Mobbing har ødelagt en del av livet mitt. Sorry, må få dette ut.

[AnonymBruker]

Jeg må bare få dette her ut. Ingen er tvungen til å lese, så de som ikke vil kan trykke seg ut igjen.

Jeg er nå 21 år. Ble mobbet på hele videregående + en stund på barneskolen. Jeg har hatt det helt jævlig. Men jeg skjønner ikke. Hvorfor var det akkurat jeg som ble mobbet? Jeg er jo en helt normal jente. Er ikke stygg, men har heller ikke utseende som en modell.

På ungdomskolen fikk jeg gjennomgå som søren. Ble slått, sparket og låst inne i friminuttet av nesten alle i klassen min. Jeg følte meg stygg, og begynte å sminke meg enda mer. Et tykt lag med foundation, mye pudder, eyeliner over hele øyet, og maskara til øyenvippene så ut som edderkopp-ben. Jeg gjorde dette fordi jeg ville være pen, selv om jeg vet at jeg så verre ut med all den sminken. Jeg følte jeg fikk gjemt meg under all den sminken, på en måte som en maske. Men det gjorde bare ting verre.

Jeg ble mobbet ENDA mer. Vi hadde vår første badetime på skolen, og jeg hadde kjøpt meg ny bikini fordi jeg ville føle meg bra. Den første komentaren jeg får når jeg går ut i hallen er "Du er stygg og tykk". Uff, blir helt lei meg når jeg tenker på det. Vil bare gråte. Jeg skulket alle bade-og gymtimene, og karakterene mine ble kjempedårlige.

Mamma betalte i tillegg en sum i året for skolemelk og frukt, men jeg turte faktisk ikke hente melken i kantinen fordi jeg var redd. Er det mulig? Stakkars mamma som måtte betale for noe jeg ikke drakk eller spiste. Får så dårlig samvittighet.

Husker også når en av jentene i klassen hadde bursdag. Hun delte ut invitasjoner til alle i klassen, men hoppet over meg. Jeg følte meg helt jævlig.

Kom ofte gråtende hjem til mamma, og følte meg som en baby, selv om jeg var en ungdom. INGEN lærere gjorde noe!

Nå som årene har gått, så tenker jeg på det enda. Etter den komentaren jeg fikk i badehallen, så har jeg telt kalorier i mange ÅR. Jeg er slank, men føler meg forsatt tykk. Tenker på mat hver dag, og må lage planer for hva jeg skal spise. Helt sykt hvor mye folk kan ødelegge en annen person for resten av livet. Har fått utrolig dårlig selvtillit av å høre hver dag hvor stygg jeg er, hvor ekkel jeg er, og hvorfor jeg ikke bare kan dø.

Måtte bare å dette ut. Til dere lærere/foreldre, GJØR noe når ungen deres sier at de har det fælt på skolen. Ingen ville hjelpe meg. Svaret jeg fikk fra læreren min var "Guttene liker deg bare". Åja, så gutter slår når de liker en jente? Nei så dum er jeg ikke. Håper jeg en gang klarer å komme meg ut av den matsirkelen der. Måtte bare få dette ut, pjuh.

Anonym poster: ec975f61212e38e7160aed371abb6921

[Gjest Bud]

Uffameg... Hva skal man si...

[KaDust]

Føler med deg, har opplevd det samme (fra barneskolen, ungdomskolen til vgs) og vet hvor jævelig det er. Hos oss gjorde lærerne og foreldrene masse tiltak, men ingenting hjalp, det ble som regel bare værre. Så det er ikke alltid tiltak er godt for noe heller.

[Ixnay]

Vil gi deg en god klem!

Jeg ble også mobbet, hele barneskolen og ungdomsskolen, og delvis på vgs. Bare fordi jeg i første klasse byttet skole og ble venn med hun som var mobbeofferet.. Når hun flyttet, ja da var det meg alene mot resten...

Jævla drittfolk som mobber! Vi forsøkte også med lærere etc. men det hjalp ikke.

Jeg sliter også fortsatt med dette, føler at jeg er mindre verdt enn alle andre og at det jeg har å si er av mindre betydning enn det andre har å si. Sliter veldig med å stole på folk, men ønsker å si til deg at det blir bedre. Jeg har etter at jeg begynte å jobbe gradvis fått mer selvtillit, men det setter utvilsomt spor som man vil være preget av i noen grad resten av livet.

[Anastasia81]

Ingen fortjener noengang å bli mobbet. Det er like fælt å høre om hver gang noen får ødelagt livet av mobbing

Å klare å bli kvitt mobbing totalt noen gang tror jeg ikke skjer, men å gjøre folk mer ansvarlige for egne handlinger (gjerne at elevene selv har satt seg ned og blitt enige hvordan de skal være mot hverandre o.l)

Det er veldig trist å høre at du har hatt det slik i oppveksten, og jeg håper du med tid og stunder klarer å se at det ikke lå noe bak hva mobberne sa annet enn at de mest sannsynlig var misunnelig eller sjalu på deg for et eller annet...

Ønsker deg masse lykke til videre i livet

[AnonymBruker]

Ingen fortjener noengang å bli mobbet.

Vel, kvinneguiden mener noe annet. Minner om artikkelen med overskriften, "Noen mennesker er som skapt til å bli mobbeoffere".

Anonym poster: 9d8e84826b0a38f6e6ef7bedde54585b

[AnonymBruker]

Føler med deg, selv er jeg på universitetet og opplever fortsatt mobbing.

Anonym poster: d1ad8220561e34490c28d4c0591e396f

[AnonymBruker]

Opplevde mye av det samme. Første skoledag på vidregående satt jeg bak en gutt,han snudde seg så på meg også på vennen sin så sa han til vennen se hvor stygg hun der er. Kniv rett i hjertet. Senere ble jeg kalt for monster av andre gutter i klassen. Alle lo og var med på å mobbe til og med jentene i klassen. Husker godt en data time spurte jeg en om vi skulle samarbeide,hun bare så rart på meg og sa nei finn noen andre. Jeg følte meg så stygg vidregående var verst gikk gjennom et helvete.

Anonym poster: 90c00816f9e9eb1bb0f4030ab6e93a20

[Maestro]

Årh, at folk gidder!

Selv ble jeg mobbet fra ca 4 klasse, på min barneskole. Er fra ei bygd med tre barneskoler som blir mixet og trikset på ungdomskolen. Utfrysning, kommentarer, rykter, fysisk plaging, blikk, å spesiellt over nettet, på de der ankjente Piczosidene.

Emo, cutface(i og med at jeg selvskadet meg), stygga, feiten(177 og den gang 65 kg, tykk?). Skulle vi ha gruppeoppgaver så satt jeg alltid alene, om ikke lærern omtrent tvang en av de stakkarsene så måtte jobbe med meg, just because. Kommentarer på utsende(rødt hår, fregner, høy and so on), klær, interesser. Ja, hele meg var det noe i veien med.

Den gang bestevenninnen min, sto og så på når 4 jenter skulle til og skambanke meg i 7ne.. Jeg kom meg vekk, løp rundt halve bygda for og komme meg hjem, når det egentlig var en 5 min gåtur hjem.

Ungdomskolen begynte, de første mnd gikk det greit. Men etterhvert så rottet hele trinnet(4 klasser på ca 25 elever) imot meg, da var helvete i gang igjen. Utviklet angst, deperisjon, selvskadet meg, var aldri på skolen, slet med søvn.

Vg.1 hadde jeg enda så mye psykiske problemer at jeg kom meg såvitt gjennom det. Vg.2 ren jenteklasse og aldri mer. De dannet seg klikker, å holdt meg utenfor. Baksnakket med, inkluderte meg aldri, motargumenterte alt jeg sa. Hver fritime og pauser vi hadde, så jeg de gikk sammen i kantiner, ned i byn osv mens jeg satt å glodde på klokka. Prøvde alt å komme overens med dem, men nada gikk. Endte med mye fravær det året også. Vg.3 var en drøm! Fikk venner, ble tydligvis den sjarmerende jenta bak i klasserommet som var rappkjeftet og hadde sitt og si. Utviklet meg nok ganske mye i løped av sommeren fra vg.2 til vg.3, å er enda den personen jeg er fra vg.3, fant altså meg selv.

Så fra 4klasse til slutten av vg.2 ble jeg mobbet. Om ikke direkte mobbet på vg.1 så var det likevel noe i luften fra de andre klassene imot meg. I min klasse så ble jeg en favoritt(alle hadde enten lærevansker, CP, satt i rullestol og vi var bare 12 stk.) Så de ble jeg raskt trygge på Men pga mine psykiske problemer, så var jeg dessverre ikke så altfor ofte på skolen.. Ingen trodde at jeg skulle klare å gjennomføre allmenn påbygg(eneste VGS år jeg har bestått i alle fag, å hatt minimalt med fravær). Vg 1 og vg 2 hadde jeg opptil 100-120 timer fravær og mangfoldige dager. Vg.3 hadde jeg 8 timer og 4 dager, pga jeg faktisk var syk, utregning for ADHD eller at jeg var uheldig og forsov meg.

Nå to år senere, er jeg faktisk enda ute i jobb, har et par friår før studier. Kunne ikke hatt det bedre! Mobbingen formet meg til en person som jeg faen meg er stolt av å være den dag idag Være inkluderene, ærlig, direkte, sist men ikke sist meg selv uansett hva, samma hvor rar og teit jeg er.

Kanskje det var meg det var noe i veien med? Fant ut da jeg ble 18 at jeg har ADHD, å der gikk det et lys opp for meg! Jeg er og har alltid vært anderledes, men har aldri hatt en forklaring på det.

Nei du, mobbing er ikke lett. Bare heve seg over det, lettere sagt enn gjort men.. Stor klem fra meg