hvorfor er du så sliten?

[ainna]

les denne artikkelen om dagens familiestatus

http://www.varden.no/meninger/p%C3%A5-dagsorden/jeg-er-sa-sliten-1.7586288

Jeg er en sånn, vellykket, frikse barn, godt ekteskap, frisk mann, i full jobb, hus, hund og stasjonsvogn... allt skulle ligge til rette for at jeg burde være fornøyd, men jeg er sliten. Jobber stadig med å finne ut hva jeg skal velge fordi det er bra for meg, og hva jeg skal si nei til. Min største fiende er forventningene jeg har til meg selv.

Hvorfor er du så sliten?

[AnonymBruker]

Jeg er sliten fordi jeg har bipolar, irritabel tarm, og vet aldri hvordan formen er neste dag eller de neste timene. Magen reagerer ustabilt og jeg har svinginger i humøret omtrent daglig....

I tillegg har jeg 2 barn hvor den ene har problemer som vi sliter med å finne ut av, i tillegg må vi konstant snu på kronene fordi vi har veldig dårlig råd. Heldigvis arver jeg klær av ei venninne, unga har noen de arver klær av.

Derfor er jeg sliten, hadde nok vært bedre hvis vi ikke trengte å bekymre oss for penger konstant.... Heldigvis er jeg flink til å lage ting og strikke osv, slik at når barna mine skal i bursdag klarer vi stort sett å løse det på en måte med at vi sammen lager en gave....

Anonym poster: dae9c77e1e67113c9fa3bb924dd26db0

[Gjest Gjest]

Jeg er sliten fordi jeg går med konstant dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke når å gjøre det jeg ønsker og føler jeg burde på jobb, fordi jeg ønsker og føler jeg burde brukt mer tid med barnet, fordi jeg føler det blir for lite kjærestetid og for at det burde vært gjort mer husarbeid.

Men innerst inne vet jeg at jeg gjør mer enn forventet på jobb, ingen for masse fra meg og kjærestetid har.com stortsett hver kveld. Likevel er den,dårlige samvittigheten der, og jeg vet jeg må senke kravene til meg selv. Men det er en vanskelig prosess.

[Mafalda]

Jeg tror at nesten alle er slitne i 20-30 og tidlig 40-årsalder, når man sjonglerer jobb og barn og husarbeid. I følge min mor var 30-årene de mest slitsomme i hennes liv, og selv min hjemmeværende bestemor syntes det var tøfr å passe hus, hjem og barn på 50/ 60-tallet.

Så jeg tror at slitenheten er helt naturlig i en god del livsfaser, og at det ikke er noe å være redd for. Det morsomme er at legen min har nevnt omtrent akkurat det samme som legen i artikkelen: det ramler inn med unge kvinner som mener de har jernmangel, vitaminmangel, stoffskifteproblemer eller hva det måtte være, og i 90% av tilfellene er prøvene helt fine. Bottom line er at det er slitsomt å leve når man har mye å gjøre og huske på- men når vi får litt større barn og huset for oss selv, så er det vår tid til å ligge på sofaen og slappe av, eller sitte på terrassen og drikke vin

[Bluegreen]

les denne artikkelen om dagens familiestatus

http://www.varden.no...liten-1.7586288

Jeg er en sånn, vellykket, frikse barn, godt ekteskap, frisk mann, i full jobb, hus, hund og stasjonsvogn... allt skulle ligge til rette for at jeg burde være fornøyd, men jeg er sliten. Jobber stadig med å finne ut hva jeg skal velge fordi det er bra for meg, og hva jeg skal si nei til. Min største fiende er forventningene jeg har til meg selv.

Hvorfor er du så sliten?

Jeg er sliten fordi det er så mye støy i livet mitt.

Jeg pendler og bruker mye tid i støyende miljø - og med støy mener jeg mennesker, fart, lyd, inntrykk, samtaler , nye mennesker.

Når jeg tar pause, drikker te og leser en bok, går tur og sitter i fjæra, eller får samboeren til å slå av telefonen og bare ligge sammen med meg i total stillhet - da får jeg energi igjen.

Men.. Det er ikke ofte at det går an. Derfor er jeg sliten

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn og er ikke gift, men jeg er sliten. Jeg er sliten av å være på skolen fra klokken 08:15 til klokka 16:00-17:00 hverdag, to dager i uken har jeg lab og da er jeg ikke hjemme før halv ni på kvelden. Jeg har flere innleveringer og øvinger hver uke. Jeg har prosjektarbeid som skal fullføres, og i tillegg til å være student på heltid, har jeg en stilling på tyve prosent.

Anonym poster: 9ec9a9890fcec7f348307dbdd5619abe

[AnonymBruker]

Jeg er overraskende lite sliten. Fikk nesten dårlig samvittighet jeg nå....

