Kollega kommenterer spisevanene mine.

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som hele tiden kommenterer/spør om spisevanene mine og jeg begynner å bli utrolig lei. Det er ikke alltid jeg spiser lunsj på jobb for jeg spiser etter magen og ikke klokka. Frokosten min består som oftest av tre egg, grønnsaker og skinke sammen med to store gulrøtter på vei til jobb, så det er ikke alltid jeg er sulten når lunsjen begynner.

Da kommenterer h*n ofte :

Skal du ikke spise noe?

Du kan ikke jobbe hele dagen uten å spise lunsj?

Hvorfor spiser du ikke lunsj?

Noen ganger spiser jeg en banan og et eple i lunsjen og da hagler kommentarene med :

Blir du mett av det der a?

Du kan ikke holde deg helt til middag med bare en banan?

Ja,det der var jo veldig næringsrikt(ironisk)

Du vet at (putt inn næringsstoffer) er viktig? Du får ikke det i deg bare ved å spise frukt vet du.

De gangene jeg spiser lunsj blir også det kommentert med at det er lite mat, kjedelig pålegg, at lunsjen min ikke er næringsrik nok +++

Personen er veldig opptatt av riktig kosthold,kropp og trening og snakker til meg som om jeg er et lite barn. Jeg er ikke undervektig/overvektig og har et helt vanlig forhold til mat. Jeg har lagt merke til at det bare er meg denne personen sier slike ting til og jeg begynner å bli veldig lei av å måtte "unnskylde" meg hver dag med at jeg ikke spiser etter h*ns pipe. Hvis jeg forklarer at jeg ikke er sulten fordi jeg spiste mye til frokost så kommer h*n med motargumenter om at kroppen må ha mat så og så ofte...

Jeg har en stillesittende jobb hvor mye av arbeidsdagen er foran skjermen.Så jeg føler ikke at jeg trenger mer næring heller. Jeg er heller ikke trøtt,slapp,sliten eller noe annet som kan tyde på at jeg ikke får i meg nok mat. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem og kveld etter og.

Nå er jeg veldig lei... dette er også en kollega som jeg jobber tett med i perioder, så jeg vil ikke lage dårlig stemning.. Men hvordan sier man egentlig ifra til sånne personer?

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

[Gjest Gjest_Snerk]

Du må jo bare si det rett ut.. ''Ikke kommenter kostholdet mitt. Det er min kropp, det er jeg som bestemmer.''

[Gjest BettyBoop]

Jeg har en kollega som hele tiden kommenterer/spør om spisevanene mine og jeg begynner å bli utrolig lei. Det er ikke alltid jeg spiser lunsj på jobb for jeg spiser etter magen og ikke klokka. Frokosten min består som oftest av tre egg, grønnsaker og skinke sammen med to store gulrøtter på vei til jobb, så det er ikke alltid jeg er sulten når lunsjen begynner.

Da kommenterer h*n ofte :

Skal du ikke spise noe?

Du kan ikke jobbe hele dagen uten å spise lunsj?

Hvorfor spiser du ikke lunsj?

Noen ganger spiser jeg en banan og et eple i lunsjen og da hagler kommentarene med :

Blir du mett av det der a?

Du kan ikke holde deg helt til middag med bare en banan?

Ja,det der var jo veldig næringsrikt(ironisk)

Du vet at (putt inn næringsstoffer) er viktig? Du får ikke det i deg bare ved å spise frukt vet du.

De gangene jeg spiser lunsj blir også det kommentert med at det er lite mat, kjedelig pålegg, at lunsjen min ikke er næringsrik nok +++

Personen er veldig opptatt av riktig kosthold,kropp og trening og snakker til meg som om jeg er et lite barn. Jeg er ikke undervektig/overvektig og har et helt vanlig forhold til mat. Jeg har lagt merke til at det bare er meg denne personen sier slike ting til og jeg begynner å bli veldig lei av å måtte "unnskylde" meg hver dag med at jeg ikke spiser etter h*ns pipe. Hvis jeg forklarer at jeg ikke er sulten fordi jeg spiste mye til frokost så kommer h*n med motargumenter om at kroppen må ha mat så og så ofte...

Jeg har en stillesittende jobb hvor mye av arbeidsdagen er foran skjermen.Så jeg føler ikke at jeg trenger mer næring heller. Jeg er heller ikke trøtt,slapp,sliten eller noe annet som kan tyde på at jeg ikke får i meg nok mat. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem og kveld etter og.

Nå er jeg veldig lei... dette er også en kollega som jeg jobber tett med i perioder, så jeg vil ikke lage dårlig stemning.. Men hvordan sier man egentlig ifra til sånne personer?

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

ikke si noe. Bare ignorer vedkommende når hun kommer med kommentarene sine. Lat som du ikke hører.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nå bare bedt vedkommende om å holde kjeft, at kostholdet mitt er det siste h*n skal bry seg om her i verden.

Er jo lov å sette litt grenser selv om man jobber sammen.

Anonym poster: dd75f68149dc1bb166ee8cba8edc64cb

[Gud]

Som regel er det beste å bare si det rett ut under fire øyne. Det kan bli litt ubehagelig der og da, men på sikt er det verdt det.

[The Kitten]

Jeg har en kollega som hele tiden kommenterer/spør om spisevanene mine og jeg begynner å bli utrolig lei. Det er ikke alltid jeg spiser lunsj på jobb for jeg spiser etter magen og ikke klokka. Frokosten min består som oftest av tre egg, grønnsaker og skinke sammen med to store gulrøtter på vei til jobb, så det er ikke alltid jeg er sulten når lunsjen begynner.

Da kommenterer h*n ofte :

Skal du ikke spise noe?

Du kan ikke jobbe hele dagen uten å spise lunsj?

Hvorfor spiser du ikke lunsj?

Noen ganger spiser jeg en banan og et eple i lunsjen og da hagler kommentarene med :

Blir du mett av det der a?

Du kan ikke holde deg helt til middag med bare en banan?

Ja,det der var jo veldig næringsrikt(ironisk)

Du vet at (putt inn næringsstoffer) er viktig? Du får ikke det i deg bare ved å spise frukt vet du.

De gangene jeg spiser lunsj blir også det kommentert med at det er lite mat, kjedelig pålegg, at lunsjen min ikke er næringsrik nok +++

Personen er veldig opptatt av riktig kosthold,kropp og trening og snakker til meg som om jeg er et lite barn. Jeg er ikke undervektig/overvektig og har et helt vanlig forhold til mat. Jeg har lagt merke til at det bare er meg denne personen sier slike ting til og jeg begynner å bli veldig lei av å måtte "unnskylde" meg hver dag med at jeg ikke spiser etter h*ns pipe. Hvis jeg forklarer at jeg ikke er sulten fordi jeg spiste mye til frokost så kommer h*n med motargumenter om at kroppen må ha mat så og så ofte...

Jeg har en stillesittende jobb hvor mye av arbeidsdagen er foran skjermen.Så jeg føler ikke at jeg trenger mer næring heller. Jeg er heller ikke trøtt,slapp,sliten eller noe annet som kan tyde på at jeg ikke får i meg nok mat. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem og kveld etter og.

Nå er jeg veldig lei... dette er også en kollega som jeg jobber tett med i perioder, så jeg vil ikke lage dårlig stemning.. Men hvordan sier man egentlig ifra til sånne personer?

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

Jeg er litt usikker på hva som er det lureste å gjøre her. Enten kan du be ham klappe igjen og passe sine egne saker, eller du kan ignorere kommentarene.

Jeg spiser også når jeg er sulten, og har et avslappet forhold til mat. At kroppen må ha mat så og så ofte, stemmer ikke. Så der tar han feil.

Hva spiser vedkommende selv forresten?

[AnonymBruker]

TS

Ja, men jeg har allerede ved flere anledninger sagt " Det er sånn jeg er vandt med å spise, så kan du spise så ofte eller så sjeldent som du vil", Eller " folk er forskjellige"

h*n skal hele tida belære meg om kosthold, noe jeg føler jeg har ganske peiling på selv. Jeg vet hva kroppen min trenger og hvordan jeg skal spise. Hjemme spiser jeg veldig rent, Mye kylling/fisk og grønnsaker. Men på jobb har jeg ikke så veldig matlyst.

h*n spiser mye grønnsaker,bønner,salat. Og de gangene jeg spiser lunsj kan jeg f.eks spise 4 fiberrik med pålegg, nettopp fordi jeg ikke har noe matlyst på jobb og klarer ikke spise en svær tallerken med masse grønnsaker... da er det lettere og mer behagelig for meg å spise knekkebrød eller frukt.

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

[Calypso]

Jeg hadde kanskje begynt å vise samme interesse for kollegaens spisevaner så ville h*n fått se hvor artig det er.

[Moshyen]

Du kan bruke denne teknikken: http://www.indreverden.blogspot.no/2012/09/hvordan-si-til-partneren-at-vedkommende.html

Den fungerer fint for å få frem kjipe budskap på en allright måte.

[AnonymBruker]

TS

Å herregud. NÅ prøvde jeg å si ifra i lunsjen.

