakt. Det er bare to måter man kan få kontakt med ham på, og det er ved enten å sende brev eller ringe til hustelefonen. Føler at det blir litt for voldsomt å ringe etter så mange år, men å skrive brev blir så upersonlig. Hvordan kan jeg gå fram? Hva skal jeg si? Denne vennen betyr veldig mye for meg, men jeg er redd for å enten bli avvist eller konfrontert med at jeg ikke tok kontakt på så mange år. Bør jeg ta det at han ikke har tatt kontakt med meg som et hint om at han fortsatt ikke vil ha noe med meg å gjøre? Grunnen til at jeg ikke har ringt tidligere er nettopp fordi jeg er redd for at han fortsatt skal være sint på meg og be meg om å la ham være i fred igjen, jeg vil jo ikke plage fyren heller! Hilsen en som savner vennen sin Anonym poster: d29a9cd75b313beaf1a4b93a6b5b8398
Katniss Skrevet 19. oktober 2012 #2 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg vil si det avhenger av hvorfor han brøt kontakten med deg i første omgang. 1
QueenOfTheSidewalk Skrevet 19. oktober 2012 #3 Skrevet 19. oktober 2012 Spørs hva du gjorde mot han. Fortell
Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2012 #4 Skrevet 19. oktober 2012 Er dette en platonisk venn, eller er det en som har vært litt mer enn en venn? Min mann hadde en venninne som gjerne ville ha mer enn bare vennskap, hun tok ingen høflige hint og brydde seg ikke om at han hadde kjæreste. Til slutt måtte han be henne rett ut om å ikke kontakte ham mer. Er dette et slikt tilfelle, synes jeg du skal ligge unna. Har han vært bare en venn og ikke noe mer, hva med å sende et brev? Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2012 #5 Skrevet 19. oktober 2012 Spørs hva du gjorde mot han. Fortell Jeg gjorde oppriktig alt jeg kunne for å være en god venn da han hadde det vanskelig. Men til slutt gav han meg skylda for all elendighet han hadde i livet sitt på den tida, selv om jeg var den eneste vennen han hadde igjen, og det var det krangelen dreide seg om. Alle andre som vi kjenner sier at jeg ikke skal ta dette seriøst og at det var "sykdommen som snakket og ikke han". Dette er helt klart en platonisk venn fra begge sider forresten. Anonym poster: d29a9cd75b313beaf1a4b93a6b5b8398
Cata Skrevet 19. oktober 2012 #7 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg synes egentlig du skal la ham være i fred, jeg. Han har jo sagt rimelig klart fra at han ikke vil ha noe med deg å gjøre, så da må du nesten forholde deg til det og holde deg unna. Vil han ha kontakt igjen så finner han deg vel. Hvis det er absolutt umulig for deg, så synes jeg faktisk du skal skrive et godt gammeldags brev. Da overlater du til ham å lese det (hvis han kanskje vil gjenoppta kontakten) eller hive det hvis han fremdeles er sur.
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2012 #8 Skrevet 19. oktober 2012 Hvorfor vil du kontakte han? Du vet nok ikke hvordan det er å ha én bestevenn gjennom hele barndommen. Han var nesten som en bror for meg. Jeg har ingen venner som går så langt tilbake, og de fleste nære vennene mine har jeg bare kjent i 2-3 år, og det er ikke det samme. Anonym poster: d29a9cd75b313beaf1a4b93a6b5b8398 1
Gjest Gjest Skrevet 20. oktober 2012 #9 Skrevet 20. oktober 2012 Foreslår at du skriver et brev der du ærlig forteller hvor mye du savner ham, og at du har lyst til at dere gjenopptar kontakten. Jeg ville også fortalt at jeg vurderte å oppsøke ham, men at jeg valgte brev for å gi ham muligheten til å ta dette i eget tempo. Da har du gjort det du kan gjøre, og det blir opp til ham å velge om han ønsker kontakt med deg eller ikke.
Gjest gjesten Skrevet 20. oktober 2012 #10 Skrevet 20. oktober 2012 Gjør det i dag, i morgen kan det være for sent.
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2012 #11 Skrevet 20. oktober 2012 Han kan akkurat som du synes at det er vanskelig å ta kontakt igjen. Jeg hadde skrevet et brev. Da kan han lese det i ro og fred og selv velge hvordan han vil respondere. En telefonsamtale blir for påtrengende og kommer brått på. Får du ikke svar på brevet så har du iallfall prøvd. Anonym poster: cbbedbf9721ed4350bdfd462c7cea798 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2012 #12 Skrevet 20. oktober 2012 Har du prøvd å kontakte ham før i løpet av disse årene? Anonym poster: a4b97c9437f31962a6ccba8444dbe8b6
Alvina Skrevet 20. oktober 2012 #13 Skrevet 20. oktober 2012 Skriv et brev. Da er det opp til han. Hvis han slet psykisk og var langt nede da dere mistet kontakten, kan det være vanskelig for han å ta det første skrittet. Var i nesten samme situasjon for mange år siden, med en venninne. Det var isfront og ingen kontakt i noen år, men en dag fikk jeg et brev der hun forklarte sin side av saken. Vi utvekslet mail og pratet i telefonen, og selv om vi ikke er bestevenninner mer og ikke har særlig kontakt, hender det at vi ringer hverandre, er også venner på facebook.
QueenOfTheSidewalk Skrevet 20. oktober 2012 #14 Skrevet 20. oktober 2012 Ja, ok. Skriv brev til han da Legg ved telefonnr
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå