sex/utroskap/

[Gjest Anonymous]

Nå spør jeg ikke om hva deres synes om min moral. Ei heller hvor dårlig menneske jeg er.

Nå spør jeg om andre har opplevd det samme!

Gift i mange år. Lever i et normalt forhold.den store gløden er ikke der

Har truffet en mann som jeg har en god kjemi med. Det samme følelsene som jeg har utviklet, har også han. han er også gift.

Jeg tenner enormt på han. Saken er at jeg har bare så inderlig lyst til å ha sex med han. Og jeg kommer til å gjøre alt for å få det til.

Ingen av oss er villig til å gi opp ekteskap. Vi er ute etter spenning i hverdagen.

Ingen av oss er intr. i at dette skal komme andre for øre.

Vi har hatt nærkontakt uten at vi hadde sex.

Det er bare et tidspørsmål før det skjer noe.

Ikke fortell meg at jeg kommer til å angre. Det er ikke det jeg spør om.

Ingen av oss angret etter nærkontakten vi hadde uten sex heller.

noen i samme situasjon?

[Joplaya]

Har vært i en "lignende" situasjon. Hvor også jeg måtte sette en grense.

For meg var det ikke snakk om å måtte ha den spenningen og derfor kaste meg ut i det. For meg er det snakk om å ha selvrespekt. Jeg har til dags dato ikke klart å lyge for samboer. Det som da holdt meg igjen den gang var at jeg skulle slippe å komme opp i den situasjonen hvor jeg hadde måttet sitte å fortelle han om hva jeg hadde gjort.

I stedet slapp jeg unna med å fortelle at vi hadde en viss grad av nærkontakt. Ikke kysset vi engang. Men nærkontakt hadde vi. Da vi fikk rensket opp i hva jeg hadde gjort og jeg kunne sitte der og si hvor grensen min hadde gått, hvorfor jeg kom opp i den situasjonen osv. kunne vi gå videre. Vi fikk mer spenning i vårt samliv nettopp fordi jeg klarte sette en grense for meg selv og fordi vi etterpå snakket ut om det. Hadde jeg trakket over grensen kan jeg se for meg at det motsatte kunne skjedd.

Selvrespekt og ærlighet kommer foran en dose spenning, for mitt vedkommende.

[Lille Løve]

Ja, jeg har vært i din situasjon. Og vi tok steget ut. Det gav meg spenning, bekreftelse og god sex - alt jeg ikke fikk hjemme. Vi møttes i nattens muml og mørke til sex og gode samtaler.

Det var utrolig deilig mens det pågikk, jeg holdt motet oppe i en kjedelig, grå hverdag og jeg gledet meg villt til neste treff.

Men så ble vi litt for lettsindige, og vi ble oppdaget... Ikke gøy!!

Nå er det ca to måneder siden, og jeg har det så utrolig vondt. Jeg savner den tiden og det vi hadde - jeg kan aldri få det igjen... Jeg falt mer for han enn jeg noen gang jeg ville trodd, og det gjør det enda verre - å lengte etter noe man aldri kan få. Han er gift, og jeg har samboer og unger.

Men selv om jeg lengter og føler savnet ennå, så ville jeg aldri vært den tiden foruten! Det åpnet mine øyne for at det finnes en verden der ute som er verdt å oppleve (har ikke tenkt å erobre flere menn altså ;-) ), og jeg lever lenge på minnene.

Uansett hva som skjer: Tenk deg nøye om, og lykke til

[Gjest Anonymous]

Ja jeg har opplevd dette. I et grått og hanglende ekteskap traff jeg en mann som jeg fikk en helt utrolig kjemi med!! Jeg visste med meg selv at HVIS jeg fikk sjansen kom jeg til å ta den. Det skjedde ingen ting før vi hadde kjent hverandre i 4 måneder. Etter det traff vi hverandre fast. Ja, jeg har vært utro :fy: men hva gjør man ikke i fortvilelsen?? Jeg vet fremdeles ikke hva som skjer med ekteskapet mitt. Føler ikke der er mye igjen. Kan ikke forestille meg at jeg blir gammel med han jeg nå er gift med. Så tiden vil vise hvor lenge vi holder ut med hverandre.

