Jeg er i et dårlig forhold, men klarer ikke å gå....

[AnonymBruker]

Jeg skriver her, ikke for å sutre om hvor vondt og galt det er, for det er det, men fordi jeg trenger en handsrekning, et dytt, forståelse og en dytt ut fra dette forholdet.

Det er ikke noe bra for meg, jeg blir ikke tatt hensyn til, overkjørt, alt er etter hans ønsker, når jeg ytrer ønsker, gleder og behovene mine, blir jeg fnyst av.

Likevel får jeg iskald angst av tanken på å ikke være sammen med ham, det er som om jeg er avhengig av ham, jeg vet dette ikke er bra for meg, det sliter meg ned. Ofte drikker han også og da blir han enda slemmere mot meg, kjefter på meg og kaller meg veldig stygge ting.

Vi har vært sammen i et halvt år, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å gå, kvitte meg med ham, jeg skjønner det ikke................................

Av en eller annen grunn har jeg fått følelsen at jeg ikke klarer meg uten ham, forstår ikke hvorfor...

Anonym poster: 871a1da03a3a87ad6c83696e51847efd

[Pene sko...]

Du klarer ikke å gå fordi du legger din lykke i andres hender, og du tror sikkert at du ikke finner noen bedre (les: kjekkere). Dårlig selvtillit er selvdestruerende.

I lengden vil det å forlate denne typen være noe av det lureste du har gjort, tror jeg.

Se på han, se på deg. Hva tenker du? Du tenker sikkert det samme som meg; du kan gjøre langt bedre enn dette. Stikk mens du kan.

[Gjest Anonym]

Kjære deg, sender deg en god klem Hvis kjæresten min hadde begynt å bli slem og frekk vet jeg at jeg også hadde hatt problemer med å gå, fordi jeg er så avhengig av ham. Men du er nødt til å tenke på deg selv. Det sitter kun i hodet. Jo lenger du blir, jo mer du aksepterer, jo verre kommer det (mest sannsynlig) til å bli, og jo vanskeligere blir det å gå.

Dette er en klisjè, men du er nødt til å innse at du fortjener bedre. Du kan uansett ikke være sammen med en gutt som behandler deg dårlig for alltid, så hvorfor ikke bare gjøre det slutt nå? Møt nye mennesker, involver deg med andre som er gode mot deg. Du må rett og slett ta deg selv i nakken og gjøre det som er best for DEG. Ikke la deg manipulere eller herse med lenger, han trenger en oppvekker, og du trenger å gå. Gjør det før det går enda lenger tid, og han klarer å ødelegge gleden og selvtilliten din mer enn han mest sannsynlig allerede har gjort.

[muttra]

dytter og dytter deg ut av det forholdet der (du ba om en dytt :-) )

når du går så sier du at du ikke kan leve med et menneske som setter så lite pris på deg og ikke respekterer deg som menneske og kjæreste

og får han en oppvekker og sier han skal forandre seg bare du blir, så ikke tro på han, det vil ikke vare mer enn et par dager, når du går så går du for alltid fra han , du firtjener en som setter pris på deg og som respekterer deg ,

tviler du så dytter jeg igjen og igjen :-)

[Gjest 1979]

Uff jeg har det som deg, greier bare ikke å gå

[AnonymBruker]

Kansje du klarer å ta deg en tur til krisesenteret? De er der ikke ha bare i kriser men også forebygging. Tenker at disse som er frivillige eller jobber der kan vikle frem og snu tankefeil du har om denne mannen og forholdet.

Anonym poster: f325f0f11343209bb0513137870885b0

[Gjest navnelapp]

Vi kvinner har ein tendens til å undervurdere vår eigen styrke, vår eiga evne til å stå på eigne bein og å ta hand om oss sjølv. Vi undervurderer også ofte vår eigen verdi som menneske. Forestill deg at ei venninne hadde beskrive situasjonen sin slik du gjer. Ville du ikkje oppfordra henne til å gå? Ville du ikkje støtta henne og hjelpt henne gjennom det heile? Det trur eg du ville. Du er verdifull. Du er verdifull i kraft av det du kan og veit, og det du er for andre. Du er verdifull på eit slikt nivå at du skal ikkje behandlast dårleg. Du skal ikkje bli fnyst av. Du skal stå på dine eigne bein, og vere eit heilt og fullt menneske som blir tatt på alvor og som blir lytta til.

Det viktigaste når ein skal bryte opp frå eit forhold er å finne sitt eige fotfeste. Då treng du ein plan. Du må styrke deg sjølv først. Du må skrive ned kva det er ved deg som gjer deg verdifull, og som gjer at du har rett til å bli møtt med kjærleik og respekt. Du må finne dine eigne sterke sider. Dei svake treng du ikkje ha så mykje fokus på, anna enn viss du må overvinne dei for å klare deg sjølv. Når du har funne din eigen styrke må du lage eit kart over kven du veit som vil støtte deg. Tenk vidt og kreativt, og tenk også på personar som du har hjelpt, som kan tenke seg å gjengjelde tenesta.

Når du har nettverket klart må du begynne å definere for deg sjølv kva du vil. Viss målet er å finne si eiga leiligheit, så skriv det ned. Begynn å lese annonser, skaff deg eit inntrykk av prisnivå og kvar du kan tenke deg å bu. Kartlegg marknaden. Så må du sjå på din eigen økonomi. Kva eig du? Kva kan du ta med deg? Må plassen der dokke bur selgast, eller er det nok å seie opp leigekontrakta?

Har du sparepengar? Viss ikkje, begynn å spare. Lag din eigen reservekonto, gjerne i ein annan bank, viss du og han du lever saman med har felles økonomi. Sett av pengar til depositum, litt og litt. Prioriter ned kafebesøk, duftlys og nye klede, og sett pengane på din eigen konto. HAr du ikkje fast jobb, så er dette tida for å sette inn jernet for å få det. Få arbeidskontrakt viss du ikkje har det i jobben du er i, og sikre deg økonomisk på den måten. Ta heller ein jobb som ikkje er perfekt for å trygge økonomien enn å gå og vente på drømmejobben akkurat no.

Så må du begynne å involvere nettverket ditt, snakk med ein/ei eller to som du verkeleg kan stole på. Drøft situasjonen din, fortell om planane dine, spør om den du snakkar med har idear til korleis du bør gripe det heile an. Ver open, men hold fokus på di eiga nye framtid på eigne bein, ikkje å å klage over han du vil flytte frå eller gjere det slutt med. Få hjelp til praktiske ting, og lag ein plan for å gjennomføre det heile der du fordeler oppgåver, legg inn telefonnummer og anna praktisk info og visualiser det heile for deg sjølv. Det er veldig nyttig!

Og før du veit ordet av det er du på eigne bein. Du kan klare det. :D