Kollega: Du spiser jo nesten ingenting!

meg: Kan ikke du slutte å bry deg med hva jeg spiser og ikke spiser?

kollega: Joda... men du er vel ENIG i at kroppen trenger mer mat enn det der?

meg: Ja, det er nettopp derfor jeg spiser en stor frokost og spiser middag når jeg kommer hjem

Kollega: Ja men du må jo spise på jobb og?

meg: Jeg må ingenting jeg.. jeg spiser når jeg er sulten, ikke etter klokka.

kollega: Jaja, gjør hva du vil , men det er ikke bra ...

åååååååå blir så sint

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her, ja... Jeg har konkurrert (og gjort det ganske ok) i bodyfitness. Jeg trener 6 ganger i uken, tung styrke og kickboxing. Jeg er godt over gjennomsnittlig interessert i trening og kosthold, har lest og studert mye om emnet, og har såpass lav fettprosent at jeg får kommentarer om hvor muskuløs og veltrent jeg er flere ganger i uken. Og likevel så skal altså spesielt en overvektig kollega legge seg opp i hvordan jeg spiser...

Jeg spiser etter periodisk faste prinsipp. Jeg inntar dagens første måltid til lunsj. Da spiser jeg salat. Eller "kaninfor", som denne kollegaen min da skal belære meg om at ikke er nok mat. Salaten inneholder både kylling, egg, cottage cheese, bønner og nøtter. Altså plenty av protein. Men neida, kommer til å visne av all kaninmaten, er IKKE bra.

Enda gøyere er det de dagene jeg kjører 24-timersfaste. Det pleier jeg gjøre én dag i uken, da fortrinnsvis lørdagen. For om jeg må forskyve treningsrytmen og ta fastedagen på en ukedag blir det jo hylekor uten like. Om jeg ikke går til lunsj med de andre, så er det fordi jeg har spiseforstyrrelse. Jeg har aldri sagt at jeg faster, jeg sier bare at jeg ikke er sulten, venter til middag, e.l, men likevel. De vet ikke at jeg ikke spiser frokost heller. Så bare det å hoppe over en lunsj er altså grunn til ramaskrik.

Jeg spiser mye til middag og kvelds. Veldig mye. Så hver gang vi har julebord eller er på jobbreise og jeg må spise disse måltidene med folk, så går jeg plutselig fra å ha anoreksia til å ha bulimi. Det er nemlig helt sykt å spise så mye til ett måltid som jeg gjør.

Det eeeer så irriterende når folk skal kommentere kostholdet mitt, når de kan se med sine egne øyne at jeg er veldig sunn og frisk og veltrent. Når de samme folkene klarer å kommentere både hvor bra trent jeg er, og så en time senere prøve å belære meg om kosthold og nærmest skal tvangsfore meg med pølser fra kantinen for jeg spiser jo bare kaninmat, så får jeg litt hjerteflimmer av irritasjon til tider.

Anonym poster: be93334641f37f41a9600ff2ec6f8f86

[Gjest BettyBoop]

TS

Å herregud. NÅ prøvde jeg å si ifra i lunsjen.

Kollega: Du spiser jo nesten ingenting!

meg: Kan ikke du slutte å bry deg med hva jeg spiser og ikke spiser?

kollega: Joda... men du er vel ENIG i at kroppen trenger mer mat enn det der?

meg: Ja, det er nettopp derfor jeg spiser en stor frokost og spiser middag når jeg kommer hjem

Kollega: Ja men du må jo spise på jobb og?

meg: Jeg må ingenting jeg.. jeg spiser når jeg er sulten, ikke etter klokka.

kollega: Jaja, gjør hva du vil , men det er ikke bra ...

åååååååå blir så sint

Anonym poster: e4de16d057a1a738bd9e9709a1f2c438

det var det jeg sa. IGNORE. Det er ingenting som er mer irriterende for en bedreviter enn når folk driter i hva de sier.

[Gjest Crow]

Åh! Det er så irriterende!

Har en kollega som elsket å kommentere lunsjen min, nærmere bestemt hva jeg hadde i den.

"Du spiser så mye av.."

"Du må virkelig like...."

Osv....

Stort sett så smilte jeg bare av det. Til slutt ble jeg så lei at jeg så henne bestemt i øynene og svarte "Ja, jeg liker det virkelig godt. Det er derfor jeg spiser det". Hørtes kanskje sur ut, men hun sluttet å legge seg opp i maten min.

[AnonymBruker]

Hmm.. Stapp fingrene inn i ørene og si høylytt "LALALALA" når vedkommende prøver å snakke om kostholdet ditt igjen.

Anonym poster: dd75f68149dc1bb166ee8cba8edc64cb

[Gjest Gjest]

Jeg tipper han er interessert i deg. Og hans kommentering av hva du spiser er et dårlig forsøk på å dra igang en samtale med deg og kanskje flørte litt.