Jeg har et barnehagebarn og full jobb, men har allikevel plenty med tid til å slappe av og gjøre ting jeg vil. Tror grunnene til dette er at jeg har en mann som bidrar 50 % med alt. Jeg har vaktjobb, og jobber halvparten kvelder. Og jeg lar huset være litt møkkete :gjeiper: Men holder det ryddig og greit nok. Mener bare at jeg ikke vasker vinduer, gulvlister og slike ting. Det er også et rolig tempo på jobben, og kort reisevei.

Anonym poster: 1614783d549f276594216605716cc44c

[AnonymBruker]

Jeg er overraskende lite sliten. Fikk nesten dårlig samvittighet jeg nå....

Jeg har et barnehagebarn og full jobb, men har allikevel plenty med tid til å slappe av og gjøre ting jeg vil. Tror grunnene til dette er at jeg har en mann som bidrar 50 % med alt. Jeg har vaktjobb, og jobber halvparten kvelder. Og jeg lar huset være litt møkkete :gjeiper: Men holder det ryddig og greit nok. Mener bare at jeg ikke vasker vinduer, gulvlister og slike ting. Det er også et rolig tempo på jobben, og kort reisevei.

Anonym poster: 1614783d549f276594216605716cc44c

Jeg er sliten selv om jeg også har en mann som stiller opp 50%.

Anonym poster: c117fd2c7c33dedf9855eccfdd108f9d

[Gjest Mor i full jobb]

Jeg var bare sliten da jeg faktisk hadde jernmangel. Ja, og den gangen jeg hadde en samboer da, men det er heldigvis lenge siden.

[AnonymBruker]

Jeg er overraskende lite sliten. Fikk nesten dårlig samvittighet jeg nå....

Jeg har et barnehagebarn og full jobb, men har allikevel plenty med tid til å slappe av og gjøre ting jeg vil. Tror grunnene til dette er at jeg har en mann som bidrar 50 % med alt. Jeg har vaktjobb, og jobber halvparten kvelder. Og jeg lar huset være litt møkkete :gjeiper: Men holder det ryddig og greit nok. Mener bare at jeg ikke vasker vinduer, gulvlister og slike ting. Det er også et rolig tempo på jobben, og kort reisevei.

Anonym poster: 1614783d549f276594216605716cc44c

Så de som er sliten har menn som ikke stiller opp?

Anonym poster: c117fd2c7c33dedf9855eccfdd108f9d

[AnonymBruker]

Nei, det handler ikke bare om at jeg har en mann som stiller opp, les resten av innlegget mitt også!!

Anonym poster: 1614783d549f276594216605716cc44c

[AnonymBruker]

Kroniske leddsmerter,

Kronisk tarmsykdom som gjør at jeg ikke tar til meg næring

(derfor)

Mangelsykdommer

Svekket immunforsvar

Lavt stoffskifte

Div mangel på vitaminer/Mineraler

Ti år med selvmordstanker og depresjon

Jeg kan ikke jobbe.

Jeg har gått et halvt år uten inntekter - Alt med NAV tar tid.

Sykdommene jeg generelt har har som symptomer " nedsatt energi, mangel på matlyst, hodepine " osv.

Og alle medikamentene jeg tar mot de samme sykdommene har samme bivirkninger.

Så ja. Jeg er vel helt sånn passe sliten.

Anonym poster: 8e47f15b7c14507689b4287fdd3c402e

[AnonymBruker]

100% krevende studier, mamma til to (1 baby, ingen permisjon), leddgikt, mann som er borte 50% av tiden og ikke noe nettverk her vi bor er det som gjør meg sliten. Motivasjonen min er at alt dette (minus sykdommen da) er selvvalgt, og forhåpentligvis bare for ett år til. Mye slit nå, for å en god og stabil fremtid for familien min.

Anonym poster: 2627e067ad5fbc605d0411a686bda7d7

[Gjest Erm]

"Jeg har hatt mange bekymringer i mitt liv, men de fleste ble det aldri noe av."

Jeg tror veldig mange blir slitne av å bekymre seg for ting som i den store sammenhengen ikke er særlig viktige. Det går som regel bra.

"Du kan ikke veie bekymringer, men mange mødre har et tungt hjerte.".

[Gjest imli]

Fordi eg er åleine med ungane, og det er "mentalt slitsomt". I tillegg har eg ein kronisk sjukdom/funksjonshemming og brukar ganske sterke medisinar medein del biverkningar.

Studerar 100%, men det gjev meg i grunnen meir energi enn det tek. Godt å få gjera noko anna enn å stelle ungar og hus.

For min del vert eg mest sliten når ungane kranglar, trassar, rotar og vaknar om natta. Heldigvis vert ting enklare og enklare etterkvart som dei vert eldre.