Statusen i vennegjengen har skiftet!

[AnonymBruker]

Hei! Før var jeg regnet som en av de aller mest "velykkede" i vennekretsen på vgs. Fikk gode karakterer, og hadde også sosial "suksess" om man kan kalle det det. Var i gode forhold og hadde mange venner.

Nå er jeg da i midten av 20-årene og har rotet litt rundt, drevet med litt forskjellig, studert og sluttet igjen, og er nå student på ny. Flere av vennene mine er nå på mastergradsnivå eller straks ferdig. Flere har også vært i utlandet og utvidet netterverket sitt på andre måter, noe jeg desverre ikke har gjort i like stor grad.

Det er akkurat som det har vært en gradvis forandring, før var jeg den alle ringte og alle ville ha med å gjøre, nå virker det som vennene mine forholder seg til meg på et litt annet nivå. Jeg blir jo fortsatt invitert med på alt, men mine meninger blir ikke tillagt like stor vekt, og jeg er også ofte blant de siste som får vite om ting som skjer. Det er ikke så mange av oss som er etablert, så dette er ikke en faktor.

Det virker vel egentlig bare som jeg har tapt litt anseelse på en eller annen måte, og kanskje at selvtiliten min har stått på stedet hvil (eller kanskje minsket litt på grunn av alt surret), mens de målrette veninnene mine bare blir tryggere og tryggere på seg selv jo mer de oppnår.

Dette er ikke noen sutretråd, jeg bare lurer på om noen har opplevd det samme, og hvordan dere eventuelt forholder dere til det!

Anonym poster: d37e74b1be80d29f2b2b1f13bba6a4d7

[Singha]

Ja. Har ikke lenger kontakt med dem. Lykke til!

[AnonymBruker]

Vennene dine har modnet og blitt mer sikre på seg selv, og fokuserer dermed mer på sine egne liv, fremfor å se opp til den populære jenta i gjengen.

Anonym poster: 1e3bcf8a127f4071aa398c75bbd9683b

[AnonymBruker]

De populære på skolen blir sjelden eller aldri populære i voksen alder

Anonym poster: e8b81a82f09d33b2c54ce1280a5e29fa

[Petra75]

Dette er vel noe som skjer alle. Man vokser litt i fra hverandre, oppdager andre interesser og får nye bekjentskaper.

Jeg har noen få venner som alltid har vært der, mens resten av omgangskretsen hele tiden varierer ut fra livssituasjon osv.

[AnonymBruker]

Dette er vel noe som skjer alle. Man vokser litt i fra hverandre, oppdager andre interesser og får nye bekjentskaper.

Jeg har noen få venner som alltid har vært der, mens resten av omgangskretsen hele tiden varierer ut fra livssituasjon osv.

Men poenget er at veninnegjengen fortsatt er samlet. Jeg føler meg bare litt mer "utenfor" på en måte!

Anonym poster: d37e74b1be80d29f2b2b1f13bba6a4d7

[Petra75]

Men poenget er at veninnegjengen fortsatt er samlet. Jeg føler meg bare litt mer "utenfor" på en måte!

Anonym poster: d37e74b1be80d29f2b2b1f13bba6a4d7

Ja, jeg skjønner hva du mener. Men poenget mitt var at kanskje de da syns de er på et annet sted enn deg, og de har mer til felles akkurat nå.

Det samme skjedde meg når mine venninner etablerte seg og fikk barn mens jeg fortsatt var singel. Da hadde plutselig de mer til felles og jeg ble litt utenfor.

[AnonymBruker]

Dette er ikke noen sutretråd, jeg bare lurer på om noen har opplevd det samme, og hvordan dere eventuelt forholder dere til det!

Anonym poster: d37e74b1be80d29f2b2b1f13bba6a4d7

Jeg har sluttet å tenke på venner som noe statisk, man plukker opp nye etterhvert som livet går, beholder noen og mister andre. Om vennene dine har fulgt studiet fult ut så har nok de fått flere venner gjennom studiet enn deg som har hoppet litt rundt, tar jo tid å bygge venneksap og de har kanskje også vært mer involvert i studentaktivitetene.

Tror man bør være litt bevisst og jobbe for å beholde og få nye venner, hvis ikke faller man ut.

Anonym poster: d4ba94c181b49d7490c5928a75246cb8

[Gjest Gjest]

C`est la vie.

Jeg har ikke lengre kontakt med noen av mine bestevenner fra vidregående 13 år etter at jeg var ferdig, det er helt normalt at folk forandrer seg og finner nye interesser, studier og venner etter ungdomskolen/vidregående.

[Gjest Gjest]

Men poenget er at veninnegjengen fortsatt er samlet. Jeg føler meg bare litt mer "utenfor" på en måte!

Anonym poster: d37e74b1be80d29f2b2b1f13bba6a4d7

Du får altså da ikke særbehandlig lenger, på tide å begynne med noe konstruktivt i stedet for å hvile på gamle laurbær, kanskje?

[AnonymBruker]

The one who peaked in highschool...

Anonym poster: 904036c0124abb3fdf877ebaaed69d6c

[AnonymBruker]

Herregud, for et bitcheforum!

Har du prøvd å strekke ut en hånd, da TS? Har du prøvd å ringe folk, dra igang ting etc? Hvis du har vimset fælt i livet ditt, så kanskje du rett og slett ikke har vært like flink til å opprettholde vennskapene som du pleide å være.

Og uansett, ja. Det er jo naturlig at folk ser mer opp til noen som får til alt. Hvis jeg skal spørre noen om råd, spør jeg jo ofte en jeg ser opp til. Sånn blir det bare. Status i vennegjengen går opp og ned.

Anonym poster: 2382d85c53a1f7a0b00774ff1ce28a23

[Gjest gjest]

Ja, har noe lignende erfaring. Ikke så mye med det sosiale, men med det å være "den flinke". På skolen pugget jeg meg til alt, fikk gode karakterer og hadde litt inntrykk av at alle trodde det skulle bli noe stort av meg. Det tok meg lang tid (er godt over 30 nå) å innse at jeg egentlig er både lat og dum, men litt lettelse også - det blir ikke noe stort av meg fordi jeg ikke har anlegg for det, det må jeg slå meg til ro med.

[AnonymBruker]

Ja, har noe lignende erfaring. Ikke så mye med det sosiale, men med det å være "den flinke". På skolen pugget jeg meg til alt, fikk gode karakterer og hadde litt inntrykk av at alle trodde det skulle bli noe stort av meg. Det tok meg lang tid (er godt over 30 nå) å innse at jeg egentlig er både lat og dum, men litt lettelse også - det blir ikke noe stort av meg fordi jeg ikke har anlegg for det, det må jeg slå meg til ro med.

Var egentlig en ganske stor knekk for meg også å ikke bli noe stort, men de færreste blir vel det Men synes ikke du skal slå deg til ro med at du er lat og dum.

Anonym poster: d4ba94c181b49d7490c5928a75246cb8