Men han har vel bare ikke lært seg å holde tilbake, så dermed virker han belærende, istedet for spøkefull og flørtende.

[Petra75]

Vi har vel alle en sånn på jobben. Jeg sier høyt og tydelig og passe sinna at jeg bestemmer selv hva jeg spiser mens jeg ser dem direkte inn i øynene, da blir det som regel rolig.

Men hva er denne greia med at man på død og liv skal kommentere hva andre spiser, drikker eller røyker? Herregud, jeg er et voksent menneske, og styrer meg selv. Jeg trenger ingen bedrevitere som skal fortelle meg hva som er best for meg, så lenge jeg ikke har bedt om meningen deres.

Kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det

[AnonymBruker]

Kommenter hennes kosthold tilbake! Si fysj det der er ikke mye sunt. osv.

Anonym poster: d63c2fb11f1845e6dd1fec76e58ab7f3

[Frøken Smilla]

Som en over meg sier; vi har vel alle (minst) en sånn kollega. Selv er jeg så heldig at jeg er slank og "atletisk" bygget, og glad i å trene. Ingen fitness-type, det går mest i kondisjonstrening for mitt vedkommende, men det er ingen hemmelighet på jobb at jeg trener mye og går mye turer i skog og fjell på fritiden. Når man da er så (u)heldig at man i tillegg er naturlig slank, da er man visst automatisk et mål for kommentarer om mat og vekt. "Ja, du er vel en sånn som aldri skeier ut med noe, du!", "Herregud, du er så sunn at du gir oss andre dårlig samvittighet!" og andre kommentarer i samme gate er nesten hverdagskost. Altså, selv om lunsjen min stort sett består av salat eller rugbrød med egg, samt en frukt, betyr ikke det at jeg aldri spiser noe usunt. Eller at jeg ikke forsyner meg av fredagskaken hver bidige fredag betyr ikke at jeg har en spiseforstyrrelse. Og når ble det greit å kommentere vekten til normalvektige og slanke/tynne? Hvis man hadde kommentert overvektige på samme måten, ville det vel blitt personalsak før du rakk å si "kake" ...

Nei, du har min fulle støtte, TS. Presiser igjen, enda tydeligere, at vedkommende skal slutte å kommentere hva du spiser/ikke spiser, og hvis h*n fortsetter som sist, så si det igjen, høyere, gjerne med kommentaren "hører du ikke hva jeg sier??" til.

[AnonymBruker]

Overhør, IKKE svar - uansett hva personen sier, følger opp med, osv.

Anonym poster: 5373bbed32f529bd82ad6ed5dc38d716

[The Kitten]

Som en over meg sier; vi har vel alle (minst) en sånn kollega. Selv er jeg så heldig at jeg er slank og "atletisk" bygget, og glad i å trene. Ingen fitness-type, det går mest i kondisjonstrening for mitt vedkommende, men det er ingen hemmelighet på jobb at jeg trener mye og går mye turer i skog og fjell på fritiden. Når man da er så (u)heldig at man i tillegg er naturlig slank, da er man visst automatisk et mål for kommentarer om mat og vekt. "Ja, du er vel en sånn som aldri skeier ut med noe, du!", "Herregud, du er så sunn at du gir oss andre dårlig samvittighet!" og andre kommentarer i samme gate er nesten hverdagskost. Altså, selv om lunsjen min stort sett består av salat eller rugbrød med egg, samt en frukt, betyr ikke det at jeg aldri spiser noe usunt. Eller at jeg ikke forsyner meg av fredagskaken hver bidige fredag betyr ikke at jeg har en spiseforstyrrelse. Og når ble det greit å kommentere vekten til normalvektige og slanke/tynne? Hvis man hadde kommentert overvektige på samme måten, ville det vel blitt personalsak før du rakk å si "kake" ...

Nei, du har min fulle støtte, TS. Presiser igjen, enda tydeligere, at vedkommende skal slutte å kommentere hva du spiser/ikke spiser, og hvis h*n fortsetter som sist, så si det igjen, høyere, gjerne med kommentaren "hører du ikke hva jeg sier??" til.

Pluss for dette!

På jobb i dag hadde noen bakt eplekake. Jeg er ikke noe glad i kaker, med unntak av oreokake og sjokoladekake. Så jeg takket høflig nei, og da var det selvfølgelig en som kommenterte det. "Ja, det er sikkert derfor du er slank. Fordi du klarer å motstå fristelser." Vel, det skal ikke så mye til for å motstå ting jeg ikke liker.

Heldigvis merket en kollega at jeg synes kommentaren var helt på trynet, og reddet meg. "Ja, og det er derfor jeg er overvektig. Fordi jeg er alt for glad i alt som er usunt."