Bytte etternavn

[Petalouda]

.. jeg begynner å få lyst til å bytte etternavn ... Jeg hadde virkelig tenkt at jeg IKKE skulle, men nå som tiden nærmer seg kjenner jeg at jeg får mer og mer lyst ..

Jeg byttet forrige gang og syns det var helt greit, byttet mitt flotte fine sjeldne mot et kjipt -sen--navn, og sverget på at jeg aldri noensinne skulle bytte igjen da jeg ved skilsmissen fikk ta tilbake pikenavnet mitt og få -sen--navnet fjernet.

Men nå begynner jeg å få lyst til å ta kjærestens navn i tillegg til mitt eget. Vi har begge navn fra samme plass, begge navnene er forholdsvis sjeldne og alle som er derfra vet hvor man hører til med disse navnene på en måte ..

Og så syns jeg det er fint å hete det samme ...

Pro's and con's .. ?

[Athene]

Jeg byttet ikke, og det valget var helt uavhengig av skjeldene etternavn, tilhørighet og så videre.

Jeg har bygget et navn i jobbsammenheng, og følte tett identitet med mitt navn, så det føltes helt feil å bytte. I tillegg føler jeg at det er noe feil med å ta en manns navn, det er knyttet en slags eierskap til det og det er i mine øyne en utdatert tradisjon.

Jeg har aldri følt det slik at man er mer gift, eller fremstår mer som familie, bare fordi man har samme navn. Jeg trur mange føler det er veldig romantisk og viktig, og ilegger et navnbytte litt for mange følelser.

Det var bare mine tanker og valg rundt dette, uten at det betyr at du behøver å føle det på samme måte

[Petalouda]

skjønner godt hva du mener, og hadde jeg hatt et eller annet navn som hadde en sånn offentlig- eller jobb-betydning hadde jeg nok ikke byttet. Jeg ser ikke på det som eierskap å ta hans etternavn, og tanken er at han skal ta mitt også, så vi begge bytter. Men han har en identitet i sitt navn i sin jobb, derfor er det greiere at vi tar mitt som mellomnavn og hans som etternavn. Det klinger bedre også, vi heter noe a la Gravdal Dalstrøm - så da er det bedre med Dalstrøm Gravdal lissom - ellers blir det dal-dal på en måte...

[Rskre]

Det at kvinnfolka skulle ta mannen sitt etternavn er eigentleg relativt nytt. Det var fyrst med namnelova frå 1923 at det vart vanleg. Tidlegare i gardbrukarsamfunnet var det regelen at kjerringa hadde jentenamnet kvar.

Endret 19. oktober 2012 av Rskre

[skruf]

Både mannen og meg har sjeldne etternavn, jeg tok hans navn i tillegg til mitt, med bindestrek i mellom.

[Gjest lisha]

Vi skal bruke begge, mitt som mellomnavn mye pga jeg har ei jenta fra et tidligere forhold, og hun har mitt etternavn som mellomnavn! Så sa vil jeg at det skal være likt

[Petalouda]

Vi hadde en ny samtale om dette i går og kjæresten vil gjerne ha mitt som mellomnavn., For han er det viktig at vi "hører sammen" navnemessig, at det er en synlig tilknytning mellom oss på en måte - av samme grunn ønsker han at vi skal ha helt like forlovelses- og gifteringer. Og jo mer jeg kjenner på det, jo mer kjenner jeg at jeg liker den siden av han. Han ønsker å vise hele verden at vi hører sammen, kan ikke annet enn elske det ... ?

Så selvom jeg ikke har konkludert helt ennå ser jeg slett ikke bortifra at vi kan homme til å hete Meeson og Petalouda Dalstrøm Gravdal

[Chrissie]

Det var kjæresten som tok initiativ til denne diskusjonen her i huset. Han lurte på om det var greit om han tok mitt etternavn som mellomnavn når vi giftet oss. Og da ble det jo veldig greit. Da tar jeg hans som etternavn og så heter vi det samme. Han har et kjedelig -sen navn fra før og mitt etternavn har tilknytning til stedet der vi bor selv om vi begge er innflyttere. Høres kanskje merkelig ut, men min farfar var rådmann i denne kommunen for mange år tilbake. Dermed er pikenavnet mitt kjent her. Så her blir det "dobbelt opp". Men jeg MÅ vente til vi har giftet oss med å bytte, siden jeg allerede har byttet etternavn en gang de siste 10 årene. Hadde vært kjekt å gjort det før bryllupet av praktiske årsaker. Pass før bryllupsreisen f.eks.

[Petalouda]

.. jeg tenker at det er viktig å kjenne ordentlig godt etter iallefall. Det er jo meningen man skal ha det navnet ganske lenge.

Om kjæresten hadde hatt et helt vanlig -sen--navn hadde jeg garantert ikke byttet. Slik jeg ser det gir ikke Hansen og Kristiansen-navn tilknytning slik jeg ville ha ønsket det. Jeg har prøvd det og vet hvordan det føltes.

Men jeg er en navnesucker. Burde ha vært navneforsker. Elsker navn. Har byttet flere ganger i livet, og har nå et navn jeg er veldig stolt av og veldig fornøyd med. Å ta hans navn i tillegg ..... er det absolutt muligheter for at jeg gjør.

[Petalouda]

Men jeg MÅ vente til vi har giftet oss med å bytte, siden jeg allerede har byttet etternavn en gang de siste 10 årene. Hadde vært kjekt å gjort det før bryllupet av praktiske årsaker. Pass før bryllupsreisen f.eks.

Du kan jo søke om det før reisen og søke i god tid, og få det fra bryllupsdatoen ... Men hvis dere skal reise dagen etter blir det jo vanskelig med pass og sånn ja ...