[Gjest Anonymous]

Jeg ER der...Er utrolig godt,en jeg snakker med,møter og har en kjempe kontakt med.JA ,vi har sex. Jeg mener at det er noe med om hvordan det fungerer hjemme om man er utro eller ikke. Jeg er gift og har et barn,han er samboende og har to barn. Hvor dette ender vet jeg ikke,men ekteskapet mitt er på gyngende grunn og var det før jeg møtte denne mannen.Vanskelig å gi råd i slike situasjoner tror man må gjøre det man føler for.

[Gjest me too]

Er der jeg også. Har ikke hatt sex med ham enda, men som du sier, har vi også hatt en del nærkontakt. Er gift og har 1 barn. Han er gift og har 2 barn. Vet vi kommer til å ha sex en gang...Ingen av oss vil gå fra våre ektefeller, men det er en viss kjemi og spenning mellom oss som ikke kan unngås...

[Laina]

Er der jeg også. Har ikke hatt sex med ham enda, men som du sier, har vi også hatt en del nærkontakt. Er gift og har 1 barn. Han er gift og har 2 barn. Vet vi kommer til å ha sex en gang...Ingen av oss vil gå fra våre ektefeller, men det er en viss kjemi og spenning mellom oss som ikke kan unngås...

Men hvorfor vil dere ikke gå fra ektefellene? Det må jo være noe alvorlig galt et sted om dere vurderer å ha sex med en annen person, og da kan jeg ikke forstå hvorfor man skal fortsette i et ekteskap. Hvor er tilliten og respekten, og hva med barna som vokser opp i et slikt ekteskap. (Som jeg ser for meg som fryktelig kaldt...) Det er ikke meningen å hugge hodet av noen av dere. Jeg spør fordi jeg ikke forstår hvordan det er mulig å leve slik... Nysgjerrig på hva som får dere til å fortesette i et ekteskap som jeg oppfatter som dårlig. Noen som kan forklare det for en enkel sjel?

[Gjest bare lille meg...]

Men hvorfor vil dere ikke gå fra ektefellene? Det må jo være noe alvorlig galt et sted om dere vurderer å ha sex med en annen person, og da kan jeg ikke forstå hvorfor man skal fortsette i et ekteskap. Hvor er tilliten og respekten, og hva med barna som vokser opp i et slikt ekteskap. (Som jeg ser for meg som fryktelig kaldt...) Det er ikke meningen å hugge hodet av noen av dere. Jeg spør fordi jeg ikke forstår hvordan det er mulig å leve slik... Nysgjerrig på hva som får dere til å fortesette i et ekteskap som jeg oppfatter som dårlig. Noen som kan forklare det for en enkel sjel?

Enig! :o

Det er så mye utroskap rundt om kring at jeg blir kvalm...

Sorry meg....

[Gjest Anonymous]

Dere som vil ha sex og et forhold til en annen, men som fortsatt vil ha ektemannen:

Det dere gjør vil alltid ligge der mellom deg og han du er gift med. Det vil aldri bli borte! Det kommer til å stenge for den ultimate nærheten du ellers kunne ha oppnådd med mannen din....fordi du vet.

Selvrespekten, som du kanskje har nå, vil du sannsynligvis miste når det har gått en stund. For hvem er du som kunne gjøre noe sånt mot den som elsker deg?

Tenk litt over det.

Jeg har (nesten) vært i den samme situasjonen, og vet at dette sannsynligvis kommer....litt avhengig av hvilken person du er i utgangspunktet, selvfølgelig, og hva du kan leve med.