[Rskre]

Ta ei skikkeleg gardbrukarnamn i det minste. Ikkje noko jåleri frå Danmark eller Tyskland.

[AnonymBruker]

Det var kjæresten som tok initiativ til denne diskusjonen her i huset. Han lurte på om det var greit om han tok mitt etternavn som mellomnavn når vi giftet oss. Og da ble det jo veldig greit. Da tar jeg hans som etternavn og så heter vi det samme. Han har et kjedelig -sen navn fra før og mitt etternavn har tilknytning til stedet der vi bor selv om vi begge er innflyttere. Høres kanskje merkelig ut, men min farfar var rådmann i denne kommunen for mange år tilbake. Dermed er pikenavnet mitt kjent her. Så her blir det "dobbelt opp". Men jeg MÅ vente til vi har giftet oss med å bytte, siden jeg allerede har byttet etternavn en gang de siste 10 årene. Hadde vært kjekt å gjort det før bryllupet av praktiske årsaker. Pass før bryllupsreisen f.eks.

Hvorfor tar dere ikke ditt navn som etternavn hvis det er spesielt, istedenfor et kjedelig -sen navn?

Anonym poster: 81d41b1a70213fe2ec14be8ce2577842

[Petalouda]

Ta ei skikkeleg gardbrukarnamn i det minste. Ikkje noko jåleri frå Danmark eller Tyskland.

Her vert det gardbrukarnamn. Mitt namn er ifrå min oldefars gard på møre, han var ein stor mann der og namnet hass vart viden kjend. Min trulovede har sitt namn ifrå ei lita øy, det også på møre, og det er ikkje fleire enn 20 som har mitt namn, og berre nokre få som har hass sitt namn

[Rskre]

Her vert det gardbrukarnamn. Mitt namn er ifrå min oldefars gard på møre, han var ein stor mann der og namnet hass vart viden kjend. Min trulovede har sitt namn ifrå ei lita øy, det også på møre, og det er ikkje fleire enn 20 som har mitt namn, og berre nokre få som har hass sitt namn

Godt å høyre.

[Gjest Solsmil]

Jeg har tenkt til å ta kjæresten sitt etternavn når vi gifter oss, men samtidig har jeg ikke lyst til å gi slipp på mitt eget. Og skal jeg ha begge, så passer de ikke så veldig godt sammen Så jeg vet ikke helt hvordan vi skal løse det...

[Petalouda]

Jeg har tenkt til å ta kjæresten sitt etternavn når vi gifter oss, men samtidig har jeg ikke lyst til å gi slipp på mitt eget. Og skal jeg ha begge, så passer de ikke så veldig godt sammen Så jeg vet ikke helt hvordan vi skal løse det...

Er ikkje det berre ei vanessak .. ?

[Leya]

Jeg kommer ikke til å bytte. Kjæresten har et -sen navn men vil at vi skal bytte til gårdsnavnet hvor han kommer fra.

Uaktuelt! Jeg har byttet en gang før, for å ta et kjipt -sen navn og nå beholder jeg mitt navn.

Jeg er denne jenta, med dette navnet og har tenkt å være det.

[Gjest Adriane]

Det var kjæresten som tok initiativ til denne diskusjonen her i huset. Han lurte på om det var greit om han tok mitt etternavn som mellomnavn når vi giftet oss. Og da ble det jo veldig greit. Da tar jeg hans som etternavn og så heter vi det samme. Han har et kjedelig -sen navn fra før og mitt etternavn har tilknytning til stedet der vi bor selv om vi begge er innflyttere. Høres kanskje merkelig ut, men min farfar var rådmann i denne kommunen for mange år tilbake. Dermed er pikenavnet mitt kjent her. Så her blir det "dobbelt opp". Men jeg MÅ vente til vi har giftet oss med å bytte, siden jeg allerede har byttet etternavn en gang de siste 10 årene. Hadde vært kjekt å gjort det før bryllupet av praktiske årsaker. Pass før bryllupsreisen f.eks.

Hvis dere har vært samboere mer enn 2 år og/eller har felles barn, så kan du faktisk skifte navn selv om det ikke har gått 10 år Så - kanskje du kan skifte før bryllupet allikevel?

Personer over 18 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Vedkommende kan likevel innen ti år: 1. ta som etternavn etternavnet til en ektefelle eller en samboer som vedkommende har bodd sammen med i minst to år eller har barn sammen med, eller for navn som har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, ektefellens eller samboerens fornavn,

(http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html#10)

[Gjest Adriane]

Jeg har tenkt til å ta kjæresten sitt etternavn når vi gifter oss, men samtidig har jeg ikke lyst til å gi slipp på mitt eget. Og skal jeg ha begge, så passer de ikke så veldig godt sammen Så jeg vet ikke helt hvordan vi skal løse det...

Jeg endret navn til samme som min kjære etter at vi fikk felles barn, som fikk hans etternavn. Jan hadde sagt flere ganger at han ikke ønsket å gifte seg, så jeg trodde ikke jeg ville kunne ta samme navn i annen forbindelse, og ville hete det samme som barnet mitt.

Hadde selv et sjeldent navn, som overhodet ikke passet sammen med samboerens navn, så jeg sløyfet mitt eget. Jeg trodde det ville bli veldig rart, at navnet hang mer sammen med "identiteten min" om du vil, men jeg ble vant til det med én gang Har aldri angret heller

[kaprifolen]

Jeg beholdt mitt mellomnavn og byttet til hans etternavn, blant annet fordi jeg ønsker et felles familienavn når barna kommer! De blir da hetende det samme som meg, mens far ikke har mitt mellomnavn. Akkurat det har jeg nemlig ikke så sansen for...