[Nabodama]

Den over var meg, hadde glemt å kogge inn...

[Gjest Fighter]

Ja jeg har opplevd dette. I et grått og hanglende ekteskap traff jeg en mann som jeg fikk en helt utrolig kjemi med!! Jeg visste med meg selv at HVIS jeg fikk sjansen kom jeg til å ta den. Det skjedde ingen ting før vi hadde kjent hverandre i 4 måneder. Etter det traff vi hverandre fast. Ja, jeg har vært utro  :fy:  men hva gjør man ikke i fortvilelsen?? Jeg vet fremdeles ikke hva som skjer med ekteskapet mitt. Føler ikke der er mye igjen. Kan ikke forestille meg at jeg blir gammel med han jeg nå er gift med. Så tiden vil vise hvor lenge vi holder ut med hverandre.  

Hva venter du på? At han skal oppdage utroskapen? At han skal bli såra? At han også skal være utro? Kunne du ikke ha venta til det var slutt før du begynte å styre med en annen hvis du likevel visste at ekteskapet var på vei ut i intet?

[Lille Løve]

Utroskap er ikke bra, og det er et svik mot den du lever med. Det er jeg helt enig i. Det burde rett og slett ikke forekomme! MEN det gjør det.

Og nå kan jeg bare svare for meg selv, men hos oss var og er forholdet blottet for lidenskap og felles interesser. Han jobber utrolig mye, og kommer til meg kun når han har lyst på sex - ellers har han ikke behov for meg.

Det føles ganske ensomt og tomt - og det tapper meg for energi. Men vi har tre unger sammen og vi fungerer greit i hverdagen, så vi går nå her... Og så er jeg kjemperedd for å bryte ut i frykt for å angre eller ikke makte å være alene.

Derfor var veien til utroskap kort når min hemmelige venn kom på banen. Det gav meg energi og glede. Den tiden det varte var jeg lykkelig og opplagt - noe som var godt for alle. Det unnskylder ingenting, men det er kanskje en forklaring...

Men nå som det er over vurderer jeg sterkt å bryte ut fordi jeg savner det jeg hadde, og det jeg har gjør meg ikke lykkelig. Men så var det denne frykten da...

[Gjest Anonymous]

Jeg har vert gift forlenge til å vite at det ikke skjer utroskap.

De jeg kjenner er godt gifte og har det bra. Jeg har pratet med mage av de og de hadde den meningen selv da de var ny i forholdet. Utroskap er bare ræva. Pussige er at de som var mest imot, var de som ble rammet først.

De rundt 40 er hardest "rammet"

Nå er det ikke forskjell på de og deg som synes dette er rart. At man velger å beholde sin mann samtidig som man er utro.

Jeg er den som har fordømt folk nor og ned ved utroskap. Jeg har selv opplevd det en gang. Det var et kort eventyr fra hans side, men dette har vi kyunnet levd med om ikke han hadde gjort det offentlig kjent og det kom meg for øre. ( ikke nåværende mann)

I dag forstår jeg at han var utro.

Tilbake til min sak: Jo jeg er klar for å ta steget fult ut. Antagelig han også. Han tenner meg til de grader. har ingen hemninger med tanke på andre. Og grunnen er at vi er begge gift. Vi har det bra i ekteskapet og vi vil for aldri verden gå derifra. For oss er det bare en lek og spenning.

Ingen skal bli såra over å få vite hva som har skjedd. Det blir vår lille hemmelighet. Offentlig er vi som vanlig bekjente.

Jeg klarer rett og slett ikke la være å tenke på han/sex.

Det blir ingen tlf/sms/mail som kan avsløre noe som helst. Ingen kontakt utenom. Da vi begge jobber i utlandet sammen og er langt hjemmefra så er det lettere for oss.

Etter den nære kontakten oppdaget jeg at det gikk lettere hjemme ang sex. et er jo up en dovns etter mange år. jeg blomstret faktisk.

Da jeg var mellom 20-30 og hadde småbarn er en vel ekstra sårbar for slike ting tror jeg. Man går i samme tralten. Man er ikke våken nok til å se hva som skjer med den andre parten.

Jeg var nedlatende kan du si om folk som var utro. Det var jeg til jeg ble rammet selv.

[Gjest Anonymous]

Jeg har bare en ting å si til dere som er utro;

Ingen respekterer dere!

TAPERE!!!!

[Gjest Anonymous]

Du får tenke etter om det er verdt og riskikere ungenes trygghet?

For det er klart det er spennende i begynnelsen- men det varer ikke evig, og ble dere oppdaget , er det faktisk ungen det kommer til å gå mest utover og den parten som ikke vet noe hjemme. Er det verdt og såre så mange mennesker og uskyldige parter?

[Gjest Anonymous]

Herregud - snakk om å ødelegge en tråd der man snakker ut om ting og diskuterer saklig ulike temaer!

:-x

Forøvrig så tilhører jeg kategorien taperne!!!

Men nå er jeg ikke lenger i forhold.... men har alikevel en elsker - og også går under denne kategorien!

Tror det finnes MAAAAANGE tapere rundt omkring jeg...

Kanskje du -siste GJEST- også er en taper??? Men ikke tør innrømme??

[Timian]

Huff, jeg blir så skremt og lei meg av å lese denne typen innlegg!

Jeg elsker kjæresten min, og håper at vi kan gifte oss og får barn etterhvert! Jeg vet selvfølgelig at vi begge kommer til å treffe andre mennesker i jobb og sånt, men hvorfor i all verden kan man ikke sette grensen FØR det skjer noe som er så utrolig sårende????

Og er det ikke bedre TROSS ALT å avslutte ekteskapet eller samboerforholdet eller hva det måtte være FØR man løper avgårde og får seg litt spenning og "ekte kjærlighet"..!?

Jeg kjenner noen barn som fikk lide under at en av foreldrene var utro og dette ble oppdaget! Jeg unner INGEN, hverken barn eller voksne, den situasjonen!!!!!! :evil:

[frosken]

Du satte ord på mye av det jeg tenkte når jeg leste denne tråden, Timian. For meg handler det om at man bør være i stand til å ta et valg. Enten blir man i ekteskapet - og da putter man inn 110% for å få det best mulig der. Eller så gir man opp ekteskapet - og da går man før man starter et nytt forhold. Det er i alle fall det eneste som for meg virker riktig.

Og selvfølgelig kan man trå feil - og da får man prøve å gjøre noe med det etterpå. Men å være utro (og fortsette med det) og samtidig si at man vil bli i ekteskapet er for meg ganske så uforståelig.

[Sandman]

Du får tenke etter om det er verdt og riskikere ungenes trygghet?

For det er klart det er spennende i begynnelsen- men det varer ikke evig, og ble dere oppdaget , er det faktisk ungen det kommer til å gå mest utover og den parten som ikke vet noe hjemme. Er det verdt og såre så mange mennesker og uskyldige parter?

Vi har vel en tendens til å tro at "ungenes trygghet" er så viktig, at vi lar de vokse opp i et dårlig ekteskap. Tror vi gjør ungene en bjørnetjeneste med det. Unger er ikke dumme, de skjønner når saker og ting mellom foreldrene ikke er som de skal. Heller ikke barn vil leve på en løgn, like lite som vi voksne.

[Suzy]

Vi har vel en tendens til å tro at "ungenes trygghet" er så viktig, at vi lar de vokse opp i et dårlig ekteskap. Tror vi gjør ungene en bjørnetjeneste med det. Unger er ikke dumme, de skjønner når saker og ting mellom foreldrene ikke er som de skal. Heller ikke barn vil leve på en løgn, like lite som vi voksne.

Jepp Sandmann!!